Pronator Teres Syndrome Test

Pronator Teres Syndrome (PTS) er en kompresjonsnevropati av nervus medianus ved albuen. Selv om tilstanden er mindre vanlig enn medianuskompresjon ved håndleddet (karpaltunnelsyndrom, CTS), kan symptomene ligne, med smerter og parestesier i medianusdistribusjonen.

En viktig forskjell er at PTS ofte gir affeksjon av den palmare kutane grenen av medianus (PCBMN), siden denne grenen avgår proksimalt for karpaltunnelen. Dette gjør at pasienter med PTS kan ha sensoriske endringer i håndflaten, i motsetning til CTS.

Det er viktig å skille PTS fra Anterior Interosseous Nerve Syndrome (AIN-syndrom). AIN-syndrom involverer motorisk parese i underarmen (flexor digitorum profundus indeks og langfinger, flexor pollicis longus, pronator quadratus) uten sensoriske symptomer, mens PTS typisk gir både motoriske og sensoriske funn.

Formål

Formålet med Pronator Teres Syndrome Test er å bidra til å differensiere mellom PTS og CTS, og å avdekke kompresjon av medianus ved albuen, spesielt ved pronatormuskelen.

Kliniske tegn

Medianuskompresjon ved albuen kan gi:

• Smerter eller parestesier i medianusdistribusjonen distalt for albuen

• Svakhet i flexor pollicis longus, flexor digitorum profundus til pekefinger, og pronator quadratus

• Palpasjonsømhet over pronator teres-muskelen

• Smerter ved motstand mot pronasjon av underarmen

• Svekket abduksjon av tommelen og svekket pinsettgrep

• Sensoriske forstyrrelser i tommel, pekefinger, langfinger og håndflaten

Utførelse

1. Pasientposisjon: Pasienten står med albuen flektert til 90 grader og underarmen i nøytral rotasjon.

2. Terapeutens grep: Terapeuten stabiliserer pasientens albue med den ene hånden og holder pasientens hånd i en «håndhilsningsposisjon» med den andre.

3. Testbevegelse: Terapeuten forsøker å supinere pasientens underarm, mens pasienten motsetter seg ved å aktivere pronatormuskulaturen.

4. Tiltak: Samtidig som terapeuten holder motstanden mot pronasjon, ekstenderes pasientens albue gradvis.

5. Observasjon: Testen er positiv dersom pasientens smerter eller parestesier i medianusdistribusjonen reproduseres.

Tips: Det er viktig at pasientens albue er avslappet under testen. Hvis pasienten holder albuen i rigid fleksjon, vil det hindre nødvendig bevegelse i testen.

Alternative tester

• Pronator Compression Test: 30 sekunders trykk proksimalt og lateralt for pronator teres-muskelen. Positiv hvis det fremkaller smerte eller parestesier.

• Resistert fleksjon av 3. finger (proksimale interfalangealledd): Medianus passerer gjennom flexor digitorum superficialis, og kompresjon i dette området kan gi smerte og parestesier ved test.

Tolkning

• Positiv test: Reproduksjon av pasientens smerte eller parestesier i medianusdistribusjonen ved motstand mot pronasjon kombinert med albueekstensjon.

• Negativ test: Fravær av symptomer. Viktig å merke seg at en negativ test ikke utelukker PTS, men reduserer sannsynligheten.

Klinisk betydning

Pronator Teres Syndrome Test er nyttig for å differensiere PTS fra CTS, ettersom PTS ofte gir

smerte ved pronasjon og palpasjonsømhet over pronator teres, samt sensoriske symptomer som inkluderer håndflaten. CTS gir derimot sjelden symptomer i håndflaten fordi PCBMN avgår proksimalt for karpaltunnelen.

En positiv test indikerer kompresjon av medianus i underarmen og bør føre til videre vurdering og eventuelt nevrografi eller annen bildediagnostikk ved behov.

Evidens

Flere kliniske manøvre brukes for å vurdere PTS:

• Pronator compression test

• Resistert pronasjon/supinasjon (beskrevet ovenfor)

• Resistert fleksjon av 3. finger

Blant disse regnes pronator compression test som den mest sensitive, men det finnes per i dag begrenset evidens for testens diagnostiske verdi (sensitivitet og spesifisitet) i større populasjoner.

Studier tyder på at spesifisiteten ved denne type test er tilstrekkelig til å «rule in» PTS ved positiv test, men at sensitiviteten er lav, noe som betyr at en negativ test ikke kan utelukke tilstanden alene.

Begrensninger

• Testen er avhengig av terapeutens teknikk og pasientens evne til å slappe av i albuen under utførelsen.

• Kan være vanskelig å skille fra radialisnervetrapment og andre underarmssyndromer, spesielt ved overlappende symptomer.

• Bør alltid brukes som en del av en større klinisk vurdering med supplerende undersøkelser ved behov.

Oppsummering

Pronator Teres Syndrome Test er en nyttig klinisk test for å vurdere medianuskompresjon ved albuen. Testen gir viktig informasjon om symptomutvikling og kan bidra til å skille PTS fra CTS. Testen bør alltid kombineres med andre kliniske tester og grundig anamnese for å sikre korrekt diagnose og videre utredning.

Kilder:

1. Rodner CM, Tinsley BA, O’Malley MP. Pronator syndrome and anterior interosseous nerve syndrome. The Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons [Internet]. 2013 May ;21(5):268–75. : https://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mdc&AN=23637145&site=eds-live

2. Rodner CM, Tinsley BA, O’Malley MP. Pronator syndrome and anterior interosseous nerve syndrome. The Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons [Internet]. 2013 May 21(5):268–75.: https://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mdc&AN=23637145&site=eds-live

3. Hartz, C R, R L Linscheid, R R Gramse, and J R Daube. “The pronator teres syndrome: compressive neuropathy of the median nerve.” The Journal of Bone and Joint Surgery. American Volume 63, no. 6 (July 1981): 885-90

4. Morris, H H, and B H Peters. “Pronator syndrome: clinical and electrophysiological features in seven cases.” Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry 39, no. 5 (May 1976): 461-4.

5. Wertsch, J J, and J Melvin. “Median nerve anatomy and entrapment syndromes: a review.” Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 63, no. 12 (December 1982): 623-7.

6. Bridgeman, C, S Naidu, and M J Kothari. “Clinical and electrophysiological presentation of pronator syndrome.” Electromyography and Clinical Neurophysiology 47, no. 2: 89-92.1.

7. Lowe, W. "Pronator Teres Syndrome." Massage Today 7, no 5 (May 2007).