Idrettsskader i hånd og håndledd

Hånd og håndledd er spesielt utsatt for skader på grunn av den komplekse anatomiske strukturen bestående av mange små knokler, ledd, ligamenter, sener og nerver som muliggjør presise og kraftfulle bevegelser. Hos idrettsutøvere er disse strukturene kontinuerlig utsatt for høyt belastende bevegelser og akutte traumer, noe som gjør skader i dette området til noen av de vanligste i idrettsmedisinen.

Omtrent 25 % av alle idrettsrelaterte skader rammer hånd eller håndledd¹. Dersom slike skader oppdages og behandles tidlig, har de fleste utøvere gode prognoser uten varige funksjonstap. Samtidig har økt deltakelse i organisert idrett, spesielt blant ungdom og mosjonister, ført til en tydelig økning i insidensen². Feildiagnostisering eller manglende behandling i akuttfasen kan imidlertid føre til forlenget restitusjon eller varige begrensninger.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Idrettsskader i hånd og håndledd deles hovedsakelig inn i to kategorier: akutte traumer og belastningsskader.

Akutte skader

Disse oppstår vanligvis i idretter med mye kroppskontakt, som håndball, ishockey, bryting eller fotball, og inkluderer blant annet:

• Luksasjoner i finger- eller håndleddsledd

• Akutte muskelstrekk

• Ligamentskader

• Akutt seneskade

• Brudd i fingre eller håndroten

Belastningsskader (overuse)

Forekommer oftest i idretter med repeterende bevegelser som tennis, golf, turn og baseball. Typiske belastningsrelaterte tilstander inkluderer:

• Tendinopatier og tendinitter

• Stressfrakturer

• Nerveirritasjoner eller kompresjon

• Senesubluksasjon eller -ruptur

Dersom slike skader ikke identifiseres og håndteres tidlig, kan de forverres og føre til redusert ytelse og i noen tilfeller behov for kirurgisk behandling³.

Vanlige idrettsrelaterte skader i hånd og håndledd

Håndleddsskader

Håndleddsbrudd er blant de hyppigst forekommende bruddene hos idrettsutøvere. Et klassisk skadeforløp er fall på utstrakt arm, som kan gi distale radiusfrakturer².

Scaphoidfraktur

Skjer ofte ved hyperekstensjon og radialdeviasjon, typisk hos snowboardere og fotballspillere. Smerten sitter radialt og forverres ved bevegelse, men initialt kan hevelse være minimal².

Scapholunat-ligamentskade

Gir instabilitet i proksimale radielle håndledd, ofte med vage smerter og redusert funksjon. Kan overses på vanlig røntgen og krever ofte MR for påvisning.

De Quervain’s tenosynovitt

En seneskjedebetennelse i første dorsale ekstensorkompartment, typisk hos golfere, roere og unge mødre. Smerten forverres ved ulnar deviasjon og abduksjon av tommel.

Intersection syndrome

Kjennetegnes av smerte 4–8 cm proksimalt for processus styloideus radii ved radiale håndleddsbevegelser. Skyldes friksjon mellom første og andre ekstensorkompartment⁵ og forveksles ofte med De Quervain’s.

Tendinopati i flexor carpi radialis

Oppstår ved repetert fleksjon av håndleddet, typisk i volleyball eller vannpolo. Smerten følger en linje fra håndleddsfolden til andre metakarpbasis og forverres ved motstandstest.

Ulnarsidige håndleddsplager

Extensor carpi ulnaris (ECU)-dysfunksjon

Opptrer hyppig i golf, tennis, baseball og ishockey. Kan arte seg som tendinose, subluksasjon eller ruptur. Typisk presentasjon inkluderer smerte ved fleksjon, supinasjon og ulnar deviasjon, særlig hos utøvere som benytter tohåndsgrep.

Ulnar impingement

Resultat av overbelastning eller anatomisk variasjon (ulna plus variant) som fører til kompresjon mot lunatum og TFCC (triangulær fibrocartilaginøs kompleks).

TFCC-skader

Skader på den triangulære bruskstrukturen som stabiliserer distale radioulnarledd og ulnarsiden av håndleddet. Typisk hos gymnaster og tennisspillere.

Fraktur i hamulus ossis hamati (krok av hamatum)

Ofte relatert til grep rundt racket eller balltre. Gir ulnarsmerte og kan affisere ulnar nerve eller seneføring.

Skader i hånd og fingre hos idrettsutøvere

Skader i hånd og fingre er svært hyppige innen idrett og kan ha betydelige konsekvenser for prestasjon, funksjon og rehabilitering. Spesielt utsatt er idretter som involverer ball, kroppskontakt eller gjentatte kraftbelastninger på hånd og fingre. Skadeomfanget varierer fra mindre bløtdelsskader til alvorlige brudd og seneskader, og riktig initial håndtering er avgjørende for å unngå varige funksjonstap.

Ulnar kollateralligamentskade i tommel (UCL-skade)

Skade på det ulnare kollateralligamentet i metakarpofalangealleddet (MCP-leddet) i tommelen oppstår typisk ved en plutselig abduksjonskraft mot tommelen, ofte ved fall på utstrakt hånd med tommel i abduksjon. Akutt UCL-ruptur er kjent som "skiløker-tommel", mens kronisk degenerasjon kalles "gamekeeper's thumb"⁶. Disse skadene er vanlige i ski, basketball og amerikansk fotball. Ved manglende behandling kan det føre til instabilitet og funksjonstap i tommelens grepsevne².

Brudd i metakarp og falanger

Brudd i håndens skjelett står for om lag 10 % av alle brudd som presenterer seg på akuttmottak⁷. Metakarp- og fingerbrudd oppstår som regel etter fall, direkte støt eller klemskader under idrett. Slike brudd er særlig hyppige i kontaktidretter som fotball, lacrosse og hockey.

