Oswestry Disability Index

Oswestry Disability Index (ODI) er et pasientutfylt spørreskjema utviklet for å vurdere graden av funksjonstap ved korsryggsmerter. Det er et av de mest brukte og anerkjente verktøyene innen klinisk rehabilitering, og regnes som gullstandard for å måle funksjon ved både akutte og kroniske korsryggplager.

Skjemaet ble utviklet i 1980 av Jeremy Fairbank og Graham Pynsent i Oswestry, England¹, og har siden blitt oversatt til mer enn 40 språk. ODI gir et prosentbasert resultat som uttrykker graden av funksjonsnedsettelse i daglige aktiviteter – og er derfor en sentral komponent i kartlegging, behandling og oppfølging av ryggpasienter².

Hvem er ODI laget for?

Oswestry Disability Index er spesialdesignet for personer med kroniske eller akutte korsryggsmerter. Det er spesielt nyttig for å vurdere vedvarende og alvorlig funksjonssvikt, og skiller seg fra andre skjemaer som Roland-Morris som bedre fanger opp lettere funksjonstap³.

Verktøyet brukes i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i forskningsøyemed.

Slik fungerer skjemaet

ODI består av 10 spørsmål, hver relatert til en aktivitet i dagliglivet:

• Smerteintensitet

• Personlig hygiene

• Løfting

• Gange

• Sittende stilling

• Ståing

• Søvn

• Seksuell aktivitet (valgfri)

• Sosialt liv

• Reise

Hver kategori inneholder seks svaralternativer (score 0–5), der 0 betyr ingen vansker og 5 betyr maksimale vansker. Maksimal totalscore er 50 (eventuelt 45 dersom seksjon 8 utelates), som deretter konverteres til en prosentvis verdi.

Resultatet tolkes som følger:

• 0–20 %: Minimal funksjonsnedsettelsePasienten klarer det meste selv. Råd om aktivitet og ergonomi er ofte tilstrekkelig.

• 21–40 %: Moderat funksjonsnedsettelseSmerte påvirker evne til å sitte, stå og løfte. Arbeid og sosialt liv kan være utfordrende. Konservativ behandling anbefales.

• 41–60 %: Alvorlig funksjonsnedsettelseSmerte dominerer og hindrer daglig aktivitet. Krever nærmere utredning og behandling.

• 61–80 %: Sterkt funksjonshemmetRyggplagen påvirker hele livssituasjonen. Krever målrettet og spesialisert intervensjon.

• 81–100 %: Ekstrem funksjonssviktPasienten er enten sengeliggende eller overrapporterer symptomer.

ODI som elektronisk verktøy

Tradisjonelt har ODI blitt brukt i papirform, men i dag finnes en rekke nettbaserte kalkulatorer som gjør det enklere å tolke og følge opp pasientdata. Flere elektroniske pasientjournalsystemer (EPR) har integrert ODI som en del av sine vurderingsmoduler, noe som muliggjør digital fjernoppfølging av pasienter med korsryggsmerter.

I 2007 utviklet Irmak og Ergun et online vurderingssystem for ODI og Roland-Morris ved bruk av PHP, C#, JavaScript og MS Access – noe som muliggjorde standardisert registrering og vurdering for både klinikere og forskere.

Forskning og evidens

ODI er en veldokumentert metode, og flere studier har bekreftet både pålitelighet, validitet og sensitivitet for endring:

Pålitelighet (reliabilitet):

• Gjennomsnittlig test-retest korrelasjon (ICC): 0.937 ± 0.032⁷

• Laveste rapporterte ICC: 0.880 (Grotle et al.)⁸

• Høyeste ICC: 0.960 (Mannion et al.)⁹

Validitet:

• Pasienter rapporterer høy relevans og forståelse for spørsmålene¹⁰

• ODI viser god overensstemmelse med andre funksjonsmål ved korsryggsmerter⁵

• Bedre sammenheng mellom rapportert og faktisk funksjon ved gange og sitting enn ved løfting

