Høyt Blodtrykk (Hypertensjon)
- Fysiobasen
- 10. mars
- 5 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Trykk her for utregning og analyse av blodtrykk
Hypertensjon (HTN), ofte kalt høyt blodtrykk, defineres som et systolisk blodtrykk (SBP) på 130 mmHg eller høyere, og/eller et diastolisk blodtrykk (DBP) over 80 mmHg. Vedvarende blodtrykksverdier på 140/90 mmHg eller mer krever behandling, med et terapeutisk mål om 130/80 mmHg eller lavere¹.
Viktige fakta om hypertensjon
HTN er en alvorlig medisinsk tilstand som øker risikoen for hjerte-, hjerne-, nyre- og karsykdommer.
1,13 milliarder mennesker globalt har hypertensjon, hvorav to tredjedeler bor i lav- og mellominntektsland².
I 2015 hadde 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner hypertensjon.
Færre enn 1 av 5 med hypertensjon har tilstanden under kontroll.
HTN er årsaken til over 9,3 millioner dødsfall per år, noe som overgår røyking som årsak til død (ca. 8 millioner dødsfall per år)¹.
WHO har satt et globalt mål om å redusere hypertensjonsforekomsten med 25 % innen 2025 (med 2010 som referanseår)³.
Etiologi og risikofaktorer
De fleste tilfeller av hypertensjon er idiopatiske og omtales som essensiell hypertensjon. Flere faktorer kan bidra til utviklingen av denne tilstanden:
Saltinntak: Økt natriuminntak kan øke risikoen for hypertensjon. Noen individer har en genetisk disposisjon for saltfølsomhet, som påvirker blodtrykksresponsen på saltinntak⁴.
Livsstil og miljø: Dårlig søvnkvalitet, søvnapné, høyt alkoholforbruk og stress kan bidra til utviklingen av hypertensjon⁵⁻⁷.
Risikofaktorer
Disse kan deles inn i modifiserbare og ikke-modifiserbare faktorer:
Modifiserbare faktorer:
Usunt kosthold (høyt salt-, mettet fett- og transfettinntak, lavt inntak av frukt og grønnsaker)
Fysisk inaktivitet
Tobakksbruk og alkoholforbruk
Overvekt og fedme
Ikke-modifiserbare faktorer:
Familiehistorie med hypertensjon
Alder over 65 år
Samtidige sykdommer som diabetes og nyresykdom³.
Symptomer og diagnostisering
Hypertensjon kalles ofte "den stille morderen", da mange pasienter ikke opplever symptomer før det oppstår alvorlige komplikasjoner.
Mulige symptomer:
Tidlige tegn: Morgenhodepine, neseblod, uregelmessig hjerterytme, synsforstyrrelser, øresus.
Ved alvorlig hypertensjon: Tretthet, kvalme, oppkast, forvirring, angst, brystsmerter, muskelkramper.
Blodtrykk må måles regelmessig av helsepersonell for å avdekke risiko og tilknyttede tilstander³.
Måling og diagnostisering
Blodtrykket måles med sphygmomanometer og et oppblåsbart mansjett rundt overarmen. Resultatet oppgis som systolisk trykk/diastolisk trykk (mmHg).
Ambulatorisk blodtrykksmåling (24-timers måling) er gullstandarden for hypertensjonsdiagnose, da den gir mer pålitelige verdier enn enkeltstående målinger på legekontoret².
Patofysiologi
Hypertensjon utvikles gjennom flere mekanismer:
Økt natriumopptak, som fører til væskeansamling og økt blodvolum.
Forstyrrelser i renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS), som regulerer blodtrykk og væskebalanse.
Overaktivt sympatisk nervesystem, som øker perifer motstand og belastning på hjertet¹.
Behandling og forebygging
Ikke-medikamentell behandling
Livsstilsendringer er førstevalget for behandling av mild til moderat hypertensjon:
Redusere saltinntaket (< 5 g/dag)
Øke inntaket av frukt og grønnsaker
Regelmessig fysisk aktivitet
Unngå tobakksbruk og alkohol
Begrense inntaket av mettet fett og transfett
Redusere og håndtere stress
Regelmessig blodtrykkskontroll
Behandle andre medisinske tilstander som diabetes³.
