Posterior Pelvic Pain Provocation test
- Fysiobasen
- 5. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Den posterior pelvic pain provocation-testen (PPPP-testen) er en smerteprovokasjonstest som brukes for å vurdere tilstedeværelsen av sacroiliacaleddysfunksjon. Testen er spesielt relevant for å skille mellom bekkensmerter og korsryggsmerter, ofte hos gravide kvinner[1][2][3].
Denne testen er også kjent som:
PPPP-test
P4-test
Thigh thrust-test
Posterior shear-test
POSH-test
Utførelse
Pasienten ligger i ryggleie med hoften fleksjonert til 90° og kneet bøyd for å strekke de bakre strukturene. Terapeuten utfører testen slik:
Plassering av hender:
Én hånd legges under korsbenet (sacrum) for å stabilisere bekkenet.
Den andre hånden plasseres på pasientens kne for å påføre trykk.
Påføring av kraft:
Et aksialt trykk påføres langs lårbenet (femur), som fungerer som en løftestang for å presse ilium posteriort.
Noen kilder anbefaler lett adduksjon mot midtlinjen for å øke testens følsomhet, men dette kan også forårsake ubehag[4][5][6][7].
Tolking av resultat:
Testen anses som positiv dersom det oppstår smerte over sacroiliacaleddet som er kjent for pasienten.
Evidens
Gullstandarden for å evaluere smerteprovokasjonstester i sacroiliacaleddet er intraartikulære injeksjoner med lokalbedøvelse, veiledet av bildediagnostikk. Flere studier har konkludert med at ingen enkeltstående test er tilstrekkelig, men at en kombinasjon av tester gir en høyere diagnostisk sikkerhet (grad A-anbefaling)[10][11][12][13][5][10].
De vanligste testene med en sensitivitet og spesifisitet på over 60 % inkluderer:
Distraction test
Compression test
Thigh thrust test
Gaenslen’s test
Sacral thrust test
Laslett et al. (2005) fant at dersom både distraction-testen og thigh thrust-testen provoserer frem pasientens kjente smerte, er videre undersøkelser ikke nødvendige grunnet testenes høye individuelle sensitivitet og spesifisitet. Dersom bare én test er positiv, eller hvis andre tester gir positivt utslag, bør flere undersøkelser gjennomføres for å bekrefte diagnosen[13].
Pålitelighet
Studier med moderat til høy metodologisk kvalitet viser at PPPP-testen har:
Høy intertester-reliabilitet: 94,1 % (kappa = 0,64–0,82, p < 0,001).
Høy sensitivitet: 80–88 %.
Høy spesifisitet: 100 %.
Positiv prediktiv verdi: 25–70 %.
Negativ prediktiv verdi: 88–92 %[14][10][13][10][5][15].
Kilder
Freburger JK, Riddle DL. Using published evidence to guide the examination of the sacroiliac joint region. Physical therapy. 2001 May 1;81(5):1135-43.
Laslett M, Young SB, Aprill CN, McDonald B. Diagnosing painful sacroiliac joints: A validity study of a McKenzie evaluation and sacroiliac provocation tests. Australian Journal of Physiotherapy. 2003 Jan 1;49(2):89-97.
Laslett M, Aprill CN, McDonald B, Young SB. Diagnosis of sacroiliac joint pain: validity of individual provocation tests and composites of tests. Manual therapy. 2005 Aug 1;10(3):207-18.
P Vercellini. Chronic pelvic pain. Wiley-Blackwell 2011: 118-119
Broadhurst NA, Bond MJ. Pain provocation tests for the assessment of sacroiliac joint dysfunction. Journal of spinal disorders. 1998 Aug;11(4):341-5.
M Laslett. Pain provocation sacroiliac joint tests: reliability and prevalence. In: Vleeming A, Mooney V, Snijders CJ, Dormann TA, Stoeckart R, editors. Movement, Stability and Low Back Pain: The Essential Role of the Pelvis. 1st ed. New York: Churchill Livingstone; 1997
Laslett M, Williams M. The reliability of selected pain provocation tests for sacroiliac joint pathology. Spine. 1994 Jun;19(11):1243-9.
Mattptnation. The Thigh Thrust Test. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=sJLRimMDR_E [last accessed 25/10/2020]
Wchaffe. The Thigh Thrust Test. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=Va-2ReIvwJk [last accessed 25/10/2020]
Stuber KJ. Sspecificity, sensitivity, and predictive values of clinical tests of the sacroiliac joint: a systematic review of the literature. The Journal of the Canadian Chiropractic Association. 2007 Mar;51(1):30.
BA Zelle, GS Gruen, S Brown, S George. Sacroiliac dysfunction: evolution and management. Clin J Pain. 2005; 21(5):446-455
JK Freburger, DL Riddle. Using Published Evidence to Guide the Examination of the Sacroiliac Joint Region. Physical Therapy. 2001; 81(5):1135-1143
Laslett M, Aprill CN, McDonald B, Young SB. Diagnosis of sacroiliac joint pain: validity of individual provocation tests and composites of tests. Manual therapy. 2005 Aug 1;10(3):207-18.
Chen YC, Fredericson M, Smuck M. Sacroiliac joint pain syndrome in active patients: a look behind the pain. The Physician and sportsmedicine. 2002 Nov 1;30(11):30-7.
Mousaui SJ, Mousaui L, Alavizadeli A, Kamal S. Jrnl of Research in Rehabilitation Sciences; Vol 3, No.1(86).
