Levator scapulae syndrom

Levator scapulae-syndrom er et klinisk begrep som tradisjonelt brukes for å beskrive smerte og stivhet i området ved den øvre mediale vinkelen av scapula. Selv om det ikke er en formell diagnose med en entydig etiologi, brukes begrepet fortsatt i praksis for å identifisere en samling av symptomer relatert til levator scapulae-muskelen. Typiske kjennetegn inkluderer lokal ømhet over øvre scapulakant, redusert bevegelighet i nakken, stramhet i muskulaturen, samt referert smerte mot nakke og skulderregion. Tilstanden kan være forbundet med entesopati (sene-irritasjon ved feste) grunnet vedvarende tensjon og triggerpunkter i muskelen².

“Levator scapulae muscle – anatomical illustration.” Image derived from a public domain Gray’s Anatomy plate, modified by Uwe Gille. Original file: “Levator scapulae.png” on Wikimedia Commons. Public domain in the United States.

Anatomiske forhold av klinisk betydning

Levator scapulae har utspring fra bakre tverrtagger av C1 til C4 og fester seg på den øvre mediale kanten av scapula, mellom angulus superior og spina scapulae. Muskelen er delvis dekket av trapezius og sternocleidomastoideus, og danner deler av bunnen i den posterior cervicale trekanten³. Innerveringen skjer via n. dorsalis scapulae, som har utspring fra C5, og som også forsyner rhomboideus-muskulaturen⁴.

Muskelens hovedfunksjoner inkluderer elevasjon og nedadrotasjon av scapula, samt ekstensjon, sidebøy og ipsilateral rotasjon av cervikalcolumna⁵⁶. Grunnet sitt feste og virke på både nakke og skulderblad, spiller levator scapulae en nøkkelrolle i funksjonell bevegelse av nakke-skulderkomplekset.

Beskrivelse og etiologi

Levator scapulae er ofte involvert i tilfeller med mekanisk nakkesmerte (MNP), særlig på dominant side, og er involvert i 82 % av tilfellene med ensidig smerte i nakke og skulder¹. Smertebildet forverres ved bevegelse som strekker muskelen, for eksempel rotasjon eller fleksjon til motsatt side. Anatomiske variasjoner og mulig tilstedeværelse av en bursa mellom scapula, levator scapulae og serratus anterior, kan bidra til økt irritasjon og triggerpunktdannelse³.

Vanlige årsaker til levator scapulae-syndrom inkluderer:

• Dårlig holdning og endret skulderbiomekanikk

• Gjentatte armbevegelser (svømming, tennis, kasting)

• Bæring av sekk eller veske på én skulder

• Nakkeplager og cervikal dysfunksjon

• Psykisk stress og angst, ofte med ledsagende pustebesvær og muskelspenning

Kliniske symptomer

• Lokalisert nakkesmerte som kan stråle mot hodet og gi spenningshodepine⁹

• Redusert aktiv og passiv bevegelse i cervicalcolumna, særlig fleksjon og sidebøy kontralateralt

• Ømhet og smerte ved palpasjon over muskelfestet ved angulus superior scapulae

• Dyp, verkende smerte i nakke eller medial skulderregion, ofte med utstråling til øvre rygg

• Økt muskeltonus og tydelig palperbare triggerpunkter⁸

• Krepitasjon og varmeutvikling over muskelen ved bevegelse

Triggerpunkter

Levator scapulae inneholder ofte to distinkte triggerpunkter i den nedre halvdelen av muskelen. Det laveste triggerpunktet finnes rett over angulus superior scapulae, mens det øvre ligger 2–7 cm over. Begge ligger dypt for trapezius og refererer smerte lateralt mot skulder og medialt langs scapulaens kant. Disse triggerpunktene kan ofte mistolkes som cervikal fasettledd-dysfunksjon, og grundig cervikal undersøkelse bør derfor alltid inkluderes i vurderingen¹⁰.

