Lungekreft

Lungekreft refererer til ondartede svulster som oppstår i lungens parenkym eller i bronkiene. Begrepet dekker flere histologiske undergrupper av primære lungekreftformer, hvor eksponering for inhalerte karsinogener – særlig tobakksrøyk – utgjør hovedårsaken¹. På verdensbasis er dette den hyppigst forekommende kreftformen, med over 2 millioner nye tilfeller rapportert i 2018². Lungekreft utgjør også en av de ledende dødsårsakene knyttet til kreft i både industrialiserte og lavinntektsland³.

Tidlig på 1900-tallet var lungekreft sjelden, men forekomsten økte dramatisk i løpet av århundret, parallelt med økningen i tobakksbruk blant både menn og kvinner⁴. Pasientgruppen preges ofte av høy alder, multiple komorbiditeter og komplekse medisinske forløp, noe som gjør behandlingen utfordrende³.

Epidemiologi

Lungekreft er en av de hyppigst forekommende kreftformene globalt og forekommer med lik hyppighet som brystkreft. Samtidig er det den kreftformen som tar flest liv, og står for omtrent 20 % av alle kreftrelaterte dødsfall globalt¹. Nær halvparten av nye tilfeller diagnostiseres nå i lav- og mellominntektsland, noe som reflekterer ulik tilgang til forebygging og helsetjenester.

I USA er dødeligheten høyere blant menn enn kvinner. Alderjustert dødelighet viser ingen vesentlig forskjell mellom svarte og hvite totalt sett, men svarte menn har en høyere risiko enn sine hvite motparter⁴.

Etiologi

Røyking er den desidert viktigste årsaken til lungekreft. Det er anslått at opptil 90 % av tilfellene kan tilskrives aktiv røyking⁴. Risikoen øker med mengde og varighet, men det er samtidig viktig å merke seg at lungekreft kan forekomme hos ikke-røykere, særlig ved eksponering for andre karsinogener som asbest og radon.

Risikofaktorer

Flere faktorer, både miljømessige og genetiske, bidrar til risikoen:

Passiv røyking: Øker risiko med 20–30 %
Asbesteksponering: 5 ganger økt risiko
Yrkeseksponering: Uran, radon, arsen, krom og andre industrikjemikalier
Diffus lungefibrose: 10 ganger økt risiko
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): Signifikant økt risiko¹

Risikoprofilen påvirkes av samspillet mellom genetisk disposisjon og miljøfaktorer, og antall røykte sigaretter alene gir ikke et fullstendig risikobilde.

Lungemetastaser

Lungene er et hyppig målorgan for metastasering fra andre primære svulster. Metastaser til lungene forekommer ofte fra kreft i hode og hals, bryst, mage, bukspyttkjertel, nyrer, urinblære og genitalia, samt fra ulike sarkomer⁵. Kliniske tegn på metastasering kan inkludere multiple noduli, lymfangittisk karsinomatose, endobronkiale lesjoner og pleuralt engasjement. Differensialdiagnostikk er avgjørende, særlig ved solitære noduli hos pasienter med kjent kreftsykdom.

Bildediagnostikk

Røntgen thorax er ofte førstevalget ved utredning og oppfølging, men begrenset sensitivitet.
CT thorax, særlig spiral-CT, har høyere sensitivitet og gir bedre oversikt over både primærtumor og metastaser.
PET-CT og MR brukes for videre kartlegging av sykdomsutbredelse.

Utredning og stadieinndeling

Et sentralt mål i utredningen er å oppnå en rask diagnose og korrekt stadium. Kun 26 % av pasientene diagnostiseres i stadium I–II, mens flertallet oppdages i avanserte stadier (III–IV), der kurativ behandling sjelden er aktuelt⁴.

Stadieinndeling skjer i to hovedfaser:

Radiologisk stadiering: Bruk av CT, PET og MR for å vurdere primærtumor, lymfeknuter og fjernmetastaser.
Invasiv stadiering: Bronkoskopi, mediastinoskopi, EBUS (endobronkial ultralyd), eller biopsi for histologisk bekreftelse og nøyaktig T/N/M-klassifisering.

Radiologisk stadievurdering

Alle pasienter med mistanke om lungekreft bør gjennomgå kontrastforsterket CT av thorax med forlengelse ned til binyrenivå. Ved symptomer på fjernmetastaser, fokale funn eller avanserte forandringer på CT, skal PET eller PET-CT benyttes for å vurdere utbredelsen mer nøyaktig⁴.

