Lumbar strekk

Lumbar strain er en form for mekanisk korsryggsmerte som skyldes strukturer i ryggsøylen, mellomvirvelskivene eller omkringliggende bløtvev¹. Denne tilstanden utgjør omtrent 70 % av alle tilfeller med mekanisk korsryggsmerte².

Denne artikkelen tar for seg skader i ryggens muskler og sener i korsryggen, det vil si overbelastning eller rifter i paraspinale muskler og sener. Kunnskapen om denne tilstanden stammer i stor grad fra erfaringer med lignende muskelskader i andre deler av kroppen³⁴⁵.

Årsaksmekanisme

Lumbar strain oppstår når muskler utsettes for unormalt høy strekkbelastning. Dette kan føre til at muskelfibre ryker, særlig i området der muskel går over i sene⁵. Akutte skader kan oppstå både i forbindelse med fysisk aktivitet, som tunge løft, og ved andre typer belastning. I en del tilfeller klarer ikke pasienten å identifisere noen spesifikk utløsende hendelse¹.

Anatomi og biomekanikk

Korsryggen består av fem kraftige virvler, ulike benstrukturer som holdes sammen av leddkapsler, fleksible bånd og sener, samt store og små muskler. I tillegg løper det følsomme nerver gjennom denne regionen. Ryggsøylen skal beskytte nervestrukturer samtidig som den gir god bevegelighet i flere retninger, inkludert bøyning, strekk, sidebevegelser og rotasjoner⁶⁷.

Skader kan ramme flere ulike muskler i korsryggen⁸⁹¹⁰:

• M. erector spinae (iliocostalis, longissimus, spinalis)

• M. semispinalis

• Mm. multifidi

• Mm. rotatores

• M. quadratus lumborum

• M. serratus posterior

  
  

Hvordan oppstår lumbar strain?

Muskelskader i korsryggen skyldes som oftest kraftige sammentrekninger under samtidig strekk, for eksempel ved løfting eller brå vridningsbevegelser¹¹. Alle ryggmuskler og tilhørende sener kan rammes, men muskler som strekker seg over flere ledd er særlig utsatt. Akutte skader gir vanligvis sterkest smerte etter 24–48 timer. Dersom skaden ikke leges skikkelig, kan tilstanden bli kronisk med vedvarende smerter knyttet til muskulaturen¹².

Forekomst

Mellom 80 og 90 % av alle mennesker vil på et tidspunkt oppleve smerter i korsryggen. Den globale punktprevalensen ligger mellom 12 og 33 %. Kvinner og personer i alderen 40–80 år har høyest risiko for å utvikle slike smerter¹. Eksakte tall for hvor mange som får muskulære ryggskader globalt er begrensede.

I USA utgjør korsryggskader mellom 7 og 13 % av alle idrettsskader hos universitetsidrettsutøvere, der muskelskader (60 %) er de vanligste, etterfulgt av skiveproblemer (7 %)¹³. I Frankrike har mer enn halvparten av personer mellom 30 og 64 år opplevd minst én dag med korsryggsmerter i løpet av ett år, mens 17 % har hatt slike smerter i over 30 dager i samme periode¹⁴. I Afrika ble punktprevalensen av korsryggsmerter funnet å være omtrent 32 %, med en 1-årsprevalens på 50 % og en livstidsprevalens på 62 %¹⁵.

Symptomer og funn

Pasientene opplever ofte smerter lokalisert i ryggmuskulaturen eller mer diffust i korsryggen³. Smertene forsterkes gjerne ved stående stilling, vridninger, aktive bevegelser og passive tøyninger av de skadde musklene¹⁰. Andre symptomer kan være ømhet ved palpasjon, spasmer, hevelse rundt den skadde muskelen, eventuelt en skjevhet i ryggstillingen ved kraftige spasmer og nedsatt bevegelighet¹⁶.

Differensialdiagnoser²

• Spondylose

• Skiveprolaps

• Kompresjonsfraktur

• Spinal stenose

• Spondylolistese

• Ankyloserende spondylitt

Diagnostiske undersøkelser

Ved fravær av røde flagg er det som regel unødvendig med laboratorie- eller billeddiagnostikk for å diagnostisere eller håndtere mekaniske korsryggsmerter i den akutte fasen.

