Kreft i skjoldbruskkjertelen (Thyroideakreft)

Kreft i skjoldbruskkjertelen (thyroideakreft) er en ondartet svulst som oppstår fra kjertelens egne parenkymceller. Sykdommen kan arte seg svært forskjellig fra person til person – fra lavgradige svulster med langsom vekst og god prognose, til aggressive varianter med høy dødelighet¹.

Forekomsten av thyroideakreft har økt jevnt globalt, men dødeligheten har holdt seg relativt stabil. Denne økningen skyldes trolig forbedret bildediagnostikk, som oppdager flere små og asymptomatiske tilfeller².

Typer skjoldbruskkjertelkreft

Det finnes flere histologiske typer thyroideakreft, som varierer i aggressivitet og prognose:

• Papillær thyroideakreft (ca. 70–80 %):Den vanligste formen. Utgår fra follikkelcellene i skjoldbruskkjertelen. Vokser som regel langsomt og har god prognose ved tidlig behandling.

• Follikulær thyroideakreft (ca. 15–20 %):Også avledet fra follikkelcellene, men kan være noe mer aggressiv enn papillær type. Hürthle-cellekarsinom er en sjeldnere og mer kompleks undertype innen denne gruppen.

• Medullær thyroideakreft (ca. 4 %):Utgår fra parafollikulære C-celler som produserer kalsitonin. Kan forekomme sporadisk eller være arvelig og assosiert med multiple endokrine neoplasi-syndrom (MEN).

• Anaplastisk thyroideakreft (ca. 1 %):En sjelden, men ekstremt aggressiv kreftform som ofte utvikler seg fra eksisterende papillær eller follikulær kreft. Vanligst hos personer over 60 år og har svært dårlig prognose².

Epidemiologi

Thyroideakreft utgjør 1–4 % av alle kreftformer og er den femte vanligste kreftformen hos kvinner i USA³. Kvinner rammes rundt tre ganger så ofte som menn. Kreftformen diagnostiseres ofte tidligere enn andre voksenkreftformer – nær 70 % av tilfellene oppdages hos personer under 55 år, og rundt 2 % av tilfellene sees hos barn og ungdom.

• Økt forekomst de siste tiårene gjelder begge kjønn og alle etnisiteter, og henger sterkt sammen med økt bruk av ultralyd og annen bildediagnostikk.

• Til tross for økt forekomst, er dødsraten lav, spesielt ved papillær og follikulær type³.

Etiologi

Den eksakte årsaken til skjoldbruskkjertelkreft er fortsatt ukjent, men flere risikofaktorer er identifisert⁴:

• Stråleeksponering: Høye doser ioniserende stråling, særlig i barndommen, er en veldokumentert risikofaktor. Tidligere behandling med stråling mot halsregionen (f.eks. ved Hodgkins sykdom eller brystkreft) øker risikoen betydelig.

• Radioaktivt jod: Eksponering for radioaktivt jod, slik som ved kjernekraftulykker (f.eks. Tsjernobyl 1986 og Fukushima 2011), har vært knyttet til økt insidens av thyroideakreft.

• Arv: Familiær forekomst øker risikoen, spesielt ved medullær thyroideakreft som kan være ledd i genetiske syndromer (MEN 2A og 2B).

• Alder: Risikoen øker med alderen.

• Kjønn: Kvinner er overrepresentert, muligens grunnet hormonelle faktorer.

• Andre faktorer: Mens vanlige røntgenundersøkelser (som tannrøntgen eller rutinemessige thoraxbilder) ikke er påvist å øke risiko, kan gjentatt høydoseeksponering i medisinsk behandling være betydelig mer relevant.

Kjennetegn og klinisk presentasjon

Thyroideakreft gir som oftest ingen symptomer i tidlige stadier, og mange pasienter oppdager først en kul eller knute i halsregionen – enten ved en tilfeldighet, under selvundersøkelse, eller når legen merker den under en rutineundersøkelse. Slike knuter oppdages også av pasienter som kjenner en uvanlig oppfylling når de f.eks. tar på seg et kjede, knepper igjen en skjorte eller ser seg i speilet⁴.