Medikamentell behandling
Farmakologisk behandling baseres på pasientens alder, etnisitet og komorbiditeter. Vanlige legemiddelklasser inkluderer:
ACE-hemmere (ACEi): Hemmer RAAS og reduserer blodtrykk.
Angiotensin II-reseptorblokkere (ARBs): Blokkerer angiotensin II, en kraftig vasokonstriktor.
Diuretika (tiazider): Reduserer væskevolumet i blodbanen.
Kalsiumkanalblokkere (CCB): Hindrer kalsium i å trekke sammen blodkarene.
Betablokkere (BB): Reduserer hjertefrekvens og blodtrykk.
Behandlingsvalg tilpasses individuelt basert på komorbiditeter som nyresvikt, hjertesvikt eller cerebrovaskulær sykdom¹.
Komplikasjoner ved hypertensjon
Hypertensjon utgjør en betydelig risikofaktor for utvikling av alvorlige kardiovaskulære og organspesifikke komplikasjoner. Vedvarende høyt blodtrykk fører til strukturelle og funksjonelle endringer i blodkar og organer, og kan være dødelig dersom det ikke håndteres tilstrekkelig. Den vanligste dødsårsaken hos pasienter med hypertensjon er koronar hjertesykdom, men mange andre komplikasjoner forekommer også⁽¹⁰⁾.
Vanlige komplikasjoner inkluderer:
Koronar arteriesykdom (CAD): Høyt blodtrykk bidrar til aterosklerose og øker risikoen for hjerteinfarkt.
Hypertensiv encefalopati: Forhøyet trykk i hjernens kar kan føre til ødem og nevrologiske symptomer.
Nyresvikt: Både akutt og kronisk nyresvikt kan følge av langvarig hypertensjon, spesielt ved ubehandlet høyt trykk.
Perifer arteriesykdom: Redusert blodtilførsel til ekstremiteter, ofte med gangrelatert smerte.
Atrieflimmer: Økt trykkbelastning på hjertet kan føre til rytmeforstyrrelser.
Aortaaneurisme: Langvarig trykk øker risikoen for utposning i aorta.
Død: Vanligvis som følge av hjerteinfarkt, hjerneslag eller annen vaskulær sykdom⁽¹⁰⁾.
Resistent og refraktær hypertensjon
1. Resistent hypertensjon (RHTN)
Dette er en hypertensjon som ikke lar seg kontrollere til tross for bruk av tre ulike blodtrykksmedikamenter, inkludert:
Et langtidsvirkende kalsiumkanalblokker
En blokkering av RAAS (ACE-hemmer eller ARB)
Et diuretikum i maksimale eller tolererte doser
Viktig: Ved diagnosen må dårlig etterlevelse og hvitfrakk-effekt utelukkes.
RHTN er assosiert med høy risiko for kardiovaskulær død.
Aldosteronoverskudd er vanlig; spironolakton eller amilorid kan være effektivt tillegg til standardbehandling.
2. Refraktær hypertensjon
Dette er en mer alvorlig form, der blodtrykket forblir ukontrollert til tross for ≥5 antihypertensiva, inkludert:
Et langtidsvirkende tiazid-lignende diuretikum
En mineralokortikoidreseptor-antagonist (MR)
Hovedårsak: Overaktivitet i det sympatiske nervesystemet, i motsetning til væskeretensjon som er mer typisk for RHTN⁽¹¹⁾.
Differensialdiagnoser
Ved mistanke om sekundær hypertensjon, spesielt hos unge eller eldre, bør følgende tilstander vurderes⁽¹⁾:
Primær hyperaldosteronisme
Koarktasjon av aorta
Renal arteriestenose
Kronisk nyresykdom
Aortaklaffsykdom
Pasientopplæring og forebygging
Fysioterapeuter spiller en viktig rolle i tidlig opplæring, både hos barn og voksne, for å forebygge utvikling av hypertensjon. Forekomsten av barnehypertensjon øker som følge av fedme, og kosthold og fysisk aktivitet tidlig i livet er avgjørende⁽¹²⁾.
