Osteoporose - benskjørhet

Osteoporose er en kronisk, progressiv sykdom som kjennetegnes av redusert benmineraltetthet og svekket mikrostruktur i benvevet. Dette gjør skjelettet mer utsatt for lavenergibrudd, også kalt skjørhetsbrudd. Tilstanden har en multifaktoriell etiologi og utvikler seg gradvis med alderen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte i 2004 osteoporose som en benmineraltetthet (BMD) som ligger 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittsverdien for unge, friske kvinner (T-score < –2,5 SD)¹. Denne definisjonen gjelder for postmenopausale kvinner og menn over 50 år. For yngre voksne og barn er klassifikasjonen ikke diagnostisk relevant².

Til tross for behovet for standardiserte terskler, anbefales det at BMD-verdier ikke er det eneste grunnlaget for behandlingsbeslutninger.

Fra BMD til risikobasert vurdering

I løpet av de siste 15 årene har klinisk praksis beveget seg fra et ensidig fokus på T-score til en bredere vurdering av fremtidig bruddrisiko³. Mange pasienter som får skjørhetsbrudd, har nemlig ikke T-score som oppfyller osteoporosedefinisjonen³. Dette understreker viktigheten av å vurdere både benmasse og andre risikofaktorer.

Konsekvenser av osteoporotiske brudd

Osteoporotiske brudd reduserer livskvaliteten betraktelig og fører ofte til varig funksjonstap, økt sykelighet og høyere dødelighet. Over halvparten av hvite postmenopausale kvinner vil oppleve et brudd relatert til osteoporose. Bare en tredjedel av eldre kvinner med hoftebrudd gjenvinner uavhengighet.

Hos hvite menn er risikoen for osteoporotiske brudd rundt 20 %, men dødeligheten etter hoftebrudd er dobbelt så høy som hos kvinner. Afroamerikanske menn og kvinner har lavere forekomst av osteoporose, men de som rammes, har tilsvarende høy bruddrisiko⁴.

Relaterte begreper

• Osteopeni: En mildere form for redusert benmineraltetthet enn ved osteoporose.

• Sarkopeni: En tilstand med progressivt tap av muskelmasse og -funksjon, som øker risikoen for funksjonstap og død⁵.

Årsaker og typer osteoporose

Fysiologi og normal benmetabolisme

Benvev fornyes kontinuerlig gjennom livet. Når nedbrytningen av ben skjer raskere enn oppbyggingen, reduseres benmassen. Denne ubalansen oppstår særlig ved høy alder. Maksimal benmasse nås i 20-årsalderen, og lav peak bone mass øker risikoen for osteoporose senere i livet⁶.

Primær osteoporose

Har ingen entydig årsak, men en rekke faktorer bidrar:

• Negativ kalsiumbalanse

• Østrogenmangel

• Inaktivitet

• Nedsatt endokrin funksjon

Undergrupper:

• Postmenopausal osteoporose: Skyldes redusert østrogennivå⁷. Kvinner mister opptil 1 % av benmassen årlig i opptil åtte år etter overgangsalder⁸.

• Senil osteoporose: Aldersrelatert bentap som øker med økende levealder⁷.

• Idiopatisk juvenil osteoporose: En sjelden form som oppstår hos barn og unge uten kjent årsak.

Sekundær osteoporose

Skyldes underliggende sykdom eller legemiddelbruk som forstyrrer benmetabolismen⁷. Eksempler:

• Lavt kalsiuminntak eller dårlig absorbsjon

• Alkoholmisbruk – reduserer kalsiumopptak⁹

• Immobilisering – benvev trenger belastning for å opprettholdes⁹

• Endokrin sykdom – hormonforstyrrelser i gonader, skjoldbruskkjertel, binyrer eller paratyreoidea⁹

Vanlige årsaker til sekundær osteoporose:

• Endokrin: hypogonadisme, Cushings, hypertyreose, hyperparatyreose, diabetes mellitus

• GI: inflammatorisk tarmsykdom, malabsorpsjon, primær biliær cirrhose, laktoseintoleranse