Inflammatoriske markører som senkningsreaksjon (SR) og C-reaktivt protein (CRP) kan brukes til risikovurdering hos pasienter med mistanke om infeksiøse prosesser eller kreftsykdom i ryggsøylen, men som ikke har nevrologiske utfall.

Rutinemessig bildeundersøkelse anbefales ikke ved mekaniske korsryggsmerter, da mange pasienter kan ha tilfeldige funn som ikke er relatert til smerten. Ved traume, manglende effekt av konservativ behandling, forverring av symptomer eller nye nevrologiske utfall, er det nødvendig med mer avansert bildediagnostikk. Vanlige røntgenbilder og CT brukes for å vurdere eventuelle frakturer.

Undersøkelse

Lumbal vurdering utføres som klinisk undersøkelse lumbalcolumna

Medisinsk behandling

Behandlingen av mekaniske korsryggsmerter avhenger av hvor lenge plagene har vart, eventuelle tilleggssykdommer og den underliggende årsaken. American College of Physicians publiserte i 2017 en retningslinje for ikke-invasive behandlingsalternativer.

Ikke-medikamentell førstelinjebehandling ved akutte korsryggsmerter:

• Spinalmanipulasjon

• Akupunktur

• Massasje

• Overflatisk varmebehandling

Medikamentell førstelinjebehandling ved akutte korsryggsmerter:

• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler

• Muskelavslappende medikamenter

Opioider skal ikke brukes rutinemessig, men kan vurderes ved sterke smerter som ikke lar seg kontrollere med annen behandling.

Ved langvarige korsryggsmerter anbefales førstelinje ikke-medikamentell behandling:

• Trening

• Tai-chi

• Yoga

• Tverrfaglig rehabilitering

• Spinalmanipulasjon

• Akupunktur

• Psykoterapi

• Lavnivå laserterapi

• EMG-biofeedback

Hvis medikamentell behandling er nødvendig, er NSAIDs førstevalg, mens tramadol og duloksetin kan vurderes som andrelinjebehandling. Opioider vurderes kun dersom annen behandling ikke har effekt, og da etter nøye individuell vurdering¹.

Fysioterapibehandling

Pasientopplæring og forebygging:

• Regelmessige pauser på arbeidsplassen

• Tøyningsøvelser

• Ergonomiske tilpasninger for å redusere fysisk belastning

• Riktig løfteteknikk

• Vektkontroll hos overvektige pasienter

• Røykeslutt

• Gradvis tilbakeføring til normal aktivitet, da studier viser at dette gir raskere bedring enn sengeleie¹⁷.

Behandlingsteknikker

Kuldebehandling:

Brukes i den akutte fasen (inntil 48 timer) for å dempe lokal betennelse og hevelse¹⁸¹⁹.

TENS og ultralyd:

Kan bidra til å redusere smerter og muskelspasmer²⁰²¹.

Tøyningsøvelser:

• Én- og to-bens knetilbryst: Liggende på rygg med knærne bøyd og føttene i gulvet. Trekk knærne mot brystet og hold i 10 sekunder. Gjenta 3–5 ganger.

• Liggende rotasjonsøvelse: Liggende på rygg med hendene over hodet. Bøy knærne, hold føttene i gulvet, og vipp knærne til en side. Hold i 10 sekunder og gjenta 3–5 ganger.

• Press-up: Liggende på magen med hendene under skuldrene. Hold hofter og ben avslappet. Press overkroppen opp med armene, hold i noen sekunder, senk deg rolig ned og gjenta 10 ganger.

• Knelende utfall (iliopsoas)

• Piriformis-tøyning

• Quadratus lumborum-tøyning²²

Mykvevsbehandling:

Målrettet behandling for å redusere smerter og bedre bevegeligheten²³.

Massasje

Styrketrening:

Startes når smerte og spasmer er under kontroll. Fokus bør være på kjernemuskulaturen, spesielt skrå bukmuskler, ryggstrekkerne og setemuskulaturen. Ensidig trening av kun den skadde muskelen er lite effektivt. Kjernestabilitet er viktig både i behandlingen og for å forebygge videre ryggsmerter¹⁸. Holdnings- og bevegelsesmønstre bør vurderes og korrigeres ved behov.

