Pediatric Balance Scale

Pediatric Balance Scale (PBS) er en modifisert versjon av Berg Balance Scale (BBS) utviklet for å måle funksjonell balanse hos barn i skolealder med milde til moderate motoriske vansker. PBS er designet for å simulere dagligdagse aktiviteter som barn typisk utfører, og gir dermed en mer realistisk vurdering av balanseferdigheter enn tradisjonelle laboratorietester. Skalaen består av 14 oppgaver relatert til stillingsforandringer, stående stilling, og dynamisk balanse, hvor hvert element skåres fra 0 til 4 poeng. Maksimal totalskår er 56 poeng, der høyere skår indikerer bedre balansefunksjon og lavere risiko for fall¹.

Målgruppe

PBS er primært utviklet for barn i alderen 5 til 15 år med milde til moderate motoriske vansker, inkludert barn med cerebral parese (CP) eller andre nevrologiske tilstander. Pilotstudier har vist at testen er gjennomførbar og nyttig i denne aldersgruppen¹.

Administrasjon og metode

• Testlederen viser barnet hvordan hver oppgave skal utføres.

• Barnet får tre forsøk per oppgave for å sikre at eventuell læreeffekt eller engangsfeil ikke påvirker resultatet.

• Poengsummen for hvert element bestemmes av den beste utførelsen av de tre forsøkene¹.

Dette sikrer at testen fanger barnets maksimale funksjonelle kapasitet og reduserer effekten av dagsform eller enkeltfeil.

Utstyr

For å gjennomføre testen kreves det minimalt med utstyr:

• Høydejusterbar benk

• Stol med rygg- og armlener

• Stoppeklokke eller klokke med sekundviser

• Maskeringstape (1 tomme bred)

• Trappeskammel (6 tommer høy)

• Tavlevisker

• Linjal eller yardstick

• Lite vater

Ekstrautstyr som barnestørrelse fotavtrykk, bind for øynene, fargerik gjenstand (>2 tommer), kortstokk, borrelås kan brukes ved behov for å tilpasse oppgavene².

Gjennomføringstid

Gjennomsnittlig administrasjonstid er omtrent 20 minutter², men dette kan variere avhengig av barnets samarbeidsvilje, konsentrasjon og eventuelle fysiske utfordringer.

Testelementer

PBS består av følgende 14 oppgaver³:

• Sitte til stående

• Stå til sittende

• Forflytning mellom seter

• Stående uten støtte

• Sittende uten støtte

• Stå med lukkede øyne

• Stå med føttene samlet

• Stå med en fot foran den andre

• Stå på ett ben

• Snurre 360 grader

• Snu seg for å se bakover

• Plukke opp gjenstand fra gulvet

• Sette føttene vekselvis på en skammel

• Rekke fremover med utstrakt arm

Hver oppgave vurderer en spesifikk del av balanse, inkludert statisk, dynamisk og reaktiv balanse.

Tolkning av skår

Totalskår på PBS varierer fra 0 til 56 poeng. Høyere skår indikerer bedre balansefunksjon og lavere risiko for fall⁴. Det er viktig å tolke totalskåren med klinisk skjønn ettersom ulike diagnoser og aldersgrupper kan vise forskjellige skåringsmønstre⁵.

Reliabilitet

PBS har vist høy test-retest-reliabilitet (ICC=0,998) og høy interrater-reliabilitet (ICC=0,997) i en studie med barn i alderen 5 til 15 år med milde til moderate motoriske vansker¹. Dette betyr at testen er pålitelig både når den gjentas over tid og når den brukes av ulike testledere.

Validitet

PBS har vist god validitet i ulike populasjoner:

• I en studie av barn med spastisk CP (GMFCS I-III) var det en sterk korrelasjon mellom PBS og dimensjonene «self-care» (r=0,73, p<0,001) og «mobility» (r=0,82, p<0,001) i Pediatric Disability Evaluation Inventory (PEDI)⁶.

• En annen studie viste god korrelasjon med Selective Control Assessment of Lower Extremity (r=0,797, p<0,05) hos barn med hemiplegi eller diplegi⁷.

Klinisk relevans

PBS er spesielt nyttig for å vurdere balansefunksjon hos barn med nevrologiske tilstander. Forskning har vist at enkelttester som «stå på ett ben» forklarer opptil 64,5 % av variasjonen i totalskår, noe som gjør det mulig å prioritere tidseffektive tester i hektiske kliniske settinger⁸. Dette betyr at hvis tidspress begrenser full testing, kan enkeltelementer brukes som et første trinn i vurderingen.