• Reumatologisk: inflammatoriske bindevevssykdommer

• Hematologisk: myelomatose, leukemi

• Medikamenter: glukokortikoider, cytostatika, antiepileptika

• Andre: immobilisering, alkoholisme, organtransplantasjon, genetiske tilstander som Marfan, osteogenesis imperfecta, glykogenlagringssykdommer¹⁰,¹¹

Risikofaktorer og epidemiologi

Risikofaktorer for osteoporose inkluderer¹²:

• Alder ≥50 år

• Kvinnelig kjønn

• Hvit eller asiatisk etnisitet

• Genetisk predisposisjon (familiær osteoporose)

• Lav kroppsvekt (<58 kg), liten benbygning

• Amenoré, sen menarke, tidlig menopause

• Fysisk inaktivitet eller immobilitet

• Medikamentbruk (kortikosteroider, thyroksin, heparin, insulin)

• Alkohol og tobakksbruk

• Hormonmangel (androgen/østrogen)

• D-vitamin- og kalsiummangel

• Dowagers hump (kyfotisk holdning i thorakalcolumna)

Forekomst

• Over 200 millioner mennesker globalt har osteoporose

• 70 % av personer over 80 år er rammet

• Mer vanlig hos kvinner enn menn¹³

• I den utviklede verden har 2–8 % av menn og 9–38 % av kvinner diagnosen

• 9 millioner brudd per år globalt skyldes osteoporose

• 1 av 3 kvinner og 1 av 5 menn over 50 år vil få et osteoporotisk brudd

• Sollys og geografisk breddegrad spiller inn: lavere vitamin D-eksponering gir høyere bruddrate⁴

• I USA har over 10 millioner allerede diagnosen, og ytterligere 34 millioner er i risikosonen. Hele 55 % av befolkningen over 50 år er berørt¹⁴

Diagnostikk og klinisk vurdering ved osteoporose

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen osteoporose stilles på bakgrunn av både bildediagnostikk og laboratorieprøver. Alle pasienter med mistanke om osteoporose bør vurderes med hensyn til:

• Nyre- og stoffskiftefunksjon

• 25-hydroksyvitamin D- og kalsiumnivåer

• DEXA-skanning – WHO anser dual energy X-ray absorptiometri (DEXA) av sentralskjelettet som gullstandard for vurdering av benmineraltetthet.

  • T-score mellom –1 og –2,5 indikerer osteopeni

  • T-score under –2,5 gir diagnosen osteoporose

I tillegg benyttes FRAX-verktøyet (Fracture Risk Assessment Tool) for å estimere risikoen for lavenergibrudd over 10 år. FRAX tar hensyn til både benmineraltetthet og livsstils- og helsevariabler som påvirker benkvalitet⁷.

Andre tilgjengelige verktøy inkluderer Garvan Fracture Risk Calculator og konvensjonell røntgen for semikvantitativ vurdering av allerede eksisterende brudd.

Ved mistanke om sekundær osteoporose bør følgende undersøkelser vurderes:

• 24-timers urin-kalsium

• Paratyreoideahormon (PTH)

• Testosteron og gonadotropiner (hos yngre menn med lav BMD)

• Biomarkører for benresorpsjon og benformasjon

Klinisk bilde og undersøkelse

Fysisk undersøkelse avslører som regel lite i tidlige stadier. I fremskreden sykdom kan følgende funn være aktuelle:

• Redusert høyde

• Thorakal kyfose som følge av kompresjonsbrudd

• Uttalt holdningsendring (Dowagers hump)

Screening-anbefalinger:

• Kvinner: fra fylte 65 år

• Menn: fra fylte 70 år

• Ved risikofaktorer anbefales tidligere utredning⁴

Symptomer, komorbiditet og behandling

Vanlige symptomer ved avansert osteoporose:

• Episodiske, akutte ryggsmerter (særlig thorakalt og øvre lumbalt)

