Influensa

Influensa er en smittsom virussykdom som rammer øvre og nedre luftveier. De vanligste symptomene inkluderer rennende nese, høy feber, hoste og sår hals¹. Årsaken er ulike varianter av influensavirus, hvor noen infiserer mennesker, mens andre er arts-spesifikke og kun finnes hos dyr. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at sesonginfluensa årlig fører til mellom 290 000 og 650 000 dødsfall som følge av luftveissykdom alene¹.

Influensavirus overføres hovedsakelig via dråpesmitte fra munnen og luftveiene når en smittet person hoster, snakker eller nyser. Det kan også smitte indirekte via kontakt med forurensede overflater og deretter berøring av øyne eller nese. Et viktig trekk ved influensa er at man kan være smittsom allerede før symptomene oppstår, og opptil 5 til 7 dager etter infeksjonens start. Hos friske individer varer sykdommen vanligvis i noen dager og gir full restitusjon, men komplikasjoner som lungebetennelse og død er hyppigere hos risikogrupper som små barn, eldre, gravide og personer med svekket immunforsvar¹.

Epidemier og pandemier

Influensa sprer seg raskt og effektivt under sesongbetingede epidemier, som i tempererte strøk forekommer hver høst og vinter. Epidemiene påvirker både barn og voksne, men kan variere i alvorlighetsgrad mellom sesonger og aldersgrupper². En pandemi oppstår når et nytt influensavirus, uten eksisterende immunitet i befolkningen, får evne til vedvarende menneske-til-menneske-smitte. På grunn av global reisevirksomhet kan slike virus spres raskt over hele verden, før helsemyndigheter rekker å sette inn tiltak³.

H1N1-influensaviruset var årsaken til spanskesyken, som regnes som en av de mest dødelige pandemiene i moderne historie. Ifølge CDC ble omtrent 500 millioner mennesker – en tredjedel av verdens befolkning – smittet, og mellom 50 og 100 millioner mennesker døde⁴,⁵.

Etiologi og virusklassifisering

Det finnes fire hovedtyper influensavirus: A, B, C og D. Virusene har overflateproteiner (reseptorer) som bestemmer hvilke arter de kan infisere⁶.

• Influensa A: Har flere undertyper basert på kombinasjonen av hemagglutinin (H) og neuraminidase (N) proteiner på overflaten. Totalt finnes det 18 H-subtyper og 11 N-subtyper. Kjente kombinasjoner inkluderer H1N1 og H3N2².

• Influensa B: Deles ikke inn i undertyper, men i to hovedlinjer: B/Yamagata og B/Victoria.

• Influensa C: Gir som regel milde symptomer og er ikke av betydning for folkehelsen.

• Influensa D: Forekommer hos storfe og er ikke kjent for å infisere mennesker¹,⁶.

Epidemiologi

Influensa kan ramme personer i alle aldersgrupper, men noen grupper har høyere risiko for alvorlig sykdom eller komplikasjoner. Dette gjelder blant annet:

• Gravide

• Barn under 5 år (spesielt under 59 måneder)

• Eldre

• Personer med kroniske sykdommer (f.eks. hjerte-, lunge-, nyre-, metabolsk-, nevrologisk-, lever- eller blodsykdom)

• Immunsupprimerte personer (som ved HIV/AIDS, kreftbehandling, bruk av immundempende legemidler)

• Helsearbeidere, som har økt risiko for eksponering og kan smitte videre til sårbare pasienter

Influensa sprer seg lett, spesielt i tett befolkede miljøer som skoler, sykehjem og helseinstitusjoner. I tempererte klima opptrer influensa hovedsakelig i vinterhalvåret, mens det i tropiske strøk kan forekomme hele året, ofte med uforutsigbare utbrudd. Inkubasjonstiden – tiden fra smitte til symptomstart – er som regel 2 dager, men varierer fra 1 til 4 dager¹.

Patofysiologi

Influensa er en akutt infeksjon som angriper øvre luftveier og forårsaker inflammasjon i luftveistrakt og trakea. Hos friske individer er sykdommen selvbegrensende og varer typisk i 7 til 10 dager. De akutte symptomene skyldes hovedsakelig kroppens immunrespons og produksjon av interferoner, som gir klassiske influensasymptomer som høy feber, rennende nese (coryza) og kroppssmerter.

Hos risikopasienter kan influensa føre til alvorlige komplikasjoner som:

• Primær viral pneumoni

• Sekundær bakteriell lungebetennelse

• Hemorragisk bronkitt

• Respiratorisk svikt og død

Disse komplikasjonene kan utvikle seg raskt – i noen tilfeller innen 48 timer etter symptomstart². Virusets replikasjon begynner i øvre og nedre luftveier umiddelbart etter smitte, med en topp i virusmengde rundt 48 timer etter inokulasjon.

Tegn, symptomer, behandling og forebygging av influensa

Sesonginfluensa er en akutt virusinfeksjon som kjennetegnes av plutselig symptomdebut. Vanlige symptomer inkluderer høy feber, tørrhoste, sår hals, hodepine, ledd- og muskelsmerter, rennende nese og sterk sykdomsfølelse (malaise)¹. Hosten kan være vedvarende og kan vare i to uker eller mer. De fleste friske personer blir friske i løpet av én uke uten behov for medisinsk behandling. Likevel kan influensa forårsake alvorlig sykdom eller død, spesielt hos personer i risikogrupper.