Begrensninger

• Enkelte oppgaver kan være lite representative hos barn med oppmerksomhetsvansker, ettersom kravene til stillstand kan være urealistiske for denne gruppen⁹¹⁰.

• Barn som ikke tolererer hele testbatteriet på grunn av utmattelse eller kognitive utfordringer, kan risikere å oppnå lavere totalskår som ikke nødvendigvis reflekterer deres egentlige balansekapasitet⁸.

• PBS har vist taks-effekter som kan maskere balanseforbedringer hos barn med milde vansker, noe som kan gjøre det vanskelig å dokumentere små kliniske forbedringer¹¹¹².

Oppsummering

Pediatric Balance Scale er et validert og reliabelt verktøy for å vurdere balansefunksjon hos barn i skolealder med motoriske utfordringer. Testen gir viktig informasjon om fallrisiko og funksjonell balanse, men bør brukes sammen med klinisk skjønn – særlig hos barn med oppmerksomhetsvansker eller mildere problemer. Enkeltelementer som «stå på ett ben» kan brukes som et raskt screeningsverktøy når tiden er begrenset.

Kilder:

1. Franjoine MR, Gunther JS, Taylor MJ. Pediatric balance scale: a modified version of the berg balance scale for the school-age child with mild to moderate motor impairment. Pediatr Phys Ther 2003;15(2):114-28.

2. Cesar GM, Giebler M, Buster TW, Burnfield JM. Balance assessment with decreased base of support for children with disabilities. Clin Exp Pediatr. 2024 Dec;67(12):718-724.

3. Franjoine MR, Darr N, Young B, McCoy SW, LaForme Fiss A. Examination of the effects of age, sex, and motor ability level on balance capabilities in children with cerebral palsy GMFCS levels I, II, III and typical development using the Pediatric Balance Scale. Dev Neurorehabil. 2022 Feb;25(2):115-124.

4. Gan SM, Tung LC, Tang YH, Wang CH. Psychometric properties of functional balance assessment in children with cerebral palsy. Neurorehabil Neural Repair. 2008 Nov-Dec;22(6):745-53.

5. Cesar G, Buster T, Burnfield J. Cardiorespiratory fitness, balance and walking improvements in an adolescent with cerebral palsy (GMFCS II) and autism after motor-assisted elliptical training. Eur J Physiother. 2018; 22(3): 124–32.

6. Chen CL, Shen IH, Chen CY, Wu CY, Liu WY, Chung CY. Validity, responsiveness, minimal detectable change, and minimal clinically important change of Pediatric Balance Scale in children with cerebral palsy. Res Dev Disabil. 2013 Mar;34(3):916-22.

7. Ölçek G, Çelik İ, Başoǧlu Y, Kaymakçı S, Gürlek E. Comparison of children with and without dyslexia using functional head impulse test and pediatric balance scale. Front Neurol. 2023 Jun 2;14:1153650.

8. Duarte Nde A, Grecco LA, Franco RC, Zanon N, Oliveira CS. Correlation between pediatric balance scale and functional test in children with cerebral palsy. J Phys Ther Sci 2014;26(6):849-53.

9. Lim H. Correlation between the selective control assessment of lower extremity and pediatric balance scale scores in children with spastic cerebral palsy. J Phys Ther Sci 2015;27(12):3645-49.

10. Narad ME, Kennelly M, Zhang N, Wade SL, Yeates KO, Taylor HG, Epstein JN, Kurowski BG. Secondary Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Children and Adolescents 5 to 10 Years After Traumatic Brain Injury. JAMA Pediatr. 2018 May 1;172(5):437-43.

11. Craig F, Savino R, Trabacca A. A systematic review of comorbidity between cerebral palsy, autism spectrum disorders and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Eur J Paediatr Neurol. 2019 Jan;23(1):31-42.

12. Darr N, Franjoine MR, Campbell SK, Smith E. Psychometric Properties of the Pediatric Balance Scale Using Rasch Analysis. Pediatr Phys Ther. 2015 Winter;27(4):337-48.

13. Jantakat C, Ramrit S, Emasithi A, Siritaratiwat W. Capacity of adolescents with cerebral palsy on paediatric balance scale and Berg balance scale. Res Dev Disabil. 2015 Jan;36C:72-7.