top of page

Koronaviruser

Koronavirus er en familie av RNA-virus kjent for å forårsake sykdom hos både pattedyr og fugler. Hos mennesker smitter de primært via dråpesmitte fra luftveiene. Disse virusene ble først identifisert på 1960-tallet og ble ansett som lite klinisk viktige frem til 2000-tallet, da alvorlige varianter som SARS-CoV og MERS-CoV dukket opp[1][2].

Corona Virus

Epidemiologisk bakteppe

Før 2000-tallet ble koronavirus sett på som "bakvannet av virologien" fordi de typisk kun forårsaket milde forkjølelsessymptomer hos mennesker. Dette endret seg dramatisk med utbruddet av:

  • SARS-CoV (2002-2003): Antatt opprinnelse fra flaggermus, med mellomvert i sibetkatter[1].

  • MERS-CoV (2012): Også med flaggermus som reservoar, men med dromedarer som mellomvert[1].

  • SARS-CoV-2 (2019): Antatt zoonotisk opprinnelse, trolig med flaggermus som primær kilde.

Totalt er det nå identifisert syv humane koronavirus, hvorav fire har sirkulert lenge i befolkningen (hCoV-229E, hCoV-OC43, hCoV-NL63, hCoV-HKU1), mens tre har høy dødelighet (SARS-CoV, MERS-CoV og SARS-CoV-2)[2].


Taksonomi

Ifølge International Committee for the Taxonomy of Viruses finnes det mer enn 40 kjente koronavirus. Disse fordeles på fire genus:

  • Alphacoronavirus og Betacoronavirus: Infiserer pattedyr, inkludert mennesker, flaggermus, svin og katter.

  • Gammacoronavirus: Primært fugler (f.eks. fjærfe).

  • Deltacoronavirus: Både fugler og enkelte pattedyr[3].


Smittemekanismer

Kvinne med maske

Alle koronavirus er zoonotiske; de starter i dyr og hopper deretter over til mennesker gjennom mutasjoner, rekombinasjon og tilpasning. Denne zoonotiske overgangen forklarer hvorfor nye varianter kan dukke opp relativt uforutsigbart[2].


Symptomer hos mennesker

Symptombildet varierer fra asymptomatisk infeksjon til alvorlig sykdom:

  • Milde former: Forkjølelseslignende symptomer (rennende nese, sår hals, hoste).

  • Alvorlige former: Feber, pustevansker, hoste, brystsmerter og i noen tilfeller ARDS (akutt respiratorisk distressyndrom).

Merk at personer uten symptomer likevel kan være smittsomme.


Koronavirus hos dyr

Koronavirus finnes også hos dyr:

  • Infeksiøs bronkittvirus (IBV): Rammer fjærfe og er økonomisk betydelig.

  • Bovint koronavirus: Vanlig i kvegnæringen og vaksineres rutinemessig.

  • Porcin epidemi-diarrévirus (PEDV): Hyppige genetiske endringer gjør det vanskelig å kontrollere til tross for flere vaksineforsøk[4].

Dyre- og fuglevirus utvikler seg kontinuerlig og forårsaker nye sykdommer, men deres betydning for menneskehelse ble først tydelig med SARS-epidemien i 2003[5].


Vaksine

Vaksineutfordringer

Utviklingen av effektive vaksiner har vist seg utfordrende. Hovedårsaker inkluderer:

  • Hyppige genetiske endringer i virusets spike-glykoprotein, som er et sentralt mål for immunrespons.

  • Kortvarig immunitet etter vaksinasjon[4].

Dette har gjort det vanskelig å utvikle bredt beskyttende vaksiner – selv for IBV i fjærfe, der man har vaksinert i flere tiår uten å oppnå full beskyttelse.


Historisk perspektiv

Forskere i Belgia (2005) foreslo at hCoV-OC43, en av dagens forkjølelsesvirus, kan ha hoppet fra kyr til mennesker rundt 1890. De antydet at dette kunne være årsaken til pandemien som ble tilskrevet influensa i 1889-1890[2]. Dette reiser spørsmål om hvordan et dødelig virus kan bli til et harmløst forkjølelsesvirus gjennom naturlig tilpasning – et nøkkeltema i forståelsen av flokkimmunitet.

Oppsummering

Koronavirusfamilien omfatter både dyre- og menneskevirus, med betydelig genetisk variasjon og zoonotisk potensial. Den betydelige rollen til SARS-CoV, MERS-CoV og SARS-CoV-2 i nyere pandemier har understreket behovet for overvåkning av både dyre- og menneskevirus, samt videre forskning på vaksiner og antivirale midler.



Kilder:

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page