Undersøkelse og behandling ved levator scapulae-syndrom

Ved mistanke om levator scapulae-syndrom (LSS) er en grundig klinisk undersøkelse avgjørende for å vurdere muskelfunksjon og utelukke annen patologi. Smerter i dette området har ofte cervikal opprinnelse, og bør vurderes helhetlig.

Undersøkelse

• Aktiv og passiv bevegelsestesting av cervikalcolumna vil som regel gjengi smerten, spesielt ved fleksjon og sidebøy til motsatt side av den affiserte muskelen.

• Palpasjon avslører typisk ømhet og økt muskeltonus over levator scapulae, særlig i området rett superiormedialt for scapula.

• Det bør også utføres screening av thorakalcolumna og skulder for å utelukke annen patologi, ettersom smerte fra levator scapulae kan trigges ved skulderbevegelser.

Fysioterapeutisk behandling

Behandlingen av LSS fokuserer på smertelindring, avspenning, gjenoppretting av funksjon, samt korreksjon av eventuelle biomekaniske ubalanser.

Elektroterapi

• TENS: Effektiv for smertereduksjon via stimulering av sensoriske nerver. Ved akutt smerte anbefales høyfrekvent TENS (80–120 Hz), mens lavfrekvent (2–10 Hz) brukes ved kronisk smerte. Påføres i 20–30 minutter over LS eller kjente triggerpunkter¹²,¹³.

• Ultralyd (US): Øker sirkulasjon, stimulerer fibroblastaktivitet og fremmer vevsreparasjon. Har både termiske og mekaniske effekter som reduserer stivhet og fremmer tilheling¹⁴.

• Interferensstrøm (IFT): Effektiv ved dyp smerte og spasmer. Reduserer muskelspenning og modulerer smerte, spesielt ved kroniske nakkeplager¹⁵,¹⁶.

• Trykkbølgebehandling (ESWT): Effektiv mot myofasielle smerter og triggerpunktspenninger ved å bryte opp fibrotisk vev og stimulere lokal tilheling¹⁷.

Manuell behandling

• Triggerpunktbehandling og myofascial release reduserer muskelspenning og forbedrer lokal sirkulasjon¹⁸.

• Aktiv frigjøringsteknikk (ART) anvendes direkte på LS for å løsne adheranser og forbedre bevegelse²⁰.

• Kombinasjon av manuell behandling og øvelser gir større forbedring enn manuell behandling alene²⁶.

Tøyning og styrketrening

• Spesifikke tøyninger av levator scapulae og omkringliggende muskulatur, som trapezius og rhomboideus, gir smertereduksjon og bedret bevegelighet²¹.

• Styrketrening med fokus på cervikale og scapulære muskler (bl.a. serratus anterior, rhomboideus og nedre trapezius) motvirker posturale ubalanser og avlaster LS²²,²³,²⁴,²⁵.

• Ved øvre kryssyndrom, bør øvelsene adresseres spesifikt for å gjenopprette muskelbalanse.

Postural veiledning og ergonomi

• Posturale korreksjoner bør vektlegges sterkt, med opplæring i korrekt sittestilling, skjermplassering, sovestillinger og løfteteknikk²⁶.

• Justering av arbeidsstasjoner og bruk av støtteutstyr kan redusere belastningen på muskelen.

Supplerende behandlinger

• Dry needling har vist god effekt ved myofasielt smertesyndrom og gir forbedring i både smerte og funksjon²⁷.

• Virtuell virkelighet (VR) brukes som smertedempende og motiverende verktøy for holdningskorreksjon og rehabilitering. Den distraherende effekten og gamification-elementer fremmer både smertereduksjon og motorisk læring²⁸,²⁹.

• Blodstrømsbegrensende trening (BFR) gjør det mulig å styrke muskulatur med lav belastning, noe som gir både funksjonell fremgang og redusert LS-belastning.