Alvorlighetsgraden varierer fra milde symptomer til livstruende komplikasjoner, inkludert behov for sykehusinnleggelse. Årlig anslås det globalt mellom 3 og 5 millioner tilfeller med alvorlig sykdom, samt 290 000 til 650 000 dødsfall relatert til luftveisinfeksjoner¹. I industrialiserte land er det særlig personer over 65 år som rammes av influensarelaterte dødsfall. I utviklingsland antas det at opptil 99 % av influensadødsfall hos barn under fem år skyldes nedre luftveisinfeksjoner¹.

Utbrudd av influensa gir høy fraværsprosent i skole og arbeidsliv og kan overbelaste helsetjenesten i toppsesong.

Behandling av influensa

Mild influensa krever som regel ingen spesifikk medisinsk behandling. Symptomlindrende tiltak inkluderer:

• Sengeleie og tilstrekkelig hvile

• Rikelig væskeinntak, spesielt vann

• Febernedsettende og smertestillende som paracetamol

• Eventuelt slimhinneavsvellende medikamenter ved nesetetthet

Ved alvorlig sykdom kan innleggelse på sykehus være nødvendig, spesielt for personer med underliggende sykdommer. I slike tilfeller kan influensa være dødelig, selv ved optimal behandling².

Antivirale legemidler, som neuraminidasehemmere, kan brukes både forebyggende og terapeutisk, særlig i institusjoner med utbrudd. Disse virker mot både influensa A og B, mens adamantaner kun er effektive mot influensa A. Forekomsten av resistens har vært lav i nyere sesonger², men influensavirus har høy mutasjonsevne, og resistens kan utvikles raskt.

Antibiotika har ingen effekt på influensa, da dette er en virusinfeksjon. Overforbruk av antibiotika ved virusinfeksjoner øker risikoen for antibiotikaresistens⁶.

Prognose og komplikasjoner

Influensa gir betydelig sykdomsbyrde. Mange må holde seg hjemme fra arbeid eller skole, og infeksjonen kan i enkelte tilfeller føre til død – særlig blant barn, eldre og personer med kroniske sykdommer. Vanligvis vil infeksjonen redusere livskvalitet og funksjonsnivå i én til to uker hver sesong².

Mulige komplikasjoner inkluderer:

• Sekundær bakteriell lungebetennelse

• Akutt respiratorisk distress-syndrom (ARDS)

• Myositt (muskelbetennelse)

• Myokarditt (hjertebetennelse)

• Multiorgansvikt²

Forebygging

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket mot influensa. Årlig vaksine beskytter mot aktuelle influensastammer, som endres fra år til år grunnet virusets raske mutasjoner⁶. Selv ved mindre samsvar mellom vaksine og sirkulerende stammer, gir vaksinen beskyttelse og reduserer alvorlighetsgraden ved infeksjon.

Hos eldre kan vaksinen være mindre effektiv i å forhindre sykdom, men den reduserer risikoen for alvorlige komplikasjoner og død. Vaksinasjon er særlig viktig for personer i risikogrupper og for personer som er i nærkontakt med sårbare pasienter.

WHO anbefaler årlig influensavaksine for:

• Gravide i alle trimester

• Barn mellom 6 måneder og 5 år

• Eldre over 65 år

• Personer med kroniske medisinske tilstander

• Helsepersonell¹

Zoonotisk influensa (fugle- og svineinfluensa)

Mennesker kan smittes av zoonotiske influensavirus fra fugl eller gris, for eksempel A(H5N1), A(H7N9), A(H9N2), A(H1N2) og A(H3N2). Et kjent eksempel er H1N1-pandemien i 2009 – populært kalt "svineinfluensa". I løpet av det første året antas det at mellom 151 700 og 575 400 mennesker døde av H1N1-viruset globalt. Uvanlig nok rammet dødeligheten primært personer under 65 år, i motsetning til vanlige influensasesonger hvor 70–90 % av dødsfall forekommer hos eldre⁵.

Smitte skjer hovedsakelig gjennom direkte kontakt med infiserte dyr eller forurensede miljøer. Per i dag har ikke disse virusene evne til vedvarende smitte mellom mennesker. Likevel kan sykdomsforløpet hos smittede individer variere fra mild øvre luftveisinfeksjon til alvorlig lungebetennelse, sepsis, ARDS og død³,⁴.

Kilder:

1. WHO Flu :https://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/influenza-(seasonal)

2. Boktor SW, Hafner JW. Influenza [Internet]. StatPearls.21.11.2020 :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459363/

3. WHO Influenza (Avian and other zoonotic) ;https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/influenza-(avian-and-other-zoonotic)

4. Radiopedia H1N1 influenza :https://radiopaedia.org/articles/h1n1-influenza

5. The Weather Channel Flu epidemics :https://weather.com/health/cold-flu/news/2020-01-31-5-worst-flu-outbreaks-in-recent-history

6. Australian Govt. Flu ;https://www.health.gov.au/health-topics/flu-influenza

7. hemagglutination :https://www.merriam-webster.com/dictionary/hemagglutination