Kardiovaskulær sykdom

Kardiovaskulær sykdom (CVD) er en samlebetegnelse på flere ulike tilstander som rammer hjertet og blodårene. Disse inkluderer fire hovedgrupper: koronar hjertesykdom (CAD), cerebrovaskulær sykdom (slag og TIA), perifer arteriesykdom (PAD) og aorta-aterosklerose som omfatter både thorakale og abdominale aortaaneurismer¹. Koronar hjertesykdom alene står for en betydelig andel av sykdomstilfellene, og kan føre til angina, hjerteinfarkt og hjertesvikt som følge av redusert blodforsyning til hjertemuskelen.

Forekomsten av kardiovaskulær sykdom er høy globalt, og CVD er i dag den ledende dødsårsaken i verden. De fleste tilfeller skyldes aterosklerose – en prosess der fett, kolesterol og betennelsesceller bygger seg opp i blodåreveggen og skaper innsnevring eller blokkering. Dette kan hindre blodtilførsel til hjerte, hjerne eller ekstremiteter, og resultere i akutte hendelser som hjerteinfarkt eller hjerneslag. Tiltak rettet mot å forebygge eller bremse utviklingen av aterosklerose er derfor avgjørende i primærforebygging av CVD¹.

Livsstilsendringer og reduksjon av risikofaktorer har stor betydning. Atferdsmessige risikofaktorer som fysisk inaktivitet, røyking og usunt kosthold forklarer omtrent 80 % av den globale byrden av CVD².

Epidemiologi

Kardiovaskulære sykdommer fører årlig til rundt 17,9 millioner dødsfall globalt, noe som tilsvarer 32 % av alle dødsfall. Av disse skyldes 85 % enten hjerteinfarkt eller hjerneslag⁴. Mer enn tre fjerdedeler av disse dødsfallene forekommer i lav- og mellominntektsland. I tillegg er 38 % av alle for tidlige dødsfall (før fylte 70 år) på grunn av ikke-smittsomme sykdommer relatert til CVD⁴. Dette illustrerer den enorme helsebyrden som følger av slike sykdommer, og behovet for tidlig innsats og forebygging.

Hva inngår i kardiovaskulær sykdom?

Kardiovaskulære sykdommer omfatter et bredt spekter av tilstander, inkludert:

• Koronar hjertesykdom (CAD)

• Hjerneslag og TIA

• Perifer arteriesykdom (PAD)

• Reumatisk hjertesykdom

• Medfødt hjertesykdom

• Dyp venetrombose (DVT)

• Lungeemboli

Av disse er det hjerteinfarkt og hjerneslag som dominerer, og som utgjør flertallet av dødsfallene. Den underliggende årsaken er som regel en blokkering som hindrer blodstrøm, som oftest forårsaket av aterosklerose⁵.

Hvem er i risikosonen?

Modifiserbare risikofaktorer⁶ inkluderer:

• Usunt kosthold

• Fysisk inaktivitet

• Røyking

• Overdreven alkoholinntak

Disse faktorene kan føre til forhøyet blodtrykk, ugunstig lipidprofil, insulinresistens og overvekt.

Ikke-modifiserbare risikofaktorer⁶ inkluderer:

• Arv og genetisk predisposisjon

• Alder

• Kjønn (menn har høyere risiko enn kvinner før overgangsalder)

• Etnisitet

• Sosioøkonomisk status

Symptomer på CVD

Ofte er det første symptomet på underliggende kardiovaskulær sykdom et hjerteinfarkt eller slag. Typiske symptomer ved hjerteinfarkt kan være:

• Smerter eller trykk i brystet

• Ubehag i armer, skuldre, kjeve, rygg eller mage

• Kortpustethet

• Kvalme, svimmelhet, blekhet eller kaldsvette

Symptomer på hjerneslag inkluderer:

• Ensidig svakhet i ansikt, arm eller bein

• Talevansker eller forvirring

• Synsforstyrrelser

• Svimmelhet og balanseproblemer

• Hodepine og bevissthetstap

Fysioterapeutens rolle

Fysioterapeuter spiller en sentral rolle i hjerterehabilitering, som er en strukturert og evidensbasert tilnærming til behandling av pasienter etter kardiovaskulære hendelser. Hjerterehabiliteringsprogrammer består av fysisk trening, undervisning og psykologisk støtte, og har vist å redusere både sykehusinnleggelser, dødelighet og forbedre livskvalitet⁷.

Aerob fysisk aktivitet med en intensitet på over 40 % av maksimal aerob kapasitet er assosiert med redusert risiko for utvikling og progresjon av CVD⁸. For hvert økte metabolsk ekvivalent (MET) i aerob kapasitet, reduseres risikoen for for tidlig død med 8–17 %⁹.

Aerob trening forbedrer både maksimal hjertefrekvens, slagvolum og sirkulasjon. I tillegg kan det gi bedre lipidprofil og redusert systemisk inflammasjon. Kondisjonstrening som gange, roing eller jogging kombinert med styrketrening er vist å være effektivt for å forebygge koronar hjertesykdom¹⁰.

Kilder:

1. Jan A. Cardiovascular Disease. May 2020. from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK535419/

2. Bloom, D.E., Cafiero, E.T., Jané-Llopis, E., Abrahams-Gessel, S., Bloom, L.R., Fathima, S., Feigl, A.B., Gaziano, T., Mowafi, M., Pandya, A., Prettner, K., Rosenberg, L., Seligman, B., Stein, A.Z., & Weinstein, C. (2011). The Global Economic Burden of Noncommunicable Diseases. Geneva: World Economic Forum

3. Victor Chang Cardiac Research Institute. What is cardiovascular disease?: https://www.youtube.com/watch?v=h413NHcx7eo

4. WHO CVD : https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/cardiovascular-diseases-(cvds)

5. https://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/cardiovascular-diseases-(cvds)

6. https://www.world-heart-federation.org/resources/risk-factors/

7. British Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. The BACPR Standards and Core Components for Cardiovascular Disease Prevention and Rehabilitation 2nd Edition. London : British Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation;2012.

8. Farrell SW, Kampert JB, Kohl HW 3rd, et al. Influences of cardiorespiratory fitness levels and other predictors on cardiovascular disease mortality in men. Med Sci Sports Exer 1998;30:899905.

9. Kavanagh T, Mertens DJ, Hamm LF, et al . Prediction of Long-Term Prognosis in 12169 Men Referred for Cardiac Rehabilitation. Circulation 2002;106:666-671.

10. Dr Marilyn Moffat, President of the WCPT. How physical therapists fight non-communicable disease throughout the lifespan. 2011