Kliniske manifestasjoner

Lungekreft kan være asymptomatisk hos opptil 50 % av pasientene. Når symptomer først oppstår, er de ofte uspesifikke. Vanlige symptomer er vedvarende hoste og dyspné. Ved sentralt beliggende tumores kan hemoptyse forekomme, mens perifere lesjoner typisk gir pleurittisk brystsmerte. Andre funn kan inkludere residiverende pneumoni, pleuravæske, hvesing og palpable lymfeknuter. Symptomer fra metastaser kan omfatte skjelettsmerter, nevrologiske utfall eller leveraffeksjon, mens paraneoplastiske syndromer kan gi hormonelle eller metabolske forstyrrelser.

Behandling og prognose

Behandlingen avhenger av sykdommens stadium, histologisk type og pasientens operabilitet og funksjonsstatus¹. De mest anvendte behandlingsformene er kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling. Tidlig diagnose gir mulighet for kurativ behandling, men de fleste pasientene diagnostiseres i et avansert stadium, hvilket gir dårligere prognose. Et tverrfaglig samarbeid mellom thoraxkirurg, radiolog, patolog og onkolog er avgjørende for rask og presis behandling.

Etter kirurgi må pasienten overvåkes nøye, spesielt med hensyn til oksygenering, ventilasjon og smerte. Mange pasienter har komorbide tilstander som kardiovaskulær sykdom, noe som ofte krever tverrfaglig oppfølging i postoperativ fase. Langvarig rehabilitering er ofte nødvendig, og adjuvant behandling i form av cellegift eller stråling kan være aktuelt.

Selv om lungekreft i mange tilfeller ikke kan kureres, kan progresjon bremses og livskvalitet opprettholdes. Røykeslutt er et helt sentralt tiltak, og selektiv screening kan være nyttig for høyrisikopasienter.

Fysioterapi

Fysioterapeutisk oppfølging varierer med sykdomsstadium og behandlingsforløp, men skal alltid ha fysisk aktivitet og funksjonsfremmende tiltak som kjerneelementer. Den amerikanske kreftforeningen anbefaler minst 150 minutter med moderat aerob aktivitet og to økter med styrketrening per uke for alle kreftpasienter³.

Trening og rehabilitering

Aerob og styrkebasert trening kan bedre lungefunksjonen, redusere luftveisobstruksjon og bidra til sekretmobilisering⁶. Pulmonal rehabilitering tilpasses individuelt, spesielt etter operasjon, og har som mål å optimalisere respiratorisk funksjon og livskvalitet.

Etter kirurgi eller annen onkologisk behandling bør fysioterapi fokusere på å:

Gjenopprette fysisk kapasitet og muskelstyrke
Redusere kreftrelatert fatigue og symptombyrde
Øke daglig fysisk aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
Forbedre helserelatert livskvalitet (HRQoL)³,⁷

Treningen bør gradvis intensiveres og justeres etter pasientens toleranse og symptombelastning. Pulmonale øvelser, styrketrening for overkropp og underekstremiteter, samt gange og lett kondisjonstrening anbefales. I tillegg kan pusteøvelser og mobiliserende tiltak for thorax bidra til bedre ventilasjon og sekrethåndtering.

Forebygging

Røykeslutt: Det mest effektive tiltaket mot lungekreft. Risikoen reduseres markant etter røykeslutt, og halveres etter ti år⁸.
Kosthold: Et kosthold med høyt innhold av fiber, frukt, grønnsaker og fullkorn reduserer risiko for lungekreft og andre kreftformer⁹.
Fysisk aktivitet: Høyt aktivitetsnivå er assosiert med lavere risiko for lungekreft¹⁰. Anbefalingene tilsvarer 150 minutter med moderat aerob trening og to økter styrketrening per uke⁹.

Kilder:

Radiopedia Lung cancer
World cancer research fund Lung cancer :https://www.wcrf.org/dietandcancer/cancer-trends/lung-cancer-statistics
Granger CL. Physiotherapy management of lung cancer. Journal of physiotherapy. 2016 Apr 1;62(2):60-7.
Siddiqui F, Siddiqui AH. Cancer, lung. InStatPearls [Internet] 2020 Apr 12. StatPearls Publishing.
Herold CJ, Bankier AA, Fleischmann D. Lung metastases. Eur Radiol. 1996;6(5).
Ozalevli S. Impact of physiotherapy on patients with advanced lung cancer. Chron Respir Dis [Internet]. 2013;10(4):223–32.
Edbrooke L, Granger CL, Denehy L. Physical activity for people with lung cancer. Australian Journal of General Practice. 2020 Apr;49(4):175.
Dela Cruz CS, Tanoue LT, Matthay R a. Lung Cancer: epidemiology, etiology and prevention. Clin Chest Med. 2011;32(4):1–61.
Lung cancer - Prevention [Internet]. nhs.uk.
Lee IM. Physical activity and cancer prevention--data from epidemiologic studies. Medicine and science in sports and exercise. 2003 Nov;35(11):1823-7.