Sjøgrens Syndrom

Sjögren's syndrom (SS) er en kronisk systemisk autoimmun sykdom preget av lymfocytisk infiltrasjon i eksokrine kjertler. Det er en relativt vanlig tilstand som hovedsakelig påvirker øynene og spyttkjertlene, men kan påvirke forskjellige deler av kroppen[1][2].

Det finnes ingen kur for sykdommen, men tilstanden kan håndteres med medisiner og produkter som kunstige tårer og spytt, samt munnhygieneprodukter som skyll og tabletter[3].

Epidemiologi

SS er den nest mest utbredte autoimmune revmatiske sykdommen. I 2008 ble det estimert at 1,3 millioner amerikanere var rammet[2][4]. Sykdommen kan fremstå som en isolert tilstand (primært Sjögren's syndrom, pSS) eller i tillegg til en annen autoimmun sykdom (sekundært Sjögren's syndrom, sSS). pSS har en sterk kvinnelig tendens og er mer vanlig blant kaukasiske kvinner, med gjennomsnittlig debutalder mellom 40-50 år[1].

Etiologi

Årsaken til SS er ukjent, men gener kan spille en rolle, kombinert med eksterne triggere som bakterier eller virus. Det er også mer sannsynlig at personer med tilstander som reumatoid artritt, sklerodermi og lupus utvikler SS[3].

Klinisk presentasjon

De vanligste symptomene på Sjögren's syndrom inkluderer:

• Tørre øyne (irritasjon, følelse av grit, kløe, brenning)

• Tørr munn (eller problemer med å tygge eller svelge)

Andre symptomer kan inkludere:

• Hevelse og ømhet i kjertlene rundt ansiktet, nakken, armhulene og lysken

• Tretthet (fatigue)

• Tørr hud eller utslett

• Leddsmerter og generell verk

• Tørrhet i nese, ører og hals

• Vaginal tørrhet

• Irritasjon i tarmene

Komplikasjoner kan inkludere:

• Økt risiko for tannråte

• Økt risiko for å utvikle soppinfeksjoner i munnen

• Synsproblemer

• Betennelse i indre organer (som nyrene, lungene eller leveren)

• Problemer med det sirkulasjons- og nervesystemet[3].

Tilknyttede komorbiditeter

Sekundært Sjögren's syndrom utvikles etter presentasjonen av en primær sykdom, vanligvis en annen autoimmun bindevevssykdom[2]. Vanlige primære sykdommer assosiert med Sjögren's syndrom inkluderer: polymyositt, reumatoid artritt, sklerodermi, systemisk lupus erythematosus og lymfom[5].

Behandling

Det finnes ingen kur for Sjögren's syndrom, så symptomene håndteres gjennom medisiner, både på resept og reseptfrie medisiner. En rekke medisiner kan brukes for å behandle de ulike symptomene, inkludert:

• Kunstige tårer og smørende salver for øynene

• Kunstig spytt

• Munnhygieneskyll og tabletter

• Nesesprayer

• Vaginale smøremidler

• Fuktighetskremer for huden

• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) – disse hjelper med å kontrollere betennelse og gir midlertidig smertelindring

• Kortikosteroider – kan brukes som midlertidig behandling for leddsmerter

• Immundempende legemidler (f.eks. hydroksyklorokin og metotreksat) – kan brukes for å kontrollere overaktivt immunsystem[3].

Diagnostiske tester

Diagnosen stilles basert på medisinsk historie, fysisk undersøkelse og kliniske og laboratorietester[5][2][4]. På grunn av sykdommens natur, der symptomene ligner på andre sykdommer og utvikler seg gradvis over tid, kan det ta flere år før Sjögren's syndrom blir riktig diagnostisert. Diagnostiske tester kan inkludere:

• Schirmer-test – spesialpapir holdes mot øyet for å vurdere tåreproduksjon

• Øyeundersøkelse – inkludert bruk av spesielle fargestoffer

• Biopsi – et lite vevsprøve fra spyttkjertelen (vanligvis fra leppen) tas og undersøkes under mikroskop

• Blodprøver – brukes for å sjekke nivåene av bestemte immunceller i blodet og for å vurdere eventuelle problemer med nyrene eller leveren[3].

Fysioterapibehandling

Personer med Sjögren's syndrom har redusert fysisk kapasitet og blir raskt utmattet. Selv om forskningen på treningseffekter hos personer med Sjögren's syndrom er begrenset, viser tilgjengelig forskning at disse pasientene har nytte av moderat til høyintensitets trening[4]. Denne typen aktivitet har en positiv effekt på aerob kapasitet, tretthet, fysisk funksjon og humør.

Ytterligere forskning er nødvendig for å forstå hvilke effekter trening kan ha på personer med varierende alvorlighetsgrad av sykdommen, og for å bestemme de langsiktige effektene av trening på deres symptomer[4]. Noen av de muskel-skjelettrelaterte symptomene på SS er muskelsmerter og leddsmerter, som kan behandles av fysioterapeut for å lindre disse symptomene[6].

Livsstilsendringer

Pasienter kan også gjøre flere ting hjemme for å håndtere symptomene sine. Dette kan inkludere[2]:

• Reseptfrie øyedråper

• Tygging av tyggegummi eller sucking på hardt godteri for å øke spyttsekresjonene

• Drikke vann for å lindre tørr munn

• Bruk av lip balm for å fukte leppene

• Praktisere grundig munnhygiene for å unngå infeksjoner i munnen

• Bruk av sterke fuktighetskremer eller salver for tørr hud

• Bruke luftfukter for å hydrere huden og fukte luften for å lette pusten[3].

Kilder:

1. Patel R, Shahane A. The epidemiology of Sjögren's syndrome. Clin Epidemiol. 2014 Jul 30;6:247-55. doi: 10.2147/CLEP.S47399. PMID: 25114590; PMCID: PMC4122257.: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25114590/

2. National Institute of Arthritis and Musculoskeletal and Skin Diseases. Sjogren's Syndrome. http://ww.niams.niih.gov/Health_Info/Sjogrens_Syndrome/default.asp

3. Better Health Sjogren's Syndrome ble: https://www.betterhealth.vic.gov.au/health/conditionsandtreatments/sjogrens-syndrome#self-management-of-sjogren%E2%80%99s-syndrome

4. Goodman C, Fuller K. Pathology: Implications for the Physical Therapist. 3rd ed.

5. American College of Rheumatology. Sjogren's Syndrome. http://www.rheumatology.org/practice/clinical/patients/diseases_and_conditions/sjogrens.asp

6. Medline Plus. Sjogren Syndrome. http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000456.htm