MiniBEST test
- Fysiobasen
- Feb 9
- 5 min lesing
Mini-BESTest (Balance Evaluation Systems Test) er et forkortet og spesialisert verktøy designet for å evaluere dynamisk balanse. Den er avledet fra BESTest og fokuserer på å identifisere seks ulike systemer for balansekontroll, noe som gjør det mulig å utvikle målrettede rehabiliteringsprogrammer for pasienter med balanseutfordringer. Testen har vist høy klinisk nytte og er validert for bruk i flere populasjoner, inkludert personer med hjerneslag, Parkinsons sykdom og vestibulære lidelser.
Fordeler og begrensninger
Fordeler
Fokus på dynamisk balanse: Mini-BESTest evaluerer fire av seks hovedområder for balanse, inkludert anticipatorisk kontroll, reaktiv postural kontroll, sensorisk orientering og dynamisk gang.
Tidseffektiv: Gjennomføringen tar kun 10–15 minutter og krever minimalt utstyr.
Høy reliabilitet og validitet: Testen har påvist fremragende test-retest reliabilitet (ICC = 0,96) og inter-rater reliabilitet (ICC = 0,98) hos ulike pasientgrupper.
Tilpasningsdyktig: Kan brukes på tvers av nevrologiske diagnoser, inkludert hjerneslag, Parkinsons sykdom og vestibulære lidelser.
Begrensninger
Variasjoner i skåring: Forskjeller i beregning av totalskår (28 vs. 32 poeng) i forskning kan føre til forvirring.
Begrensninger for alvorlige balanseproblemer: Testen er mindre egnet for pasienter med svært nedsatt fysisk funksjon.
Ceiling-effekt: I noen tilfeller kan testen være mindre sensitiv for små forbedringer hos pasienter med mildere balanseproblemer.
Struktur og skåringssystem
Mini-BESTest består av 14 oppgaver som hver evaluerer spesifikke aspekter av balansefunksjon. Skåring skjer på en 3-nivå ordinal skala:
0: Indikerer alvorlig nedsatt funksjon.
1: Indikerer moderat nedsatt funksjon.
2: Indikerer normal funksjon.
Maksimal poengsum er 28, men forskningsstudier kan benytte en utvidet skala (32 poeng) ved inkludering av høyre og venstre side for utvalgte oppgaver.
Gjennomføring av Mini-BESTest
Testen består av 14 oppgaver, som evaluerer fire balanseområder: Antisipatoriske justeringer, reaktiv postural kontroll, sensorisk orientering og dynamisk gange. Hver oppgave scores fra 0 til 2 poeng.
Sit to stand:
Testpersonen sitter på en stol uten å lene beina mot stolens kant.
Instruksjon: "Kryss armene over brystet, prøv å reise deg uten hjelp av hendene. Hvis du må bruke hendene, gjør det."
Scoring:
(2): Står opp uten å bruke hender.
(1): Bruker hendene én gang.
(0): Klarer ikke å reise seg eller trenger assistanse.
Rise to toes:
Testpersonen står med føttene skulderbredde fra hverandre og hendene på hoftene.
Instruksjon: "Reis deg så høyt du kan på tærne og hold stillingen i 3 sekunder."
Scoring:
(2): Stabil i 3 sekunder på maksimal høyde.
(1): Begrenset høyde eller ustabil.
(0): Klarer ikke å holde stillingen i 3 sekunder.
Stand on one leg:
Testpersonen står på ett ben mens det andre løftes bakover uten å berøre ståbenet.
Instruksjon: "Hold stillingen så lenge du kan, se rett fram."
Scoring:
(2): Holder i 20 sekunder.
(1): Klarer mindre enn 20 sekunder.
(0): Klarer ikke å stå på ett ben.
Kompenserende skritt fremover:
Testpersonen lener seg fremover til støtte fjernes plutselig.
Instruksjon: "Lene deg fremover til vekten din er på tærne, ta et skritt for å unngå å falle når jeg slipper."
Scoring:
(2): Ett stort skritt.
(1): Flere skritt.
(0): Ingen skritt eller fall.
Kompenserende skritt bakover:
Testpersonen lener seg bakover til støtte fjernes.
Instruksjon: "Lene deg bakover, ta et skritt for å unngå å falle når jeg slipper."
Scoring tilsvarer oppgave 4.
Kompenserende skritt sidelengs:
Testpersonen lener seg til siden til støtte fjernes.
Instruksjon: "Len deg mot hånden min, ta et skritt for å unngå å falle når jeg slipper."
Scoring tilsvarer oppgave 4.
Stanse med føttene sammen, øyne åpne på fast underlag:
Testpersonen står stille med føttene tett sammen.
Scoring:
(2): Holder i 30 sekunder.
(1): Klarer mindre enn 30 sekunder.
(0): Klarer ikke stillingen.
Stanse med føttene sammen, øyne lukket på skumunderlag:
Testpersonen står på en skumplate med øynene lukket.
Scoring tilsvarer oppgave 7.
Stanse på en skrårampe med øynene lukket:
Testpersonen står på en rampe med tærne mot toppen og øynene lukket.
Scoring tilsvarer oppgave 7.
Endring i ganghastighet:
Testpersonen går normalt, deretter raskt og til slutt sakte.
Scoring:
(2): Endrer hastighet uten tap av balanse.
(1): Mangler hastighetsendring eller mister balanse.
(0): Klarer ikke endre hastighet.
Gange med hodet svingende horisontalt:
Testpersonen går normalt, men vender hodet til høyre og venstre.
Scoring:
(2): Går rett uten ubalanse.
(1): Reduserer hastigheten.
(0): Mister balanse.
Gange med pivotvending:
Testpersonen snur seg 180° mens de går.
