Ikke-Smittsomme sykdommer

Ikke-smittsomme sykdommer (NCD, fra engelsk Non-Communicable Diseases) er kroniske tilstander som ikke overføres mellom personer, og som ofte utvikler seg sakte og varer over lang tid. Disse sykdommene er ansvarlige for hele 71 % av alle dødsfall globalt²,³. Nesten tre fjerdedeler av alle dødsfall relatert til NCD og 82 % av de 16 millioner menneskene som dør før de fyller 70 år, skjer i lav- og mellominntektsland²,⁴. I tillegg står NCD for omtrent 48 % av det globale tapet av friske leveår, målt i sykdomsjusterte leveår (DALY – Disability Adjusted Life Years), som er høyere enn for smittsomme sykdommer og skader samlet²,⁵.

Hva er ikke-smittsomme sykdommer

NCD er en samlebetegnelse for et bredt spekter av sykdommer som ikke smitter mellom individer. De kjennetegnes av langvarig forløp, ofte med gradvis forverring over tid. Verdens helseorganisasjon (WHO) kategoriserer disse sykdommene som «Gruppe II-sykdommer», som inkluderer blant annet kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, luftveissykdommer (som KOLS og astma), nevrologiske og endokrine sykdommer, samt medfødte misdannelser og muskel- og skjelettlidelser som leddgikt⁵.

WHO identifiserer fire sykdomsgrupper som de viktigste dødsårsakene knyttet til NCD:

• Hjerte- og karsykdommer (inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag)

• Kreft

• Kroniske lungesykdommer (som KOLS og astma)

• Diabetes

Disse sykdommene fører ikke bare til høy dødelighet, men representerer også en betydelig belastning på helsevesen og samfunn. I tillegg til disse fire hovedgruppene regnes også psykiske lidelser som en sentral bidragsyter til den økonomiske byrden forbundet med NCD²,⁸.

Psykisk helse og global sykdomsbyrde

Vigo og kolleger⁸ fremhever at psykiske lidelser i mange sammenhenger er underrepresentert i beregningene av sykdomsbyrde. Fem psykiske lidelser (alvorlig depresjon, angstlidelser, schizofreni, dystymi og bipolar lidelse) var blant de 20 ledende årsakene til global sykdomsbyrde i 2013. Studien argumenterer for at psykisk helse undervurderes på grunn av fem systematiske feil i beregningsmodellene:

• Psykiatriske og nevrologiske lidelser grupperes feil

• Selvmord og selvskading kategoriseres utenfor psykisk helse

• Kroniske smertetilstander legges til muskel- og skjelettdiagnoser

• Personlighetsforstyrrelser ekskluderes fra statistikken

• Sammenhengen mellom psykisk sykdom og somatisk død overses

Risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

NCD har ofte felles risikofaktorer. WHO skiller mellom:

Modifiserbare risikofaktorer:

Disse kan endres gjennom atferd eller samfunnstiltak, og inkluderer:

• Tobakksbruk

• Usunt kosthold

• Fysisk inaktivitet

• Skadelig alkoholbruk

Ikke-modifiserbare risikofaktorer:Disse kan ikke påvirkes direkte, men har betydning for sykdomsutvikling:

• Alder

• Kjønn

• Genetisk disposisjon

• Familiehistorie

• Sosioøkonomisk status

I tillegg spiller sosiale determinanter for helse en stor rolle. Dette refererer til de forholdene vi er født, vokser opp og lever under – som utdanning, boforhold, arbeidsforhold og tilgang til helsetjenester. Slike faktorer påvirker både eksponering for risikofaktorer og evnen til å håndtere sykdom.

NCD i lav- og mellominntektsland

Rapporten Global Status Report on Noncommunicable Diseases 2010⁹ understreker at nesten 80 % av alle NCD-relaterte dødsfall skjer i lav- og mellominntektsland. Disse sykdommene rammer i særlig grad mennesker i fattigdom, noe som fører til en negativ spiral hvor sykdom bidrar til ytterligere økonomiske problemer for enkeltpersoner og familier. Globalisering, urbanisering og moderne livsstil forsterker eksponeringen for de fire sentrale risikofaktorene.

NCD er derfor ikke bare et medisinsk problem, men også et sosialt og økonomisk. Forebygging må derfor rettes mot både individ og samfunnsnivå, og må inkludere strukturelle tiltak som tilgjengelig helseinformasjon, røykelover, subsidiering av sunn mat, og tilgjengelighet til fysisk aktivitet.

Tiltak for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer

Verdens helseorganisasjon (WHO) og De forente nasjoner (FN) har etablert målet «25 innen 25», som innebærer en global målsetting om å redusere for tidlig dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med 25 % innen 2025. For å oppnå dette kreves en omfattende innsats på flere områder, inkludert håndtering av sykdomsbyrden, økonomiske konsekvenser, utbredelsen av risikofaktorer og samspillet mellom NCD og sykdommer relatert til fattigdom, som infeksjonssykdommer og underernæring¹⁰.