• Kompresjonsbrudd i virvler

• Brudd i hofte, håndledd eller overarm

• Redusert høyde

• Kyfose og postural instabilitet

• Redusert aktivitetsnivå

• Tidlig metthetsfølelse ved kyfose og redusert abdominal plass⁵

Vanlige komorbiditeter inkluderer¹⁵:

• Spiseforstyrrelser

• Kreft og kreftbehandling

• Kronisk nyresvikt

• Osteogenesis imperfecta

• Revmatiske sykdommer

• KOLS

• Cushings sykdom

• Hypogonadisme hos menn

• Hypotyreose / hyperparatyreose

• Diabetes type 2

• GI-sykdommer og leversykdom

Medikamentell behandling av osteoporose

Selv små økninger i benmineraltetthet med medikamentell behandling kan føre til betydelig reduksjon i bruddrisiko.

• Hofte: Økt BMD på 1–3 %

• Rygg: Økt BMD på 4–8 %

• Frakturreduksjon: 30–70 % for rygg, 30–50 % for hofteEffekt sees ofte allerede etter 6–12 måneders behandling.

Legemiddelgrupper:

• Bisfosfonater– Tabletter daglig, ukentlig eller månedlig: Alendronat (Fosamax), Risedronat (Actonel)– Én årlig infusjon: Zoledronsyre (Aclasta)

• Denosumab– Injeksjon hver 6. måned: Prolia– Hemmer benresorpsjon og gir samme effekt som bisfosfonater

• SERM (selektive østrogenreseptormodulatorer)– Daglig tablett: Raloksifen (Evista)– Virker som østrogen på benvev og reduserer risiko for ryggbrudd hos postmenopausale kvinner

• Hormonbehandling (HRT)– Østrogen, evt. i kombinasjon med gestagen– Effektiv for kvinner under 60 år med behov for hormonbehandling og osteoporosesymptomer– Anbefales ved tidlig menopause (<45 år)

• Teriparatid– Daglig injeksjon i 18 måneder: Forteo– Stimulerer benbyggende celler. Brukes kun ved alvorlig osteoporose der annen behandling har feilet– Krever påfølgende behandling for å vedlikeholde ny benmasse

• Romosozumab– Månedlig injeksjon: Evenity– Monoklonalt antistoff som både stimulerer benoppbygging og hemmer benresorpsjon¹⁷,¹⁸

Livsstilsråd ved osteoporose

Medikamenter er bare én del av behandlingen. Viktige tilleggstiltak inkluderer¹⁹:

• Regelmessig vektbærende og styrkebasert trening

• Riktig ernæring: rikelig med kalsium og D-vitamin

• Røykeslutt

• Begrenset alkoholinntak

Fysioterapi og treningsbasert behandling ved osteoporose

Trening som behandling

Fysioterapi spiller en avgjørende rolle i behandlingen av både osteoporose og osteopeni. Hensikten er å styrke skjelettet, forbedre balanse og redusere risikoen for fall og brudd – særlig hos eldre, hvor bentetthet naturlig reduseres med alderen²⁰.

Et effektivt fysioterapiprogram bør inkludere:

• Vektbærende øvelser– Aktiviteter som gange og lett hopping kan bidra til å opprettholde eller øke bentettheten– Effekten er størst i områdene som belastes direkte, som hofte og underekstremiteter

• Styrketrening– Øvelser med manualer, strikk eller apparat styrker muskel- og skjelettsystemet– Lokal belastning over muskelens feste kan forbedre bentetthet på det aktuelle området

• Fleksibilitet og bevegelighetstrening– Øvelser som yoga og tai chi bidrar til bedre bevegelseskontroll og postural funksjon– Redusert stivhet bedrer mobilitet og livskvalitet

• Balanseøvelser– Fallforebygging er sentralt. Programmer som Otago er godt dokumentert for eldre med høy fallrisiko²¹– God postural kontroll reduserer bruddrisiko betydelig

Postural trening

Osteoporose fører ofte til strukturelle endringer i overkroppen, særlig thorakal kyfose. Derfor er det avgjørende å inkludere spesifikke ekstensjonsøvelser:

• Chin tucks

• Skapularetreaksjoner

• Thorakal ekstensjon

• Hofteekstensjon

Disse øvelsene styrker kroppens ekstensorer og bidrar til bedre holdning og balanse. Fleksjon og rotasjon i ryggsøylen er kontraindisert, spesielt ved risiko for kompresjonsbrudd. Slike bevegelser øker de fremre kompresjonskreftene og kan utløse virvelbrudd⁷,²².