Medisinetterlevelse
Omtrent 50 % av pasientene tar ikke medikamentene sine slik de er foreskrevet. WHO peker på dårlig etterlevelse som den viktigste årsaken til manglende blodtrykkskontroll⁽¹³⁾.
Fysisk aktivitet som behandling
Fysisk aktivitet er dokumentert som en primær intervensjon:
Aerob trening reduserer blodtrykket med 5–7 mmHg
Anbefaling: minst 30 minutter daglig moderat aktivitet, kombinert med styrketrening 2–3 ganger i uken⁽¹⁴⁾
Andre tiltak
Avspenningsteknikker
Jacobsons progressive muskelavslapning er en veldokumentert metode for å redusere blodtrykk:
Musklene strammes og slippes, koordinert med dyp pust
Utføres liggende i 30 minutter⁽¹⁵⁾
Trening etter overgangsalder
Kvinner etter overgangsalderen har ofte økt risiko for hypertensjon. Effektive tiltak inkluderer:
Vanntrening (f.eks. gange i basseng, løping i dypt vann, strekkøvelser)
Landbaserte øvelser (f.eks. stasjonær sykling, tøyning, gange)⁽¹⁶⁾
Pusteteknikker
Langsom, kontrollert pusting har vist seg å senke systolisk blodtrykk, særlig ved isolert systolisk hypertensjon.
Kilder:
Iqbal AM, Jamal SF. Essential Hypertension. InStatPearls [Internet] 2019 Dec 1. StatPearls Publishing.Available from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539859/?report=reader
Pena-Hernandez C, Nugent K, Tuncel M. Twenty-four-hour ambulatory blood pressure monitoring. Journal of Primary Care & Community Health. 2020 Jul;11:2150132720940519.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7356999/
WHO Hypertension :https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/hypertension
GB Watch Health Trait salt sensitivity : https://www.gbhealthwatch.com/Trait-Salt-Sensitivity.php
https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0129163
WHO Hypertension Available: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/hypertension
Heart Foundation Blood Pressure Available from:https://www.heartfoundation.org.au/heart-health-education/blood-pressure-and-your-heart
Oh GC, Cho HJ. Blood pressure and heart failure. Clinical Hypertension. 2020 Dec 1;26(1):1.:https://clinicalhypertension.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40885-019-0132-x
Acelajado MC, Hughes ZH, Oparil S, Calhoun DA. Treatment of resistant and refractory hypertension. Circulation research. 2019 Mar 29;124(7):1061-70.:https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIRCRESAHA.118.312156
Misurac, J, Nichols, KR, Wilson, AC. Pharmacologic management of pediatric hypertension. Pediatric Drugs. February, 2016; 18(1), 31-43. doi:http://dx.doi.org/10.1007/s40272-015-0151-3.
Brown, MT, Bussell, JK. Medication Adherence: WHO Cares? Mayo Clinic Proceedings. April, 2011; 86(4), 304–314. http://doi.org/10.4065/mcp.2010.0575. : https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21389250/
Pescatello, LS, MacDonald, HV, Lamberti, L, Johnson, BT. Exercise for Hypertension: A Prescription Update Integrating Existing Recommendations with Emerging Research. Current Hypertension Reports. November, 2015; 17(11), 87.Available from:https://link.springer.com/article/10.1007/s11906-015-0600-y
Shinde N, Shinde KJ, Khatri SM, Hande D. Immediate effect of Jacobson's progressive muscular relaxation in hypertension. Indian Journal of Physiotherapy and Occupational Therapy. 2013 Jul 1;7(3):234.
Arca EA, Martinelli B, Martin LC, Waisberg CB, Franco RJ. Aquatic exercise is as effective as dry land training to blood pressure reduction in postmenopausal hypertensive women. Physiotherapy Research International. 2014 Jun;19(2):93-8.