Scoring:
(2): Snur raskt (<3 steg).
(1): Snur sakte (>4 steg).
(0): Mister balanse.
Steg over hinder:
Testpersonen går over en boks uten å endre ganghastighet.
Scoring:
(2): Utfører oppgaven uten balanseproblemer.
(1): Tøtsjer boksen eller endrer ganghastighet.
(0): Klarer ikke å gå over boksen.
Timed Up and Go (TUG) med dobbeltoppgave:
Testpersonen utfører TUG mens de teller bakover med 3-tall.
Scoring:
(2): Ingen endring i ganghastighet eller telling.
(1): Endring i enten ganghastighet eller telling.
(0): Stanser opp mens de teller eller går.
Reliabilitet og validitet for Mini-BESTest
Reliabilitet
Mini-BESTest har vist fremragende reliabilitet på tvers av ulike nevrologiske populasjoner, noe som gjør den til et pålitelig verktøy for evaluering av dynamisk balanse.
Test-retest reliabilitet:
Studier viser høy test-retest reliabilitet med en intraklasse-korrelasjonskoeffisient (ICC) på 0,96¹. Dette indikerer at testen gir konsistente resultater ved gjentatt administrasjon.
Inter-rater reliabilitet:
Inter-rater reliabiliteten er også fremragende, med en ICC på 0,98². Dette viser at ulike testledere kan gjennomføre testen med sammenlignbare resultater.
Intern konsistens:
Mini-BESTest har høy intern konsistens, med Cronbach alfa verdier rapportert til 0,90 ved baseline og 0,91 ved oppfølging³.
Validitet
Mini-BESTest er et validert verktøy som effektivt måler dynamisk balanse og predikerer fallrisiko.
Kriterievaliditet (konkurrent og prediktiv):
Testen har en sterk korrelasjon med Berg Balance Scale (r = 0,85) og Timed Up and Go (r = -0,82)⁴, noe som bekrefter dens evne til å måle balanse og funksjonell mobilitet på en sammenlignbar måte med etablerte verktøy.
Mini-BESTest kan predikere fallrisiko med høy nøyaktighet. En poengsum ≤17,5 er funnet å identifisere personer med økt risiko for fall, med sensitivitet og spesifisitet begge rapportert til 64 % i en populasjon med hjerneslag⁵.
Konstruktvaliditet:
Mini-BESTest skiller effektivt mellom pasienter med og uten balanseproblemer. For eksempel viser den en signifikant forskjell i poengsummer mellom fallere og ikke-fallere, og mellom personer med ulik alvorlighetsgrad av Parkinsons sykdom⁶.
Innholdsvaliditet:
Testens oppgaver er hentet fra godt etablerte balansebatterier som Berg Balance Scale, Dynamic Gait Index og Timed Up and Go, noe som gir høy innholdsvaliditet⁷.
Sensitivitet og spesifisitet
Mini-BESTest har vist seg å være sensitiv for endringer i balansefunksjon over tid, med en minimal klinisk viktig forskjell (MCID) på 4 poeng⁸.
Responsiviteten er også høy, med en område under kurven (AUC) på 0,92 for å identifisere klinisk meningsfull forbedring etter rehabilitering⁹.
Klinisk nytte
Testen brukes til å:
Evaluere risiko for fall: Cut-off-poeng ved ≤17,5 kan predikere fall hos personer med hjerneslag og Parkinsons sykdom.
Veilede rehabilitering: Gir spesifikke målområder for forbedring.
Måle rehabiliteringsutbytte: Sensitiv for endringer i balanse etter intervensjoner.
Kilder:
1. Franchignoni, F., Horak, F., Godi, M., Nardone, A., & Giordano, A. (2010). Using psychometric techniques to improve the Balance Evaluation System’s Test: The Mini-BESTest. Journal of Rehabilitation Medicine, 42(4), 323-331. https://doi.org/10.2340/16501977-0537
2. Godi, M., Franchignoni, F., et al. (2013). Comparison of reliability, validity, and responsiveness of the Mini-BESTest and Berg Balance Scale in patients with balance disorders. Physical Therapy, 93(2), 158-167. https://doi.org/10.2522/ptj.20120214
3. King, L. A., & Horak, F. B. (2013). Letters and Responses: On the Mini-BESTest: Scoring and the Reporting of Total Scores. Physical Therapy, 93(5), 571-575. https://doi.org/10.2522/ptj.20130206
4. Tsang, C. S., Liao, L. R., Chung, R. C., & Pang, M. Y. (2013). Psychometric properties of the Mini-Balance Evaluation Systems Test (Mini-BESTest) in community-dwelling individuals with chronic stroke. Physical Therapy, 93(8), 1102-1115. https://doi.org/10.2522/ptj.20120481
5. Leddy, A. L., Crowner, B. E., & Earhart, G. M. (2011). Utility of the Mini-BESTest, BESTest, and BESTest sections for balance assessments in individuals with Parkinson disease. Journal of Neurologic Physical Therapy, 35(2), 90-97. https://doi.org/10.1097/NPT.0b013e3182130816
6. Duncan, R. P., Leddy, A. L., & Earhart, G. M. (2013). Comparative utility of the BESTest, Mini-BESTest, and Brief-BESTest for predicting falls in individuals with Parkinson disease: A cohort study. Physical Therapy, 93(4), 542-550. https://doi.org/10.2522/ptj.20120302
7. Bergstrom, M., Lenholm, E., et al. (2012). Translation and validation of the Swedish version of the Mini-BESTest in subjects with Parkinson's disease or stroke: A pilot study. Physiotherapy Theory and Practice, 28(7), 509-514. https://doi.org/10.3109/09593985.2011.644752