Sensitivitet (responsivitet):

• ODI er mer sensitiv for funksjonsendring enn for rene smerteforandringer¹¹

• Den nepalske versjonen har vist evne til å skille mellom stabile og bedrede tilstander hos pasienter med korsryggsmerter¹²

Begrensninger

Selv om ODI er bredt akseptert, har den noen svakheter:

• Kan ha begrenset evne til å fange små forandringer hos svært friske eller svært syke pasienter (gulv- og takeffekt)

• Dekker i liten grad psykososiale faktorer, som angst, depresjon eller sosial isolasjon

• Vurderer ikke livskvalitet i bred forstand

Derfor kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å kombinere ODI med andre måleinstrumenter for å få et helhetlig bilde av pasientens funksjon og situasjon.

Oppsummert

Oswestry Disability Index er et presist og pålitelig spørreskjema for vurdering av funksjonsnivå ved korsryggsmerter. Det hjelper klinikere med å identifisere grad av funksjonstap, følge endringer over tid og planlegge målrettet behandling. Som fysioterapeuter bør vi benytte ODI både som et kommunikasjonsverktøy, et utgangspunkt for tiltak, og en metode for å måle effekt av behandling – alltid i kontekst av pasientens totale livssituasjon.

Kilder:

1. Fairbank JC, Pynsent PB. Oswestry Disability Index. Spine. 2000;25(22):2940–53.

2. Garg A, Pathak H, Churyukanov MV, Uppin RB, Slobodin TM. Low back pain: critical assessment of various scales. European Spine Journal. 2020;29:503–18.

3. Davies CC, Nitz AJ. Psykometriske egenskaper ved Roland-Morris og Oswestry Disability Index: en systematisk oversikt. Physical Therapy Reviews. 2009;14(6):399–408.

4. BMH learning. Oswestry Disability Index – spørreskjema for korsryggsmerter [nettvideo]. YouTube; 2023. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=2ytPNlBFODE

5. Vianin M. Klinisk nytte og måleegenskaper ved Oswestry Disability Index. Journal of Chiropractic Medicine. 2008;7(4):161–3.

6. Grönblad M, Hupli M, Wennerstrand P, Järvinen E, Lukinmaa A, Kouri JP, Karaharju EO. Test-retest-reliabilitet og korrelasjon mellom PDI og ODI hos pasienter med korsryggsmerter. Clinical Journal of Pain. 1993;9(3):189–95.

7. Sheahan PJ, Nelson-Wong EJ, Fischer SL. Kulturell tilpasning av Oswestry Disability Index – en oversikt. Disability and Rehabilitation. 2015;37(25):2367–74.

8. Grotle M, Brox JI, Vollestad NK. Norsk versjon av Roland-Morris og Oswestry Disability Index: oversettelse og validering. Journal of Rehabilitation Medicine. 2003;35(5):241–7.

9. Mannion AF, Junge A, Fairbank JC, Dvorak J, Grob D. Tysk versjon av Oswestry Disability Index – del 1: oversettelse, validitet og reliabilitet. European Spine Journal. 2006;15:55–65.

10. Fisher K, Johnston M. Validitet og sensitivitet ved Oswestry-spørreskjemaet hos pasienter med kroniske korsryggsmerter. Physiotherapy Theory and Practice. 1997;13(1):67–80.

11. Walsh TL, Hanscom B, Lurie JD, Weinstein JN. Trenger man et spesifikt måleinstrument for korsryggsmerter? Sammenligning av ODI, MODEMS og SF-36. Spine. 2003;28(6):607–15.

12. Binaya K, Kajal T, Ranjeeta AS, Govinda N. Responsivitet av nepalsk versjon av Oswestry Disability Index ved uspesifikke korsryggsmerter. Journal of Patient-Reported Outcomes. 2021;5:1–7.