I enkelte tilfeller kan svulsten gi symptomer:

• Smerter i kjeve, hals eller øre

• Heshet eller endringer i stemmen, dersom kreften påvirker stemmebåndsnerven

• Svelgevansker eller pustebesvær ved større tumorer som trykker på luftveiene

• En følelse av irritasjon eller «kiling» i halsen

Disse symptomene skyldes som regel lokal vekst eller trykk fra svulsten, og forekommer typisk ved mer fremskreden sykdom.

Systemisk spredning

Thyroideakreft kan spre seg utenfor halsområdet, og de vanligste metastasestedene er:

• Lunger

• Lever

• Skjelettet⁵

Spredning forekommer sjeldnere ved papillær og follikulær kreft, men ses oftere ved anaplastisk og medullær type.

Diagnostiske tester

Diagnostisering av skjoldbruskkjertelkreft baseres i stor grad på en kombinasjon av bildediagnostikk og vevsprøver⁴:

• Finnålsaspirasjonsbiopsi (FNA): Den mest brukte metoden for å evaluere en knute i skjoldbruskkjertelen. En tynn nål settes inn i knuten og celler trekkes ut for mikroskopisk analyse. Dette kan gjøres poliklinisk og er minimalt invasivt. I noen tilfeller utføres biopsi etter kirurgisk fjerning av hele eller deler av kjertelen.

• Ultralyd av halsen: Gir viktig informasjon om størrelse, form, konsistens og blodstrøm i og rundt knuten. Kan skille mellom væskefylte og solide knuter.

• Blodprøver: Måling av tyreoideahormoner (TSH, T3, T4) og kalsitonin (spesielt ved mistanke om medullær kreft). Thyreoglobulin kan benyttes som tumormarkør ved oppfølging etter behandling.

• CT eller PET-CT: Benyttes for å kartlegge eventuell spredning og vurdere tumorens utbredelse. PET benytter glukoseopptak for å synliggjøre aktivt vev og metastaser.

Stadieinndeling

Kreftstadiet beskriver hvor langt sykdommen har utviklet seg. Ved thyroideakreft benyttes vanligvis TNM-systemet, som vurderer:

• T (tumor): Størrelse og hvorvidt svulsten er begrenset til kjertelen eller vokser inn i nærliggende strukturer.

• N (nodus): Om det er spredning til regionale lymfeknuter.

• M (metastase): Forekomst av fjernmetastaser (f.eks. til lunger, lever eller bein)².

Fullverdig stadieinndeling er ofte først mulig etter kirurgi og histopatologisk undersøkelse.

Medisinsk behandling

Behandlingen av kreft i skjoldbruskkjertelen (thyroideakreft) avhenger av type, stadium og utbredelse av sykdommen. Det finnes flere etablerte behandlingsformer, og noen pasienter kan også være aktuelle for deltakelse i kliniske studier. Følgende fem behandlingstyper brukes som standard⁶:

Kirurgi

Kirurgi er den mest brukte og vanligvis første behandlingslinje:

• Lobektomi: Fjerning av den ene lappen i skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er lokalisert.

• Nesten-total tyreoidektomi: Fjerning av nesten hele skjoldbruskkjertelen.

• Total tyreoidektomi: Fullstendig fjerning av kjertelen.

• Lymfeknutedisseksjon (lymfadenektomi): Fjerning av kreftinfiltrerte lymfeknuter i halsregionen.

  
  

Strålebehandling

• Radioaktivt jod (RAI) brukes primært ved papillær og follikulær kreft. Jod tas oralt og samles kun opp i vev fra skjoldbruskkjertelen, inkludert kreftceller. På denne måten blir disse ødelagt uten at annet vev skades.

• Ekstern strålebehandling med høyenergi røntgenstråler brukes i mer avanserte eller aggressive tilfeller.

