Schober’s test og modifikasjoner
- Fysiobasen

- 11. juli
- 3 min lesing
Schober’s test brukes for å vurdere bevegeligheten i lumbalcolumna ved fleksjon. Den benyttes spesielt for å oppdage nedsatt bevegelighet ved inflammatoriske ryggsykdommer som ankyloserende spondylitt (AS)¹. Testen har også verdi i oppfølging av sykdomsprogresjon og behandlingseffekt ved spondyloartritter og andre årsaker til redusert lumbal fleksjon².
Ved å måle endringen i avstanden mellom to punkter på ryggen under fleksjon, kan man vurdere mobiliteten i lumbalcolumna, særlig i segmentene mellom L1 og S1, avhengig av hvilken versjon av testen som benyttes³.

Utførelse av original Schober’s test
Formål: Vurdere bevegelighet i lumbalcolumna, særlig ved mistanke om AS.
Utførelse:
Pasienten står oppreist.
Undersøkeren markerer L5 ved å tegne en horisontal strek over processus spinosus.
En ny linje tegnes 10 cm over den første.
Pasienten bøyer seg fremover som ved tå-touch.
Undersøkeren måler ny avstand mellom linjene under maksimal fleksjon.
Tolkning:
En økning på mindre enn 5 cm indikerer redusert lumbal fleksjon og mulig inflammatorisk rygglidelse¹.
Modifiserte varianter
Modified Schober Test (MST)
Første linje trekkes i høyde med PSIS (bakre bekkenkam).
Andre linje 5 cm under, tredje linje 10 cm over.
Ny avstand mellom øverste og nederste linje måles under fleksjon².
Dekker segmentene L2/L3–S1.
Modified Modified Schober Test (MMST)
Første linje i høyde med PSIS.
Andre linje 15 cm over.
Brukes ofte da den dekker større del av lumbalcolumna (L1/L2–S1) og er mer presis³.
Wolfson Modified Schober Test (WMST)
Samme som MMST, men med måling 16 cm over PSIS-linjen.
Dekker segmentene helt opp til T12/L1 og gir nesten full dekning av lumbalcolumna⁴.
Hva testen måler
Lumbal fleksjon, spesielt mellom L1 og S1.
Indirekte tegn på stivhet eller degenerative forandringer.
Brukes også for å følge effekten av behandling over tid (f.eks. biologisk behandling ved AS).
Positiv test
Ved <5 cm økning i mål (original test) eller tilsvarende lav differanse i modifiserte versjoner.
Tyder på redusert bevegelighet, oftest grunnet inflammatorisk stivhet eller strukturelle forandringer.
Klinisk relevans og vurdering
Selv om Schober’s test er en rask og enkel test for klinisk praksis, finnes det utfordringer med presisjon og dekning av de øvre lumbale segmentene i originalversjonen. Dette førte til utvikling av modifikasjoner:
MMST gir bedre segmentdekning og er i dag mest brukt.
WMST har vist høyest nøyaktighet, men risiko for å inkludere T12–L1.
Testen er nyttig for å følge sykdomsutvikling over tid.
Kan påvirkes av smerter, muskelspenning eller feilstilling, og bør alltid tolkes i sammenheng med øvrig klinikk⁵.
Evidens og pålitelighet
Kliniske betraktninger
Schober’s test og dets modifikasjoner er best egnet i kombinasjon med andre undersøkelser og bildediagnostikk. Ved lave målinger uten klare kliniske tegn på AS, må alternative årsaker som muskelspenninger, segmentell hypomobilitet eller tidligere skader vurderes⁶.
Kilder:
Rezvani A, Ergin O, Karacan I. Validity and reliability of the metric measurements in the assessment of lumbar spine motion in patients with ankylosing spondylitis. Spine. 2012;37(19):E1189–E1196.
Yen YR, Luo JF, Liu ML, Lu FJ, Wang SR. The anthropometric measurement of Schober’s test in normal Taiwanese population. BioMed Research International. 2015;2015.
Hershkovich O, Grevitt MP, Lotan R. Schober test and its modifications revisited – what are we actually measuring? Computerized tomography-based analysis. J Clin Med. 2022;11(23).
Medisavy. Schober’s Test. Tilgjengelig fra: https://medisavvy.com/schobers-test/ (sist åpnet 05.07.2025)
BJC Health. Modified Schober's Test for Ankylosing Spondylitis. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=B9RaFB5BwrQ (sist åpnet 05.07.2025)
Tousignant M, Poulin L, Marchand S. The modified-modified Schober test for range of motion assessment of lumbar flexion in patients with low back pain: a study of criterion validity, intra- and inter-rater reliability and minimum metrically detectable change. Disability and Rehabilitation. 2005;27(10):553–559.








