Lunge Emboli

Pulmonal emboli (PE) er en akutt, livstruende tilstand hvor én eller flere blodpropper blokkerer blodstrømmen i lungearteriene. Tilstanden oppstår oftest når en dyp venetrombose (DVT) fra benet løsner, transporteres via blodbanen og setter seg fast i lungenes blodårer. En rask diagnose og oppstart av behandling er avgjørende for prognosen ved PE.

Patologisk prosess

Trombedannelse skjer vanligvis ved venestase i dype vener, spesielt i leggen. Hvor alvorlig PE-forløpet blir, avhenger av pasientens kardiopulmonale status samt størrelse og antall embolier. Små embolier kan være asymptomatiske, mens større propper kan være fatale. Ved større PE forårsakes økt alveolært dødrom og ventilasjons-perfusjons-mismatch¹. Dette øker trykket i lungearteriene og belastningen på høyre hjertekammer², noe som kan føre til høyresidig hjertesvikt og i neste omgang svikt av venstre hjerte, med sirkulasjonssvikt og hjertestans.

I sjeldne tilfeller kan lungearterien også okkluderes av ikke-trombotiske materialer, slik som luft, fett, fostervann, beinfragmenter eller tumorceller³.

Forekomst og insidens

PE er den tredje hyppigste kardiovaskulære dødsårsaken etter hjerteinfarkt og hjerneslag⁴. Mange PE-tilfeller er asymptomatiske og oppdages kun som komplikasjon til dyp venetrombose⁵ ⁶. Europeiske retningslinjer oppgir årlig insidens for venøs tromboembolisme og PE på 0,5–1,0 per 1000 innbyggere, med variasjon mellom ulike land⁷.

Risikofaktorer

Tromber oppstår på bakgrunn av økt koagulasjonstendens. Viktige risikofaktorer inkluderer alvorlige skader, kirurgi, immobilisering, langvarig sengeleie eller stillesittende stilling over seks timer, traume, ryggmargsskade, røyking, bruk av p-piller eller hormonbehandling, kreft, kjemoterapi, graviditet og barseltid, høy alder (>40 år), gips eller ortose, sentralvenøse katetre, overvekt og hyperkolesterolemi⁸ ⁹.

Klinisk presentasjon

Pulmonal emboli er en medisinsk nødsituasjon. Typiske symptomer kan være plutselig tungpust, økt pustefrekvens, stikkende pleurittisk brystsmerte, hoste (ofte blodtilblandet), hurtig og svak puls, svetting, feber, uttalt S2-lyd over hjertet, hypotensjon, svimmelhet, synkope og cyanose¹. Enkelte pasienter har bare lette symptomer eller er helt asymptomatiske. Ved mistanke om PE brukes ofte kliniske scoringsverktøy som Wells Score, Geneva Score og Revised Geneva Score¹⁰.

Preliminær laboratoriediagnostikk

Mistanke om PE skal alltid bygge på grundig anamnese, vurdering av risikofaktorer og klinisk undersøkelse⁹. D-dimer og ultralyd av ben er nyttige for å avdekke DVT og økt koagulasjonsaktivitet¹¹ ⁶. EKG kan påvise hjertestress ved større embolier, og forhøyede troponiner kan styrke mistanke om massiv PE. Røntgen thorax er viktig for å utelukke andre diagnoser som pleuravæske¹² ¹³.

Bildediagnostikk

Flere bildediagnostiske metoder kan brukes for å stille diagnosen PE⁹. CT pulmonalis angiografi (CTA) regnes som gullstandard med høyest spesifisitet og sensitivitet for å påvise embolier i lungearteriene. Ventilasjons-/perfusjonsscintigrafi har høy diagnostisk verdi når pasienten ikke har annen betydelig hjerte- eller lungesykdom. MR kan vurderes i spesielle tilfeller.

Medisinsk behandling

Når diagnosen PE er bekreftet, igangsettes antikoagulasjon for å hindre vekst av blodpropp og nye embolier² ⁹. Heparin eller fondaparinux brukes ofte initialt. Hos pasienter der antikoagulasjon er kontraindisert eller har gitt alvorlige bivirkninger, kan det vurderes å legge inn et filter i vena cava inferior for å forhindre flere embolier. Ved massiv PE og sirkulasjonssvikt kan trombolytisk behandling være aktuelt, og i spesielle tilfeller kan embolier fjernes kirurgisk (embolektomi).