Kilder:

1. Menachem A1, Kaplan O, Dekel S. Levator scapulae syndrome: an anatomic-clinical study. Bull Hosp Jt Dis. 1993 Spring;53(1):21-4.

2. Gagnon P, Dunning J, Bliton P, Charlebois C, Henry N, Gorby P, Mourad F. Dry needling in the management of chronic tension‐type headache associated with levator scapulae syndrome: A case report. Clinical Case Reports. 2024 May;12(5):e8858.

3. Henry JP, Munakomi S. Anatomy, head and neck, levator scapulae muscles. InStatPearls [Internet] 2023 Aug 28. StatPearls Publishing.

4. Cowan PT, Mudreac A, Varacallo M. Anatomy, Back, Scapula. 2023 Aug 8. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan–. PMID: 30285370.

5. Frank RM, Ramirez J, Chalmers PN, McCormick FM, Romeo AA. Scapulothoracic anatomy and snapping scapula syndrome. Anatomy research international. 2013;2013(1):635628.

6. Eliot DJ. Electromyography of levator scapulae: new findings allow tests of a head stabilization model. Journal of manipulative and physiological therapeutics. 1996 Jan 1;19(1):19-25.

7. Shaun O'Leary, Deborah Falla, James M. Elliott, Gwendolen Jull. Muscle Dysfunction in Cervical Spine Pain: Implications for Assessment and Management. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 2009 39(5):324–333 Level of Evidence 5

8. C. Fernández-de-las-Peñas, C. Alonso-Blanco, J.C. Miangolarra. Myofascial trigger points in subjects presenting with mechanical neck pain: A blinded, controlled study. Manual Therapy, 2007, 12(1):29–33

9. Fernández-de-Las-Peñas C, Ge HY, Alonso-Blanco C, González-Iglesias J, Arendt-Nielsen L. Referred pain areas of active myofascial trigger points in head, neck, and shoulder muscles, in chronic tension type headache. Journal of bodywork and movement therapies. 2010 Oct 1;14(4):391-6.

10. Bosch L. The effectiveness of chiropractic adjustments with ischemic compression or ultrasound on active levator scapulae trigger points in physically active people (Doctoral dissertation, University of Johannesburg).

11. Behrsin JF and Maguire K. Levator Scapulae Action during Shoulder Movement: A Possible Mechanism for Shoulder Pain of Cervical Origin. Australian Journal of Physiotherapy, 1986, 32(2):101–106

12. Johnson MI, Bjordal JM. Transcutaneous electrical nerve stimulation for the management of painful conditions: focus on neuropathic pain. Expert Review of Neurotherapeutics. 2011 May 1;11(5):735-53.

13. Johnson MI. Transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS): research to support clinical practice. Oxford University Press, USA; 2014.

14. Waters M, Miljkovic B, Rascon J, Gomez M, Gurovich AN. Effects of 1 MHz therapeutic ultrasound on limb blood flow and microvascular reactivity: A randomized pilot trial. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021 Oct 30;18(21):11444.

15. Sutariya N, Shukla Y. Effect of Interferential Therapy versus Shortwave Diathermy on Pain and Function in Mechanical Neck Pain-A Comparative Study. International Journal of Science and Healthcare Research (Www. Ijshr. Com). 2020 Mar;5:279.

16. Albornoz Cabello M, Barrios-Quinta CJ, Espejo Antúnez L, Escobio Prieto I, Casuso-Holgado MJ, Heredia Rizo AM. Immediate clinical benefits of combining therapeutic exercise and interferential therapy in adults with chronic neck pain: a randomized controlled trial. European journal of physical and rehabilitation medicine, 57 (5), 767-774.. 2021.

17. Paoletta M, Moretti A, Liguori S, Toro G, Gimigliano F, Iolascon G. Efficacy and effectiveness of extracorporeal shockwave therapy in patients with myofascial pain or fibromyalgia: a scoping review. Medicina. 2022 Jul 28;58(8):1014.