Smertebehandling og funksjonell opptrening

Ryggsmerter er en vanlig problemstilling hos pasienter med osteoporose. Fysioterapeuter kan med fordel benytte:

• Agilitetstrening

• Styrketrening

• Tøyninger

• Disse tiltakene reduserer ryggsmerte og forbedrer funksjon hos denne pasientgruppen²³.

Høyintensitetstrening

Nyere forskning støtter bruken av høyintensiv styrke- og kroppsvektbasert trening for kvinner i overgangsalder og tidlig postmenopausal fase. Øvelsene bør være funksjonelle og utføres som sirkeltrening²⁴.

Effekt av ulike treningsformer²⁵:

• Dynamisk, vektbærende, høy belastning → størst forbedring i femoralhals, moderat i trochanter major

• Dynamisk, vektbærende, lav belastning → moderat effekt på columna

• Statisk, ikke-vektbærende, høy belastning → moderat effekt på femoralhals

Kliniske hensyn og forsiktighetsregler

• Manipulasjon og manuelle teknikker

  Manuelle behandlinger og manipulasjon må brukes med stor forsiktighet. Økt risiko for brudd – særlig i columna – krever alltid individuell vurdering.

• Tredemølle med vektavlastning

  Kontraindisert ved alvorlig osteoporose (T-score < –2,5) og ved brudd i underekstremitetene, bekken eller ribben²⁸.

• Plyometrisk trening og balanseøvelser

  Bør gjennomføres med særlig forsiktighet, og alltid etter grundig fallrisikovurdering.

Praktiske råd og pasientopplæring

Pasienter med osteoporose bør få enkle og tydelige livsstilsråd:

• Sørg for nok kalsium og D-vitamin gjennom kosthold

• Bruk gode sko med støtte – unngå tøfler og løse sandaler

• Fjern løse tepper og forbedre belysning i trapper

• Få synet kontrollert jevnlig

• Unngå tunge løft – vurdér hjemlevering av dagligvarer

Kosthold og tverrfaglig oppfølging ved osteoporose

Kalsium og vitamin D – avgjørende for benhelse

To av de viktigste næringsstoffene for personer med osteoporose er kalsium og vitamin D. Kalsium er en sentral byggestein i benvevet, mens vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne absorbere kalsium effektivt.

Kalsium kan inntas gjennom mat, tilskudd eller begge deler – men det anbefales i hovedsak å dekke behovet gjennom kostholdet.

• Anbefalt inntak for voksne over 50 år er 1000–1200 mg elementært kalsium daglig²⁹,³⁰

Vitamin D kan tilføres på tre måter:

1. Mat: Fet fisk, eggeplommer og berikede matvarer

2. Soleksponering: Regelmessig eksponering i noen minutter, uten solkrem. Som tommelfingerregel bør skyggen din være kortere enn deg selv – ellers produseres lite vitamin D³¹

3. Tilskudd: Anbefalt daglig dose for voksne over 50 år er 700–800 IE vitamin D²⁹,³⁰

Tverrfaglig tilnærming og pasientopplæring

Osteoporose er en betydelig folkehelseutfordring som rammer millioner av eldre, og fører til både fysiske, psykososiale og økonomiske konsekvenser. Sykdommen har mange risikofaktorer, og krever derfor oppfølging fra et tverrfaglig helseteam.

Effektiv behandling innebærer:

• Tidlig forebygging og bevisstgjøring om konsekvensene

• Fysioterapi med tilpasset treningsprogram og funksjonsoppfølging

• Livsstilsendring – røykeslutt, alkoholkutt, ernæringsråd

• Medikamentetterlevelse – støtte og informasjon fra farmasøyt

• Kostholdsveiledning – dietetiker gir råd om kalsium og D-vitamin

• Screening – kvinner over 65 bør få utført benmineraltetthetsmåling⁴

Pasientundervisning er avgjørende. Mange er uvitende om sykdommens alvor, og klarer seg bedre når de får praktiske råd, struktur og motivasjon over tid.