Differensialdiagnostikk

Pulmonal emboli kan ha et symptombilde som overlapper med flere andre akutte og kroniske sykdommer i hjerte- og lungesystemet. Derfor er det viktig å vurdere andre mulige årsaker til pasientens symptomer, spesielt i akuttmottaket. Tilstander som oftest kan forveksles med PE, er akutt hjertesvikt, pneumoni, forverring av KOLS, atrieflimmer og akutt hjerteinfarkt¹⁴. Disse kan alle gi pustebesvær, brystsmerter, lav oksygenmetning og påvirkning av allmenntilstanden.

Fysioterapeutiske implikasjoner

Mobilisering og fysisk aktivitet har en sentral plass i opptreningen etter pulmonal emboli. Etter oppstart av antikoagulasjonsbehandling og eventuell trombolyse anbefales som regel innledningsvis ro, etterfulgt av gradvis opptrapping til mobilisering på sengepost. Målet med fysioterapi er å optimalisere lungefunksjon og oksygenopptak, samt å forebygge komplikasjoner relatert til immobilisering¹.

Fysioterapitiltak inkluderer lungefysioterapi, med fokus på å bedre ventilasjonen og fremme effektiv hoste. Etter hvert introduseres utholdenhetstrening, typisk i form av gange eller sykling, avpasset etter pasientens funksjon og medisinske status. God oppfølging bidrar til å redusere risikoen for videre komplikasjoner, tap av funksjon og tilbakefall.

Kilder:

1. Hough A. Physiotherapy in Respiratory Care: An evidence-based approach to respiratory and cardiac management. 3. utg. Storbritannia: Nelson Thomes Ltd; 2001.

2. Hillegass E. Essential of Cardiopulmonary Physical Therapy. 3. utg. Missouri, St. Louis: Saunders Elsevier; 2011.

3. MedCram. Pulmonary Embolism Remastered – Pathophysiology, Symptoms, Diagnosis, DVT. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=XKT6gHI2z4U [sist brukt: 05.07.2025].

4. Weitz JI. Pulmonary embolism. I: Goldman L, Schafer AI, red. Goldman's Cecil Medicine. 24. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2011.

5. Dentali F, Ageno W, Becattini C, mfl. Prevalens og klinisk historie ved tilfeldig, asymptomatisk lungeemboli: en metaanalyse. Thromb Res. 2010;125(6):518–22. doi:10.1016/j.thromres.2010.03.016.

6. Krutman M, Wolosker N, Kuzniec S, mfl. Risiko for asymptomatisk lungeemboli hos pasienter med dyp venetrombose. J Vasc Surg Venous Lymphat Disord. 2013;1(4):370–5. doi:10.1016/j.jvsv.2013.04.002.

7. Andersson T, Söderberg S. Forekomst av akutt lungeemboli, relaterte komorbiditeter og overlevelse: analyse av en svensk nasjonal kohort. BMC Cardiovasc Disord. 2017;17:155. doi:10.1186/s12872-017-0587-1.

8. WebMD. What Else Could Raise My Chances of PE? Tilgjengelig fra: https://www.webmd.com/lung/what-is-a-pulmonary-embolism [sist brukt: 05.07.2025].

9. Tapson VF. Acute pulmonary embolism. N Engl J Med. 2008;358(10):1037–52.

10. Essers BA, Prins MH. Metoder for å måle behandlingsfornøydhet hos pasienter med lungeemboli eller DVT. Curr Opin Pulm Med. 2010;16(5):437–41.

11. Edmondson R. Årsaker og håndtering av lungeemboli. Care Crit. Ill. 1994;10:26–9.

12. Elliott CG, Goldhaber SZ, Visani L, DeRosa M. Thoraxrøntgen ved akutt lungeemboli: resultater fra det internasjonale PE-registeret. Chest. 2000;118(1):33–8.

13. Shawn TSH, Yan LX, Lateef F. Røntgentegn ved lungeemboli: Westermarks tegn, Hampton's hump og Palla’s tegn. J Acute Dis. 2018;7(3):99–102.

14. Squizzato A, Luciani D, Rubboli A, mfl. Differensialdiagnostikk av lungeemboli hos polikliniske pasienter med uspesifikke kardiopulmonale symptomer. Intern Emerg Med. 2013;8(8):695–702.