Den globale statusrapporten for ikke-smittsomme sykdommer fra 2014 markerer et viktig vendepunkt. Rapporten understreker at verdenssamfunnet nå har en reell mulighet til å endre utviklingen i den globale NCD-epidemien. Tiltakene bygger på Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013–2020, som skisserer politiske handlingsalternativer og gir medlemslandene et felles veikart for å oppnå ni frivillige globale mål.

Et av hovedmålene er en 25 % reduksjon i for tidlig død forårsaket av hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer. Planen fremhever også behovet for å redusere de fire felles atferdsbaserte risikofaktorene: tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig alkoholkonsum.

Fysioterapiens rolle i møte med ikke-smittsomme sykdommer

Fysioterapeuter har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge og behandle NCD, gjennom sin spesialkompetanse på bevegelse, fysisk aktivitet, helse og funksjon. Fysioterapeuter kartlegger funksjonsnedsettelser, begrensninger og bevegelsesproblemer, og utvikler målrettede tiltak for å fremme uavhengighet og helse. De hjelper mennesker i å forebygge NCD og reduserer risikofaktorer som fysisk inaktivitet og fedme – to av de viktigste drivkreftene bak NCD.

Ifølge WHO er fysisk inaktivitet en av de ledende risikofaktorene for global dødelighet, og bidrar til anslagsvis 3,2 millioner dødsfall hvert år. Regelmessig fysisk aktivitet har veldokumentert effekt på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og flere kreftformer. Her er fysioterapeuter avgjørende ressurspersoner, særlig fordi de kan tilpasse aktivitet til personer med lav funksjonsevne, overvekt, høy alder eller allerede eksisterende sykdom.

Fysioterapeuter benytter klinisk undersøkelse for å identifisere begrensninger og risikofaktorer, og utarbeider trygge og individuelt tilpassede treningsprogrammer. De gir også opplæring i hvordan pasienten kan overvåke egen respons på trening og gjenkjenne faresignaler. I lavressursmiljøer kan enkle og evidensbaserte treningsopplegg implementeres med god effekt¹¹. Dette gjør fysioterapi til et lavkostnadstiltak med høy folkehelsegevinst.

Gjennom strukturert rehabilitering og helseopplysning bidrar fysioterapi ikke bare til økt helse, men også til økt samfunnsdeltakelse, produktivitet og livskvalitet. Dette gir både helsemessige og økonomiske gevinster for individ og samfunn. Fysioterapitjenester bygger på evidens, etisk praksis og respekt for menneskets verdighet. Det bør derfor ikke herske tvil om at fysioterapeuter er en avgjørende faggruppe i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer. De er ekspertene på bevegelse, fysisk aktivitet og funksjon – og må integreres i både forebyggende og behandlende tiltak mot NCD globalt.

Kilder:

1. Noncommunicable diseases, WHO, 1 June 2018 [http://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/noncommunicable-diseases]

2. Bista B, Dhimal M, Bhattarai S, Neupane T, Xu YY, Pandey AR, Townsend N, Gyanwali P, Jha AK. Prevalence of non-communicable diseases risk factors and their determinants: Results from STEPS survey 2019, Nepal. PloS one. 2021 Jul 30;16(7):e0253605.

3. WHO. Noncommunicable diseases and their risk factors http://www.who.int/ncds/en/ accessed 15 July 2016

4. Dahal S, Sah RB, Niraula SR, Karkee R, Chakravartty A. Prevalence and determinants of non-communicable disease risk factors among adult population of Kathmandu. Plos one. 2021 Sep 8;16(9):e0257037.

5. Bloom, D.E., Cafiero, E.T., Jané-Llopis, E., Abrahams-Gessel, S., Bloom, L.R., Fathima, S., Feigl, A.B., Gaziano, T., Mowafi, M., Pandya, A., Prettner, K., Rosenberg, L., Seligman, B., Stein, A.Z., & Weinstein, C. (2011). The Global Economic Burden of Noncommunicable Diseases. Geneva: World Economic Forum

6. World Health Organization. (WHO 2005a). Preventing chronic diseases: a vital investment. WHO global report. Geneva: World Health Organization.

7. Budreviciute A, Damiati S, Sabir DK, Onder K, Schuller-Goetzburg P, Plakys G, Katileviciute A, Khoja S, Kodzius R. Management and prevention strategies for non-communicable diseases (NCDs) and their risk factors. Frontiers in public health. 2020:788.

8. Vigo D, Thornicroft G, Atun R. Estimating the true global burden of mental illness. The Lancet Psychiatry. 2016 Feb 29;3(2):171-8.

9. Alwan A. Global status report on noncommunicable diseases 2010. World Health Organization; 2011.

10. Hunter DJ, Reddy KS. Noncommunicable diseases. New England Journal of Medicine. 2013 Oct 3;369(14):1336-43.

11. Heine M, Lupton-Smith A, Pakosh M, Grace SL, Derman W, Hanekom SD. Exercise-based rehabilitation for major non-communicable diseases in low-resource settings: a scoping review. BMJ Global Health. 2019 Nov 1;4(6).