• Metakarpbrudd: Oppstår ofte ved aksial belastning med håndleddet i fleksjon. Spesielle bruddtyper som Bennett- og reverse Bennett-frakturer involverer basen av første og femte metakarp².

• Falangebrudd: Skaftbrudd i proksimale eller midtre falanger krever vurdering av akse og rotasjon. Dersom det ikke er betydelig rotasjonsfeil, angulering under 15° og forkorting under 6 mm, er konservativ behandling med buddy-taping og/eller skinne tilstrekkelig. Operativ behandling vurderes ved feilstilling eller intraartikulære brudd.

Extensor hood-ruptur og ekstensorseneskader

Traumatiske skader i ekstensorapparatet kan oppstå ved hyperfleksjon eller direkte traume, og kan gi svekket evne til å ekstendere fingerleddene. Dette inkluderer også "mallet finger", som er en avrivning av ekstensorsenen på distale falang, typisk etter direkte støt mot fingerspissen under idrett. Pasienten klarer ikke å strekke ytterste fingerledd aktivt, og tilstanden behandles som regel med immobilisering i forlenget stilling.

Fleksorseneskader og pulley-rupturer

Skader i fleksorsenesystemet, spesielt annularpulley-systemet, er hyppige hos klatrere. 15–20 % av skadene i denne gruppen er relatert til høy belastning i crimp-posisjon eller hengende stilling. Pulley-rupturer forekommer oftest i A2- eller A4-pulleyene i langfinger og ringfinger. Kraftige drag i fingrene ved overbelastning overstiger senefestets kapasitet, noe som fører til at senen "buer" ut og mister kontakt med falangen⁸.

Vurdering av skader

Ved skader i hånd og fingre skal vurdering alltid inkludere nevrologisk og vaskulær status, i tillegg til testing av sener og ligamenter. Klinisk undersøkelse av aktiv og passiv bevegelighet, smerte ved palpasjon og funksjonelle tester gir viktig informasjon. Billeddiagnostikk (røntgen, eventuelt MR eller UL) brukes for å bekrefte diagnose og utelukke fraktur eller seneskade⁹.

Behandling og rehabilitering

Behandlingstiltak avhenger av skadetype og alvorlighetsgrad. Eksempler på konservative tiltak:

• Buddy-taping for mindre falangebrudd eller leddbåndsskader

• Ortose/splint for immobilisering og beskyttelse av det skadde området

• Fysioterapi for å gjenopprette bevegelighet, styrke og stabilitet

• Medikamentell behandling med NSAIDs ved inflammatoriske tilstander

• Kirurgi vurderes ved komplekse leddbåndsrupturer, feilstilte brudd eller seneavulsjoner

Fysioterapien må være skreddersydd til idretten, med gradvis progresjon og spesifikke øvelser for håndstyrke, fingerkontroll og propriosepsjon. Dette er spesielt viktig for å unngå funksjonstap og sikre retur til idrett.

Forebygging av skader i hånd og fingre

Forebygging av hånd- og fingerrelaterte idrettsskader krever både individuell tilpasning og utstyrsvurdering:

• Bruk av riktig beskyttelsesutstyr: hansker, ortoser eller taping.

• Korrekt teknikk og ergonomi under trening og konkurranse.

• Riktig oppvarming og belastningsstyring, spesielt ved repetitiv bruk.

• Rett bruk av pause og restitusjonstid for å unngå overbelastning og tendinopati.

• Fingertaping ved tidligere skader eller som profylakse i ballidretter og kampsport.

Kilder:

1. American society for sports medicine Hand and Wrist Injuries EXPERT CONSULTANT: Dan Matt :https://www.sportsmed.org/aossmimis/STOP/Downloads/SportsTips/HandandWristInjuries.pdf

2. Avery DM, Rodner CM, Edgar CM. Sports-related wrist and hand injuries: a review. Journal of orthopaedic surgery and research. 2016 Dec;11(1):1-5.

3. Rebound Common Sports-Related Hand and Wrist Injuries :https://www.reboundmd.com/news/common-sports-related-hand-and-wrist-injuries

4. Sauvé PS, Rhee PC, Shin AY, Lindau T. Examination of the wrist: radial-sided wrist pain. Journal of Hand Surgery. 2014 Oct 1;39(10):2089-92.

5. Vuillemin V, Guerini H, Bard H, Morvan G. Stenosing tenosynovitis. Journal of ultrasound. 2012 Feb 1;15(1):20-8.

6. Patel SS, Hachadorian M, Gordon A, Nydick J, Garcia M. Thumb metacarpophalangeal joint ulnar collateral ligament: early outcomes of suture anchor repair with suture tape augmentation. Journal of Hand and Microsurgery. 2022 Jan;14(01):25-30.

7. Kamath JB, Naik DM, Bansal A. Current concepts in managing fractures of metacarpal and phalangess. Indian Journal of Plastic Surgery. 2011 May;44(02):203-11.

8. Schöffl V, Popp D, Küpper T, Schöffl I. Injury trends in rock climbers: evaluation of a case series of 911 injuries between 2009 and 2012. Wilderness & environmental medicine. 2015 Mar 1;26(1):62-7.

9. Physio Plus Fitness. Hand and Wrist Special Tests http://www.youtube.com/watch?v=lQT2zk0AkGQ

10. Trevithick B, Mellifont R, Sayers M. Wrist pain in gymnasts: Efficacy of a wrist brace to decrease wrist pain while performing gymnastics. Journal of Hand Therapy. 2020 Jul 1;33(3):354-60.