Cellegift (kjemoterapi)

Brukes sjeldnere ved thyroideakreft, og da hovedsakelig ved anaplastisk type. Medisinene gis som injeksjon eller tabletter og hemmer vekst og deling av kreftceller.

Tyreoideahormonbehandling

Etter kirurgisk fjerning av kjertelen gis hormonbehandling for å:

• Erstatte det naturlige hormonet skjoldbruskkjertelen normalt produserer.

• Undertrykke TSH (tyreoideastimulerende hormon), som kan stimulere gjenværende kreftceller til vekst.

Målrettet behandling

• Målrettet terapi bruker legemidler som angriper spesifikke vekstsignaler i kreftcellene.

• Vandetanib, en tyrosinkinasehemmer (TKI), er godkjent for medullær thyroideakreft og blokkerer signaler kreftcellene trenger for å vokse.

Pasienter bør vurderes for kliniske studier ved spesialiserte senter for å få tilgang på nye behandlingsalternativer.

Fysioterapi

Fysioterapi er en viktig del av tverrfaglig oppfølging for pasienter med thyroideakreft, både under og etter behandling. Studier viser at trening er trygt og gjennomførbart selv under aktiv kreftbehandling⁷.

Etter kirurgi (tyreoidektomi) kan pasienten oppleve:

• Redusert bevegelighet i nakken

• Økt forekomst av triggerpunkter og muskelspenninger i nakke- og skulderregion⁸

Fysioterapitiltak inkluderer⁷,⁹:

• Treningsprogram for å bedre bevegelighet, styrke og utholdenhet

• Massasje for å redusere stress, smerte og arrvev

• Utholdenhetstrening for å forbedre fysisk kapasitet og toleranse for cellegift og stråling

• Funksjonell trening for å opprettholde uavhengighet i daglige aktiviteter

• Balansetrening og gangtrening for å redusere fallrisiko

Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til:

• Å opprettholde fysiske evner og muskelstyrke

• Bedre balanse og redusert risiko for osteoporose og hjerte- og karsykdom

• Redusert risiko for blodpropp

• Bedre selvfølelse og mindre angst og depresjon

• Redusert kvalme og utmattelse

• Vektreduksjon og forbedret livskvalitet

• Økt sosial deltakelse

En individuelt tilpasset plan utvikles i samråd med pasienten, med hensyn til energinivå, bivirkninger og eventuelle postoperative restriksjoner.

Kilder:

1. Lee K, Anastasopoulou C, Chandran C, Cassaro S. Thyroid Cancer. StatPearls [Internet]. 2021 May 3.:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459299/

2. Better health Channel Thyroid Cancer : https://www.betterhealth.vic.gov.au/health/conditionsandtreatments/thyroid-cancer

3. American Cancer Society. Thyroid Cancer. http://www.cancer.org/acs/groups/cid/documents/webcontent/003144-pdf.pdf. Updated March 20, 2014.

4. American Thyroid Association. Thyroid Cancer. http://www.thyroid.org/cancer-of-the-thyroid-gland/. .

5. National Cancer Institute. Metastatic Cancer. http://www.cancer.gov/cancertopics/factsheet/Sites-Types/metastatic.

6. National Cancer Institute. Thyroid Cancer. http://www.cancer.gov/cancertopics/types/thyroid. .

7. American Society of Clinical Oncology. Thyroid Cancer. http://www.cancer.net/cancer-types/thyroid-cancer.

8. Rodríguez‐Torres J, López‐López L, Cabrera‐Martos I, Torres‐Sánchez I, Ortíz‐Rubio A, Valenza MC. Musculoskeletal neck disorders in thyroid cancer patients after thyroidectomy. European journal of cancer care. 2019 Jul;28(4):e13053.

9. American Cancer Society. How is Thyroid Cancer Staged?http://www.cancer.org/cancer/thyroidcancer/detailedguide/thyroid-cancer-staging.