Pulmonalt ødem

Pulmonalt ødem beskriver en patologisk tilstand med unormal ansamling av væske i lungens ekstravaskulære rom, spesielt i parenkymet. Denne væskeansamlingen reduserer gassutvekslingen på alveolenivå og kan raskt utvikle seg til respirasjonssvikt dersom tilstanden ikke håndteres korrekt.

Pulmonalt ødem deles vanligvis inn basert på årsak:

• Kardiogent ødem skyldes hjertets manglende evne til å fjerne blod effektivt fra lungekretsløpet.

• Ikke-kardiogent ødem oppstår ved direkte skade på lungevevet.

Identifikasjon av den underliggende årsaken er avgjørende for korrekt behandling¹.

Klinisk presentasjon

Symptombildet ved pulmonalt ødem utvikler seg typisk raskt og inkluderer:

• Progressiv forverring av dyspné og takypné.

• Hørbare raler (fine eller grove knatrelyder) ved lungestetoskopi.

• Hypoksi med nedsatt oksygenmetning.

• Akutt åndenød.

• Ortapné (forverring av dyspné i liggende stilling).

• Paroksysmal nattlig dyspné (PND).

• Hoste med rosa skummende ekspektorat.

• Angst, uro og tegn til respiratorisk distress.

Ved auskultasjon er identifisering av fine knatrelyder sentralt. Disse lydene høres utelukkende under inspirasjon og skyldes abrupt åpning av små luftveier som har vært sammenfalt under ekspirasjon¹,².

Behandling av pulmonalt ødem

Målet med behandlingen er å:

• Lindre symptomer.

• Forbedre gassutveksling.

• Adressere og behandle den utløsende årsaken.

Tiltak for å bedre gassutveksling:

• Oksygentilførsel: Fra nesekateter til høydose oksygen, avhengig av alvorlighetsgrad.

• Noninvasiv ventilasjonsstøtte (f.eks. CPAP eller BiPAP): Reduserer behovet for intubasjon og minimerer respirasjonsmuskelutmattelse.

• Invasiv mekanisk ventilasjon: Indikert ved manglende klinisk bedring, redusert mental status eller utmattelse. Krever kontinuerlig hemodynamisk overvåkning da preload-reduksjon kan senke hjertets minuttvolum.

Medikamentell behandling:

• Diuretika: Furosemid er førstelinjemedisin og reduserer lungevæske ved å fremme diurese. Høyere doser gir raskere symptomlindring, men kan gi forbigående forverring av nyrefunksjonen.

• Vasodilatatorer:

  • Intravenøs nitroglyserin (NTG) anbefales for preload-reduksjon, men skal kun brukes ved systolisk blodtrykk over 110 mmHg. Nitroglyserin kan administreres i ulike former (sublingvalt, spray, plaster eller infusjon).

  • Nesiritid (rekombinant BNP) benyttes for ytterligere vasodilatasjon.

  • Nyere midler som serelaksin og clevidipin kan også være aktuelle.

• Kalsiumkanalblokkere: Nifedipin brukes spesielt ved høydelungeødem (HAPE) for å motvirke hypoksi-indusert vasokonstriksjon.

• Inotroper: Dobutamin eller dopamin kan vurderes ved tegn på vevshypoperfusjon og lavt blodtrykk, men gir økt risiko for arytmier og hypotensjon³.

• Morfin: Har tidligere vært brukt for å redusere angst og vasokonstriksjon, men anbefales generelt ikke på grunn av risiko for respirasjonsdepresjon og behov for intubasjon.

Oppsummering av ventilasjonsstrategier

Tidlig bruk av noninvasiv ventilasjon kan:

• Forbedre oksygenering.

• Redusere lungevæskebelastning ved å øke transpulmonalt trykk.

• Forhindre behov for invasiv ventilasjon ved å minske arbeidspust.

• Redusere forekomst av respiratorisk acidose.

Hos intuberte pasienter er det essensielt å overvåke hemodynamikk kontinuerlig, da ventilatorindusert reduksjon i preload kan forverre hypotensjon.