Avslutning

Osteoporose er en stillegående og svært vanlig sykdom, som ofte først blir oppdaget når brudd allerede har inntruffet. Rundt 50 % av kvinner og 20 % av menn over 50 år vil få et brudd relatert til osteoporose i løpet av livet.

Slike brudd gir varig funksjonstap, smerte og redusert livskvalitet. De øker også dødeligheten, og representerer en tung økonomisk belastning for både pasienten og samfunnet.

Men sykdommen kan både forebygges, diagnostiseres og behandles – ofte før bruddene oppstår. Tidlig innsats, riktig behandling og en helhetlig oppfølging er nøkkelen til å beskytte skjelettet og opprettholde livskvaliteten i eldre år³².

Kilder:

1. World Health Organization. WHO scientific group on the assessment of osteoporosis at primary health care level. Summary meeting report 2004 5. mai (Vol. 5, s. 5–7).

2. Kanis JA. Assessment of fracture risk and its application to screening for postmenopausal osteoporosis: synopsis of a WHO report. WHO Study Group. Osteoporos Int. 1994 nov;4(6):368–81.

3. Paskins Z, Ong T, Armstrong DJ. Bringing osteoporosis up to date: time to address the identity crisis. Age & Aging. 2020.

4. Joann L. Porter; Matthew Varacallo 19.12.2019. Osteoporosis. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK441901/ (sist åpnet 05.07.2025)

5. Cannataro R, Carbone L, Petro JL, Cione E, Vargas S, Angulo H, Forero DA, Odriozola-Martínez A, Kreider RB, Bonilla DA. Sarcopenia: Etiology, nutritional approaches, and miRNAs. International Journal of Molecular Sciences. 2021 8. sep;22(18):9724.

6. Mayo Clinic. Osteoporosis. http://www.mayoclinic.com/health/osteoporosis/DS00128 (sist åpnet 05.07.2025)

7. Goodman. Fuller. Boissonnault. Pathology; Implications for the Physical Therapist. 2. utg. Philadelphia: Saunders, 2003.

8. Mayo Clinic. Osteoporosis Causes. http://www.mayoclinic.com/health/osteoporosis/DS00128/DSECTION=causes (sist åpnet 05.07.2025)

9. Mayo Clinic. Osteoporosis: Risk Factors. http://www.mayoclinic.com/health/osteoporosis/DS00128/DSECTION=risk%2Dfactors (sist åpnet 05.07.2025)

10. Amgen. Osteoporosis 101: What is Osteoporosis and What You Need to Know. Tilgjengelig fra: https://youtu.be/F1KJq6Pdp54 (sist åpnet 05.07.2025)

11. Amgen. Postmenopausal Osteoporosis. Tilgjengelig fra: https://youtu.be/c5tc01WFYks (sist åpnet 05.07.2025)

12. Lyles KW, Schenck AP, Colón-Emeric CS. Hip and other osteoporotic fractures increase the risk of subsequent fractures in nursing home residents. Osteoporosis International. 2008 aug;19(8):1225–33.

13. Rosen CJ. The epidemiology and pathogenesis of osteoporosis. Endotext [Internett]. 2020 21. jun.

14. National Osteoporosis Foundation. Rapport finner at pasientsentrert behandling er nøkkelen til å levere høykvalitets og verdibasert omsorg. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.nof.org/news/national-osteoporosis-foundation-report-finds-patient-centered-care-is-key-element-in-delivering-high-quality-high-value-treatment/ (sist åpnet 05.07.2025)

15. Goodman. Snyder. Differential Diagnosis for Physical Therapists; Screening for Referral. 4. utg. St. Louis: Saunders, 2007.