18. de las Penas CF, Cleland J, Dommerholt J, editors. Manual therapy for musculoskeletal pain syndromes: An evidence-and clinical-informed approach. Elsevier Health Sciences; 2015 Apr 28.

19. Castelein B1, Cools A2, Parlevliet T3, Cagnie B2, Are chronic neck pain, scapular dyskinesis and altered scapulothoracic muscle activity interrelated?: A case-control study with surface and fine-wire EMG, J Electromyogr Kinesiol. 2016 Dec;31:136-143. doi: 10.1016/j.jelekin.2016.10.008. Epub 2016 Oct 19.

20. Kim JH1, Lee HS1, Park SW1, Effects of the active release technique on pain and range of motion of patients with chronic neck pain, J Phys Ther Sci. 2015 Aug;27(8):2461-4. doi: 10.1589/jpts.27.2461. Epub 2015 Aug 21.

21. Cunha, Ana Cláudia Violino et al. “Effect of Global Posture Reeducation and of Static Stretching on Pain, Range of Motion, and Quality of Life in Women with Chronic Neck Pain: A Randomized Clinical Trial.” Clinics (Sao Paulo, Brazil)63.6 (2008): 763–770. PMC. Web. 25 May 2018.

22. Bae, Won-Sik et al. “The Effect of Middle and Lower Trapezius Strength Exercises and Levator Scapulae and Upper Trapezius Stretching Exercises in Upper Crossed Syndrome.” Journal of Physical Therapy Science 28.5 (2016): 1636–1639. PMC. Web. 25 May 2018.

23. Huang TS1, Du WY1, Wang TG2, Tsai YS3, Yang JL4, Huang CY1, Lin JJ5, Progressive conscious control of scapular orientation with video feedback has improvement in muscle balance ratio in patients with scapular dyskinesis: a randomized controlled trial, J Shoulder Elbow Surg. 2018 Aug;27(8):1407-1414. doi: 10.1016/j.jse.2018.04.006. Epub 2018 Jun 6

24. Ou HL1, Huang TS1, Chen YT1, Chen WY2, Chang YL3, Lu TW4, Chen TH4, Lin JJ5, Alterations of scapular kinematics and associated muscle activation specific to symptomatic dyskinesis type after conscious control, Man Ther. 2016 Dec;26:97-103. doi: 10.1016/j.math.2016.07.013. Epub 2016 Aug 4.

25. Yuksel E, Yesilyaprak SS. Scapular stabilization exercise training improves treatment effectiveness on shoulder pain, scapular dyskinesis, muscle strength, and function in patients with subacromial pain syndrome: A randomized controlled trial. Journal of Bodywork and Movement Therapies. 2024 Jan 1;37:101-8.

26. Van Der Beek AJ, Dennerlein JT, Huysmans MA, Mathiassen SE, Burdorf A, Van Mechelen W, Van Dieën JH, Frings-Dresen MH, Holtermann A, Janwantanakul P, Van Der Molen HF. A research framework for the development and implementation of interventions preventing work-related musculoskeletal disorders. Scandinavian journal of work, environment & health. 2017 Nov 1:526-39.

27. Dach F, Ferreira KS. Treating myofascial pain with dry needling: a systematic review for the best evidence-based practices in low back pain. Arquivos de Neuro-psiquiatria. 2023 Dec;81(12):1169-78.

28. Viderman D, Tapinova K, Dossov M, Seitenov S, Abdildin YG. Virtual reality for pain management: an umbrella review. Frontiers in medicine. 2023 Jul 14;10:1203670.

29. Kumar V, Vatkar AJ, Kataria M, Dhatt SS, Baburaj V. Virtual reality is effective in the management of chronic low back ache in adults: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. European Spine Journal. 2024 Feb;33(2):474-80.