Fysioterapi ved pulmonalt ødem

Fysioterapeuter har en sentral rolle i den medisinske håndteringen av akutt pulmonalt ødem, hvor tiltakene fokuserer på å bedre gassutvekslingen, fremme ventilasjon, styrke fysisk kapasitet og støtte livsstilsendringer.

Tiltak som kan inngå i fysioterapibehandling

• Oksygenbehandling og ventilasjonsstøtte:

  • Bruk av CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) for å redusere symptomer og lette respirasjonsarbeidet.

• Respiratoriske øvelser:

  • Active Cycle of Breathing Technique (ACBT) for å fremme sekretmobilisering.

  • Incentive spirometri for å opprettholde alveolær ventilasjon og forebygge atelektaser.

• Pulmonal rehabilitering (PR):

  • Strukturert program for å forbedre fysisk utholdenhet, lungefunksjon og livskvalitet⁴.

• Inspiratorisk muskeltrening (IMT):

  • Spesifikke øvelser for å styrke respirasjonsmuskulaturen.

• Trening:

  • Aerob trening, styrketrening, fleksibilitetsøvelser, holdningstrening og pusteøvelser, individuelt tilpasset for å gjenopprette pasientens tidligere funksjonsnivå.

• Overvåking av vitale tegn:

  • Kontinuerlig vurdering av puls, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning og blodtrykk.

  • Regelmessig lungestetoskopi for å overvåke endringer i respirasjonslyder.

• Røykesluttprogrammer:

  • Råd og støtte for å fremme varig røykeslutt.

Pasientundervisning

• Sovestillinger:

  • Anbefale bruk av skumkiler eller hevet sengegavl for å fremme bedre pust i hvile.

  • Enhet for å løfte kroppen i midjen kan være nyttig, men bør ikke bøye overkroppen eller nakken unaturlig.

• Kosthold og væskebalanse:

  • Rådgivning om lavsaltkosthold og nødvendige væskerestriksjoner dersom foreskrevet.

• Fysisk aktivitet:

  • Implementering av et skreddersydd hjemmeprogram med moderat fysisk aktivitet.

• Medisiner:

  • Sørge for at pasientene forstår viktigheten av å følge medisineringen som foreskrevet.

• Vektkontroll:

  • Opprettholde en sunn kroppsvekt for å redusere belastningen på kardiovaskulærsystemet.

Utfalls- og vurderingsmål

For å overvåke fremgang og evaluere effekten av rehabiliteringen kan følgende verktøy brukes:

• 6-minutters gangtest: Egnet for pasienter med mild eller ingen symptomer.

• BORG skala for opplevd anstrengelse (RPE): Brukes til å evaluere subjektiv anstrengelse under aktivitet.

• Short Form-36 Health Survey (SF-36): Et bredt verktøy for å vurdere helse og livskvalitet⁴.

Komplikasjoner ved pulmonalt ødem

• Kardiogent pulmonalt ødem kan utvikle seg til alvorlig respirasjonssvikt, med behov for invasiv mekanisk ventilasjon.

• ARDS (akutt lungesviktsyndrom) er en potensielt dødelig komplikasjon ved alvorlig lungeinjury og krever intensiv respiratorisk støtte¹.

Relaterte tilstander

• Høydelungeødem (HAPE):

  • En lignende tilstand som kan ramme personer som raskt stiger til høyder over 2500 meter uten tilstrekkelig akklimatisering⁵.

Kilder:

1. King KC, Goldstein S. Congestive Heart Failure And Pulmonary Edema. InStatPearls 2020 Jan 30. StatPearls Publishing.from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK557611/

2. Radiopedia Pulmonary oedema :https://www.statpearls.com/kb/viewarticle/80517

3. Collins Dictionary of Medicine © Robert M. Youngson 2004, 2005 :https://medical-dictionary.thefreedictionary.com/inotropic

4. accessphysio PE :https://accessphysiotherapy.mhmedical.com/content.aspx?bookid=855&sectionid=49734989

5. Bärtscha P, Mairbäurla H, Swensonb E R, Maggiorinic M. High altitude pulmonary oedema. Swiss Medical Weekly. 2003:133:377-384.