16. Osteoporosis Australia. Treatment options. Tilgjengelig fra: https://www.osteoporosis.org.au/treatment-options (sist åpnet 05.07.2025)

17. Cosman F, Crittenden DB, Adachi JD, Binkley N, Czerwinski E, Ferrari S, Hofbauer LC, Lau E, Lewiecki EM, Miyauchi A, Zerbini CA, Milmont CE, Chen L, Maddox J, Meisner PD, Libanati C, Grauer A. Romosozumab Treatment in Postmenopausal Women with Osteoporosis. N Engl J Med. 2016 20. okt;375(16):1532–43.

18. McClung MR, Grauer A, Boonen S, Bolognese MA, Brown JP, Diez-Perez A, Langdahl BL, Reginster JY, Zanchetta JR, Wasserman SM, Katz L, Maddox J, Yang YC, Libanati C, Bone HG. Romosozumab in postmenopausal women with low bone mineral density. N Engl J Med. 2014 30. jan;370(5):412–20.

19. Mayo Clinic. Osteoporosis treatment: Medication can help. http://www.mayoclinic.com/health/osteoporosis-treatment/WO00127 (sist åpnet 05.07.2025)

20. Zehnacker CH, Bemis‐Dougherty A. Effect of Weighted Exercises on Bone Mineral Density in Post Menopausal Women: A Systematic Review. Journal of Geriatric Physical Therapy. 2007;30(2):79–88.

21. Burke TN, Franca FJR, Ferreira de Meneses SR, Pereira RMR, Marques AP. Postural control in elderly women with osteoporosis: comparison of balance, strengthening and stretching exercises. A randomized controlled trial. Clinical Rehabilitation. 26(11):1021–31.

22. Bonner Jr FJ, Sinaki M, Grabois M, Shipp KM, Lane JM, Lindsay R, Gold DT, Cosman F, Bouxsein ML, Weinstein JN, Gallagher RM. Health professional's guide to rehabilitation of the patient with osteoporosis. Osteoporosis International. 2003 1. mai;14:S1.

23. Liu-Ambrose TY, Khan KM, Eng JJ, Lord SR, Lentle B, McKay HA. Both resistance and agility training reduce back pain and improve health-related quality of life in older women with low bone mass. Osteoporos Int. 2005 nov;16(11):1321–9.

24. Martyn-St James M, Carroll S. High intensity resistance training and postmenopausal bone loss: a meta-analysis. Osteoporosis International;17:1225–40.

25. Howe TE, Shea B, Dawson LJ, Downie F, Murray A, Ross C, Harbour RT, Caldwell LM, Creed G. Exercise for preventing and treating osteoporosis in postmenopausal women. The Cochrane Collaboration. 2011;(2).

26. Howe TE, Rochester L, Neil F, Skelton DA, Ballinger C. Exercise for improving balance in older people. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2011(11).

27. Beck BR, Daly RM, Singh MA, Taaffe DR. Exercise and Sports Science Australia (ESSA) position statement on exercise prescription for the prevention and management of osteoporosis. Journal of Science and Medicine in Sport. 2017 1. mai;20(5):438–45.

28. U.S. Department of Health & Human Services. National Guideline Clearing House. Best evidence statement (BESt). Intensive partial body weight supported treadmill training. http://guideline.gov/content.aspx?id=24531&search=Gait+training+procedure+ (sist åpnet 05.07.2025)

29. Muscogiuri G, Altieri B, Annweiler C, Balercia G, Pal HB, Boucher BJ, Cannell JJ, Foresta C, Grübler MR, Kotsa K, Mascitelli L. Vitamin D and chronic diseases: the current state of the art. Archives of Toxicology. 2017 jan;91(1):97–107.

30. Wacker M, Holick MF. Sunlight and Vitamin D: A global perspective for health. Dermato-endocrinology. 2013 1. jan;5(1):51–108.

31. Zielinska-Dabkowska KM. Vitamin D. The truth about Vitamin D and sun exposure demystified. Finding the balance for personal health.

32. Sözen T, Özışık L, Başaran NÇ. An overview and management of osteoporosis. European Journal of Rheumatology. 2017 mar;4(1):46.