Kronisk leggsår

Kronisk legg sår defineres som et sår på huden under kneet som varer i mer enn seks uker og som ikke viser noen tendens til tilheling etter tre måneder. Kroniske leggsår er et vanlig problem blant voksne og gir betydelig smerte og sosial belastning.

Tilstanden rammer omtrent 1 % av den voksne befolkningen, og forekomsten øker til 3,6 % hos personer over 65 år. Sykdommen fører til nedsatt livskvalitet, funksjonstap og ofte sosial isolasjon. De vanligste årsakene til kroniske leggsår er venøs insuffisiens (70 %), arteriell sykdom (10 %) og nevropati, mens blandingsår utgjør ca. 15 %. Andre sjeldnere årsaker er metabolske sykdommer, blodsykdommer og infeksjoner.

Ettersom flere faktorer ofte ligger bak, krever vurdering og behandling av kroniske leggsår alltid et tverrfaglig samarbeid for å fastslå riktig årsak, stille presis diagnose og velge optimal behandling¹.

Årsaker og patogenese

• Venøse sår skyldes svikt i veneklaffer (ofte åreknuter), som gir opphopning av blod og forhøyet trykk i venene. Sår oppstår vanligst i området mellom ankel og legg, ofte på innsiden av leggen (gaiter-regionen). Venøse sår utvikler seg gradvis og har ofte langvarig, svingende forløp med perioder av forverring og bedring.

• Arterielle sår skyldes nedsatt blodtilførsel grunnet åreforkalkning, diabetes eller blodårebetennelse. Typisk oppstår slike sår over tær, hæler eller knokler. Sårkanten er ofte skarp og tydelig avgrenset, såret har gjerne blekt og dødt vev i bunnen.

• Diabetiske fotsår forekommer hos rundt 15 % av alle diabetikere i løpet av livet.

• Trykksår oppstår over benete fremspring, særlig hæl, hos eldre og inaktive. Rundt 70 % av trykksår sees i geriatriske pasienter, og kan gi alvorlige infeksjoner og komplikasjoner.

Risikofaktorer:Alder, diabetes, hjerneslag, perifer karsykdom, hjertesykdom, kognitiv svikt, dårlig ernæring, lav sosioøkonomisk status og nevrologiske sykdommer.Eldre har større risiko grunnet tynnere hud, dårligere blodforsyning og redusert kollagen².

Behandling av kroniske leggsår

Optimal behandling innebærer tidlig, systematisk og individuell plan, med vekt på presis vurdering av sårtype og underliggende mekanismer.

Tiltak inkluderer:

• Nøyaktig sårvurdering, kliniske undersøkelser og nødvendige tilleggsprøver

• Rensing og fjerning av dødt vev (debridering)

• Antibiotikabehandling ved infiserte sår

• Komprimerende bandasjer mot venøse sår for å redusere ødem og forbedre blodstrøm

• Salver og sårkremer etter behov

• Ortopediske hjelpemidler eller skinne/ortose ved gangvansker

• Legemidler som pentoksyfyllin (forbedrer blodstrøm) og acetylsalisylsyre for å hindre blodpropp

• Kirurgi vurderes i alvorlige tilfeller

Tett oppfølging, utdanning og grundig dokumentasjon er avgjørende for å optimalisere sårtilheling¹³.

Fysioterapi

Fysioterapeuten spiller en viktig rolle i tverrfaglig sårbehandling, med særlig fokus på funksjon, styrke, bevegelse og optimal gangfunksjon. Fysisk aktivitet har også gunstig effekt på psykisk helse og sosial deltakelse.

• Venøs leggsår:Over 70 % har svekket muskelpumpe i leggen, noe som gir dårlig blodtilbakeføring. Trening for å styrke leggmuskulaturen (f.eks. tåhev, motstandsøvelser for fot/ankel, gange med god bevegelighet) kan bedre blodstrøm og fremme sårtilheling².

• Anbefalt treningsopplegg:En kombinasjon av kompresjonsbehandling, progressive styrkeøvelser (tåhev, motstandsøvelser) og minimum 30 minutter gange tre ganger i uken gir økt tilheling. For hver fire pasienter som følger slikt opplegg, vil én flere bli sårfri sammenlignet med kun kompresjon alene⁴.

• Andre tiltak:Gange-, overførings- og balanseøvelser, mobilitetstrening, trykkavlastning, elektrofysikalske tiltak og pasientopplæring.

Viktig pasientopplæring:

• Hold såret rent og tørt, vask med mild såpe og vann daglig, og bytt bandasjer hver dag etter legens anvisning

• Bruk gode sko

• Trening med kompresjon på

• Løft beina ved hvile

• Ikke bruk alternative metoder uten samråd med lege

• Før sårdagbok og vær nøye med observasjon

Bandasjer og sårprodukter

• Passive bandasjer (gasbind, lint, non-stick): Brukes mest som sekundærbandasje

• Interaktive bandasjer:

  • Filmbandasjer: Tynn, gjennomsiktig film for lett beskyttelse

  • Hydroaktive bandasjer: Meget absorberende, holder såret fuktig

  • Hydrokolloid: Gir myk gel som fremmer naturlig sårheling

  • Hydrofiber/alginate: Danner gel, egnet for væskende sår

  • Skumbandasjer: Myke, godt egnet for sår med middels til mye væske

  • Alginate: Gir fuktig miljø og absorberer væske, spesielt fra blødende sår

• Komprimerende bandasjer:

  • Brukes for å holde bandasjer på plass, støtte ledd, og for kompresjon ved venøs svikt

Nye behandlingsmuligheter

Ny forskning på mikroRNA og integrin-reseptorer gir håp om nye, mer effektive behandlinger for kroniske sår, og celleterapi (for eksempel spray med hudceller) kan bli brukt i fremtiden for å fremme tilheling¹⁷.

Kilder

1. Agale SV. Chronic leg ulcers: epidemiology, aetiopathogenesis, and management. Ulcers. 2013 Apr 22;2013. Tilgjengelig fra: https://www.hindawi.com/journals/ulcers/2013/413604/ (lest 12.3.2021)

2. CPA. Leg Ulcers. Tilgjengelig fra: https://physiotherapy.ca/impact-chronic-lower-leg-ulcers-within-senior-population-and-role-exercise-fall-2014 (lest 12.3.2021)

3. Healthline. Leg Ulcers. Tilgjengelig fra: https://www.healthline.com/health/leg-ulcers#home-remedies (lest 12.3.2021)

4. Jull A, Slark J, Parsons J. Prescribed exercise with compression vs compression alone in treating patients with venous leg ulcers: a systematic review and meta-analysis. JAMA Dermatology. 2018;154(11):1304–11. Tilgjengelig fra: https://jamanetwork.com/journals/jamadermatology/fullarticle/2705273 (lest 12.3.2021)

5. Department of Veterans’ Affairs, Australia. Wound care module. Tilgjengelig fra: https://www.dva.gov.au/sites/default/files/files/providers/woundcare/dressband.pdf (lest 12.3.2021)

6. RACGP. Ulcer Management. Tilgjengelig fra: https://www.racgp.org.au/afp/2014/september/ulcer-dressings-and-management/ (lest 12.3.2021)

7. Banerjee J, Sen CK. microRNA and wound healing. I: microRNA: Medical Evidence. Springer, Cham; 2015. s. 291–305. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26663189/ (lest 13.3.2021)