Prognose

De fleste blir bedre innen to uker. Full gjenoppretting av funksjon skjer vanligvis i løpet av 4–6 uker²⁴.

Kilder:

1. El Sayed M, Callahan AL. Mechanical Back Strain. StatPearls [Internet]. 2020 Mar 25.Available from: https://www.statpearls.com/articlelibrary/viewarticle/24813/(accessed 28.5.2021)

2. Will JS, Bury DC, Miller JA. Mechanical low back pain. American family physician. 2018 Oct 1;98(7):421-8.

3. Scully R, Rao R. Lumbar Strain and Lumbar Disk Herniation. InOrthopedic Surgery Clerkship 2017 (pp. 481-486). Springer, Cham.

4. Beatty NR, Wyss JF. Lumbosacral Muscle Strain 91. Musculoskeletal Sports and Spine Disorders: A Comprehensive Guide. 2018 Feb 8:395.

5. DePalma MJ, Ketchum JM, Saullo T. What is the source of chronic low back pain and does age play a role? Pain medicine. 2011 Feb 1;12(2):224-33.

6. Patel AT, Ogle AA. Diagnosis and management of acute low back pain. American family physician. 2000 Mar 15;61(6):1779-86.

7. Deyo RA, Rainville J, Kent DL. What can the history and physical examination tell us about low back pain? Jama. 1992 Aug 12;268(6):760-5.

8. Houglum PA. Therapeutic exercise for athletic injuries. Champaign, IL: Human Kinetics, 2001.

9. Bernard BP, Putz-Anderson V. Musculoskeletal disorders and workplace factors; a critical review of epidemiologic evidence for work-related musculoskeletal disorders of the neck, upper extremity, and low back. 1997

10. Meeusen R. 51 Fatigue During Game Play: A Review of Central Nervous System Aspects During Exercise. Science and Football IV. 2001:304.

11. Kang WW, Kemin S. Clinical observation of the PulStar multiple impulse device in the treatment of acute lumbar strain. China Medicine. 2017 Jul;12(7):1039.

12. Kinkade S. Evaluation and treatment of acute low back pain. American family physician. 2007 Apr 15;75(8):1181-8.

13. Keene JS, Albert MJ, Springer SL, Drummond DS, Clancy JW. Back injuries in college athletes. Journal of spinal disorders. 1989 Sep;2(3):190-5.

14. Gourmelen J, Chastang JF, Ozguler A, Lanoë JL, Ravaud JF, Leclerc A. Frequency of low back pain among men and women aged 30 to 64 years in France. Results of two national surveys. InAnnales de réadaptation et de médecine physique 2007 Nov 1 (Vol. 50, No. 8, pp. 640-644). Elsevier Masson.

15. Louw QA, Morris LD, Grimmer-Somers K. The prevalence of low back pain in Africa: a systematic review. BMC Musculoskeletal disorders. 2007 Dec;8(1):105.

16. Humphreys SC, Eck JC. Clinical evaluation and treatment options for herniated lumbar disc. American family physician. 1999 Feb 1;59(3):575.

17. Malmivaara, M.D., U. Häkkinen et al. The Treatment of Acute Low Back Pain — Bed Rest, Exercises, or Ordinary Activity.the New England Journal of Medicine 1995.

18. 14.Karnath B. Clinical Signs of Low Back Pain. Hospital Physician. 2003 May.

19. M.W Van tulder, B.W. Koes. Evidence based handelen bij lage rugpijn. Medicamenteuze behandeling. Bohn staples van Loghum 2004

20. M. Higgings. Therapeutic exercises. Chapter 19 Rehabilitation of the lumbar spine. Davis Company 2011.

21. L.D Weiss et al. Oxford American handbook of physical medicine and Rehabilitation. 2010 oxford university press.

22. Meeusen R. Sportrevalidatie. Rug- en nekletsels (deel 2) reeks sportrevalidaties. Kluwer.2001.

23. Li H, Zhang H, Liu S, Wang Y, Gai D, Lu Q, Gan H, Shi Y, Qi W. Rehabilitation effect of exercise with soft tissue manipulation in patients with a lumbar muscle strain. Nigerian Journal of clinical practice. 2017;20(5):629-33.

24. Gaetano et al. Lumbar strain back to the basics. Sports medicine, 2005