Magesår

Magesår (peptisk ulcus) oppstår når slimhinnen i magesekken eller tolvfingertarmen brytes ned, slik at det oppstår skade i fordøyelsesvevet. Pepsin, et enzym som bryter ned protein, øker surhetsgraden i magen og bidrar til fordøyelsen. Overproduksjon av magesyre kan etter hvert ødelegge det beskyttende slimet i magesekken og tolvfingertarmen, slik at vevet utsettes for syreskade og brytes ned¹.

Det finnes tre hovedtyper magesår:

• Ventrikkelsår (magesår)

• Duodenalsår (tolvfingertarmsår)

• Stressrelaterte sår

Forekomst og epidemiologi

Ifølge National Institute of Health vil én av ti amerikanere få et magesår i løpet av livet. Over 500 millioner får diagnosen hvert år, og rundt 4 millioner tilfeller er tilbakevendende. Sår kan oppstå i alle aldre, også hos spedbarn, men ventrikkelsår er vanligst etter fylte 60 år og rammer oftere kvinner. Duodenalsår er vanligst i 30–50-årsalderen og rammer flere menn enn kvinner. Stressrelaterte sår har ikke en tydelig aldersfordeling, men sees oftere ved høy livsstress og etter alvorlig skade, for eksempel brannskade eller kirurgi i mage/tarm. Risikoen for magesår er dobbelt så høy hos personer med afrikansk eller latinamerikansk bakgrunn²³.

Årsaker

Magesår kan skyldes infeksjon i slimhinnen med bakterien Helicobacter pylori (H. pylori), som gir økt syreproduksjon og bryter ned slimhinnen. H. pylori trives i det sure miljøet i mage og tarm, og smitter trolig via mat eller vann med fekal forurensning⁴.

Langvarig bruk av NSAIDs (betennelsesdempende medikamenter), mellomgulvsbrokk, mangel på folat eller vitamin C kan også forstyrre balansen av magesaft og gjøre slimhinnen mer sårbar. Studier viser at psykisk stress og dårlige mestringsstrategier kan øke risikoen for sårutvikling⁵.

Sårstadier og karakteristikk

Det finnes tre stadier:

1. Erosjon:Overfladisk skade i slimhinnen, 1–2 cm bred.

2. Ekte sår:Dypere skade, gjerne med arr i vevet.

3. Blødende sår:Dyp skade med hull i magesekken eller tarmveggen og blødning. Dette er en medisinsk nødssituasjon som kan gi alvorlige komplikasjoner¹³.

Risikofaktorer

• Alder over 50 år

• Høyt og regelmessig alkoholinntak

• Røyking eller bruk av tobakk

• Arvelig belastning for magesår

• Tidligere sår eller mage-/tarmblødning

• Samtidig bruk av steroider eller blodfortynnende

• Flere medisiner med acetylsalisylsyre eller NSAIDs

• Overfølsomhet for medisiner, hyppige mageplager eller halsbrann⁶

Klinisk bilde

Symptomer på magesår kan lett oversees i fysioterapivurdering, siden mange ikke selv kobler plagene til magen. Pasienten kan ha lav ryggsmerte uten kjent skade. Smerter beskrives ofte som en diffus, gnagende verk som kommer 1–3 timer etter mat. Smerten kan lindres av små måltider eller antacida, men kommer tilbake etter et fullt måltid. Store sår kan blokkere overgangen fra mage til tarm, noe som gir sterke smerter, kvalme og oppkast.

Typiske tilleggssymptomer:

• Nattesmerter i liggende

• GERD

• Vekttap

• Oppblåst mage

• Raping

• Følelse av metthet, dårlig matlyst

• Mørk avføring (melena)

• Kaffigrut-oppkast

• Svimmelhet

• Smerter i høyre skulder, ofte uavhengig av posisjon

Diagnostikk

• Øvre GI-serie: Røntgen med bariumsvelg, for å vise magesekk, spiserør og tolvfingertarm.

• Endoskopi: Kikkertundersøkelse via munn til mage og tarm, for å se sår og vurdere alvorlighetsgrad.

• Blodprøver: For å påvise H. pylori-infeksjon.

Behandling og medikamentell håndtering

Når årsaken er kartlagt, finnes ulike medisiner:

• Ved H. pylori:Antibiotika som klaritromycin, tetrasyklin, amoksicillin, metronidazol og bismut (Pepto-Bismol).

• Protonpumpehemmere (PPI):Omeprazol (Prilosec), lansoprazol (Prevacid), esomeprazol (Nexium) – brukes ved både bakteriell og ikke-bakteriell sårbehandling.

• Ved behov for NSAIDs:Legemidler som misoprostol eller sucralfat kan beskytte slimhinnen.

Behandlingen innebærer også vurdering av eksterne faktorer, gjennomgang av medisiner, kosthold, røykeslutt og alkoholreduksjon. Kirurgi kan bli nødvendig hvis såret ikke gror:

• Antrektomi: Fjerning av nedre del av magesekken

• Hemigastrektomi: Fjerning av halve magesekken⁷⁸

Differensialdiagnoser

Fysioterapeuter må være oppmerksom på at magesår kan gi muskelskjelettplager, ofte lav ryggsmerte med uklar debut. Thorakal smerte (særlig T6–T10) kan skyldes referert smerte fra mage/tarm. Andre tilstander med lignende symptomer er:

• GERD

• Divertikulitt

• Pankreatitt eller kreft i bukspyttkjertelen

• Ulcerøs kolitt

• Crohns sykdom

• Irritabel tarm

• Tykktarmskreft

Henvise til lege hvis:

• Symptomene øker noen timer etter NSAID-bruk

• Mageplager kommer samtidig med muskel-/leddsmerter

• Smerter i rygg/skulder/sakralområdet som lindres av måltider eller avføring

• Positiv McBurney’s punkt eller smerte ved hæltap-test

• Leddsmerter med nyoppstått rosacea

• Økt muskelspenning og smerte under behandling⁵

Kilder

1. Goodman CC, Fuller KS. Pathology: Implications for the Physical Therapist. 3. utg. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2009. s. 842–845

2. U.S. National Library of Medicine, National Institutes of Health. Medline Plus: Peptic Ulcer. Tilgjengelig fra: http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000206.htm (lest 15. mars 2010)

3. National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. National Digestive Diseases Information Clearinghouse. Tilgjengelig fra: http://digestive.niddk.nih.gov/ddiseases/pubs/hpylori/ (lest 1. mars 2010)

4. Helico.com. Tilgjengelig fra: http://www.helico.com/

5. Goodman CC, Snyder TK. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. 4. utg. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2007. s. 366–408

6. American Gastroenterological Association Patient Center. Disease Fact Sheet: Peptic Ulcer Disease. Tilgjengelig fra: http://www.gastro.org/wmspage.cfm?parm1=478 (lest 15. mars 2010)

7. National Institutes of Health. DailyMed: Medications. Tilgjengelig fra: http://dailymed.nlm.nih.gov/dailymed/about.cfm (lest 30. mars 2010)

8. Gladson B. Pharmacology for Physical Therapists. St. Louis, MO: Elsevier; 2006