Multiple autoimmune syndrom (MAS)
- Fysiobasen
- 20. mai
- 3 min lesing
Multiple autoimmune syndrom (MAS) beskriver en tilstand der en person har fått diagnostisert minst tre distinkte autoimmune sykdommer¹. Autoimmune sykdommer er kroniske og ofte invalidiserende lidelser hvor immunsystemet feilaktig angriper kroppens egne celler, vev og organer. Dette kan medføre en rekke systemiske forandringer avhengig av hvilke strukturer som rammes. Eksempler på autoimmune sykdommer inkluderer fibromyalgi, HIV-infeksjon (autoimmun komponent), Lyme sykdom, systemisk lupus erythematosus (SLE), revmatoid artritt (RA) og psoriasisartritt.
Autoimmune sykdommer kan påvirke mange anatomiske strukturer, inkludert ledd, bindevev, hud, slimhinner, endokrine kjertler og indre organer. Den fysioterapeutiske tilnærmingen må derfor tilpasses individuelt og ta hensyn til multisystemisk affeksjon.
Patologisk prosess
Den eksakte patogenesen bak MAS er fortsatt ukjent, men forskning peker på en multifaktoriell årsaksmodell. Både genetisk predisposisjon, immunologisk dysregulering, miljøfaktorer, infeksjoner og psykososiale belastninger mistenkes å spille en rolle². Immunsystemets sviktende evne til å skille mellom egne og fremmede strukturer fører til vedvarende inflammasjon og vevsskade i flere organsystemer samtidig.
For å strukturere forståelsen av hvilke sykdommer som ofte opptrer sammen, er det utviklet en tredelt klassifisering av MAS:
Type 1 MAS: Omfatter tilstander som myasthenia gravis, tymom, polymyositt og gigantcellet myokarditt.
Type 2 MAS: Inkluderer blant annet Sjögrens syndrom, revmatoid artritt, sklerodermi og autoimmun tyreoiditt.
Type 3 MAS: Består av systemisk lupus erythematosus, diabetes type 1, Sjögrens syndrom, Addisons sykdom, vitiligo, dermatitis herpetiformis og autoimmun tyreoiditt¹.
Denne klassifiseringen er nyttig både klinisk og forskningsmessig, da den kan hjelpe til med risikovurdering og videre utredning hos pasienter med kjent autoimmun sykdom.
Klinisk presentasjon
Pasienter med MAS kan presentere med svært varierende symptomer, avhengig av hvilke autoimmune sykdommer som er aktive. Fellesnevnere er ofte vedvarende utmattelse, kroniske smerter, leddplager, hudforandringer og generell sykdomsfølelse. Det er avgjørende for fysioterapeuter å være årvåkne overfor pasienter med kjent autoimmun sykdom, og vurdere om det foreligger symptomer som tilsier at ytterligere autoimmune prosesser kan være til stede.
Studier viser at opptil én av fire personer med én autoimmun sykdom senere utvikler en annen. Dette understreker viktigheten av en helhetlig vurdering og eventuell henvisning til videre medisinsk utredning¹.
Måleinstrumenter
Valg av måleinstrumenter ved MAS avhenger av hvilke spesifikke autoimmune sykdommer pasienten har. Det finnes ingen universell skala for å måle funksjon eller sykdomsaktivitet ved MAS som helhet, men standardiserte verktøy benyttes i henhold til hver enkelt sykdom. For eksempel:
Ved RA brukes DAS28 og HAQ.
Ved SLE brukes SLEDAI.
Ved fibromyalgi brukes FIQR.
Ved diabetes type 1 vurderes blodsukkerkontroll og livskvalitet.
Det anbefales derfor å følge etablerte retningslinjer for måling og evaluering knyttet til de aktuelle autoimmune diagnosene.
Behandling / tiltak
Fysioterapi spiller en sentral rolle i oppfølgingen av pasienter med kroniske autoimmune sykdommer, og ved multiple autoimmune syndrom (MAS) blir en langsiktig, helhetlig tilnærming spesielt viktig³. På grunn av sammensatt sykdomsbilde og ofte multisystemisk påvirkning, må intervensjonene tilpasses individuelt og favne både fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner.
MAS kan gi symptomer som leddhevelse, muskelsvinn, nevrologisk koordinasjonssvikt med økt fallrisiko, smerte, utmattelse, kronisk inflammasjon, sosial isolasjon og depresjon⁴. Dette gjør det nødvendig med en bredt anlagt rehabiliteringsstrategi der både funksjonsforbedring og livskvalitet er i fokus.
Fysioterapeutiske intervensjoner kan inkludere:
Individuelt tilpasset treningsprogram: Utviklet med tanke på pasientens kapasitet og begrensninger. Målet er å forbedre utholdenhet, styrke og funksjon.
Smerteundervisning og strategier for smertehåndtering: Økt forståelse kan bidra til bedre mestring og redusert frykt for bevegelse.
Hydroterapi: Vektbærende reduksjon og varme kan lindre smerte og fremme bevegelighet.
Balanse- og koordinasjonstrening: Særlig viktig ved nevrologiske symptomer for å redusere risiko for fall.
Energibesparende teknikker: Lærer pasienten å fordele aktivitet gjennom dagen og prioritere oppgaver.
Kostholdsveiledning og livsstilsråd: Ofte i samarbeid med ernæringsfysiolog.
Gruppetrening og sosial deltakelse: Kan redusere isolasjon og fremme motivasjon.
Målrettede aktiviteter: Fokus på individuelle mål og funksjonell forbedring.
Et konkret og ofte brukt tiltak er et strukturert gangprogram, der pasienten gradvis øker distanse og varighet etter evne⁵. Dette kan være en lavterskeltilnærming med høy nytteverdi, både fysisk og psykisk.
Avslutningsvis er det viktig å understreke at kroniske og livsendrende sykdommer som MAS krever mer enn symptomlindring. En helhetlig tilnærming med spesifikke fysioterapitiltak, god pasientopplæring og involvering av pårørende og omsorgspersoner er avgjørende for å støtte pasientens funksjon og mestring over tid.
Kilder:
Cojocaru M, Cojocaru IM, Silosi I. Multiple autoimmune syndrome. Maedica. 2010 Apr;5(2):132.
Gjennomgått - Trukket
PDH academy.How can physical therapists help people with Autoimmune Disorders. 14.2.2018
Jan Tregre, DPT, Southern Physical Therapy and Women’s Therapy Center. How physical therapy can help with autoimmune diseases. June 3 2014
Gjennomgått - Trukket
