Slocum's test

Slocum's test er en klinisk test som brukes for å vurdere anteromedial (AMRI) og anterolateral rotasjonsinstabilitet (ALRI) i kneet. Testen ble beskrevet i 1976 som en modifisert variant av den klassiske fremre skuffetest, som opprinnelig tester fremre korsbånd (ACL). Ved å tilføre rotasjon til tibia under fremre skuffetest, kan man evaluere stabiliteten i de rotasjonskomponentene som kan oppstå ved skade i ligamenter og kapselstrukturer. Testen er nyttig for å skille mellom ulike kombinasjoner av ligamentære skader og planlegge videre behandling.

Fordeler og begrensninger

Slocum's test er enkel å utføre i klinikken og gir verdifull informasjon om rotasjonsinstabilitet. Den krever ingen avansert utstyr og kan raskt indikere behov for videre vurdering eller henvisning. Begrensningen er at testen er relativt grov og kan påvirkes av pasientens muskelspenning eller smerte under testen. Den bør derfor alltid kombineres med andre kliniske undersøkelser og pasienthistorie for en sikker vurdering.

Klinisk relevant anatomi

Ved anterolateral rotasjonsinstabilitet (ALRI) er det ofte skade på fremre korsbånd, den posterolaterale kapselen, arcuate-popliteuskomplekset, laterale kollaterale ligamentet og iliotibialbåndet. Ved anteromedial rotasjonsinstabilitet (AMRI) kan det være skade på fremre korsbånd, mediale kollaterale ligamentet, bakre skråbånd og posteromediale kapsel. Kunnskap om disse strukturene er viktig for å tolke testresultatet korrekt.

Utførelse av testen

Testing av anterolateral rotasjonsinstabilitet (ALRI)

• Pasienten ligger på ryggen med kneet flektert 90° og foten stabilisert mot benken.

• Tibia roteres 30° innover.

• Terapeuten trekker tibia fremover som ved fremre skuffetest, samtidig som rotasjonen opprettholdes.

• Økt fremoverglidning av laterale tibiaplateau eller tydelig lateral rotasjon indikerer ALRI.

Testing av anteromedial rotasjonsinstabilitet (AMRI)

• Pasienten ligger på ryggen med kneet flektert 90° og foten stabilisert mot benken.

• Tibia roteres 15° utover.

• Terapeuten trekker tibia fremover og vurderer samtidig eventuell overdreven fremover- og utoverrotasjon av mediale tibiaplateau.

• Overdreven rotasjonstendens indikerer instabilitet i mediale strukturer (AMRI).

Alternativ metode for ALRI

• Pasienten ligger på den uskadede siden med hofte og kne flektert.

• Bekkenet roteres bakover ca. 30° fra ryggleie, med mediale fotrand hvilende på benken i full ekstensjon.

• Dette eliminerer hofterotasjon, lar kneet falle i valgus og forårsaker intern rotasjon av tibia.

• Terapeuten legger begge hender på lateralsiden av kneet mens pasienten gradvis flekterer kneet.

• Terapeuten hjelper til og legger et lett valgustrykk for å fremprovosere eventuell subluksasjon.

• Subluksasjon som observeres og reduseres når kneet går fra 25° til 40° fleksjon, tyder på ALRI.

Tolkning av resultater

Et positivt funn ved ALRI er økt fremoverglidning og rotasjon av laterale tibiaplateau under fremre trekk med intern rotasjon. Dette indikerer en skade på strukturer i laterale del av kneet.Et positivt funn ved AMRI er overdreven fremover- og utoverrotasjon av mediale tibiaplateau under fremre trekk med ekstern rotasjon. Dette indikerer skade på de mediale stabiliserende strukturene.

Evidensgrunnlag og klinisk relevans

Testen har evidensnivå V (ekspertuttalelser og kasuistikker). Den er mye brukt for å vurdere pasienter med ACL-ruptur, kombinert med skade på andre stabiliserende strukturer. På grunn av manglende systematiske studier bør testen alltid brukes sammen med andre kliniske funn og bildeundersøkelser ved vurdering av rotasjonsinstabilitet.

Kilder.

1. Postsurgical orthopedic sports rehabilitation: knee and shoulder – Robert C Manske

2. Kaplan National Physical Therapy exam – Bethany Chapman, Mary Friatinni

3. Neuromusculoskeletal examination and assessment: a handbook for therapists – Nicola F Petty, Ann P Moore

4. Larson RL, Physical examination in the diagnosis of rotatory instability, clin orthop relat res, 1983, 172, 38-44

5. Donald B. Slocum, Robert L Larson. Rotatory Intability of the Knee: its pathogenesis and a clinical test to demonstrate its presence. The journal of Bone and Joint Surgery, american volume, 1968; 50-A, No.2:211-225.

6. J C Kennedy, F.R.C.S, Roger Stewart and Dennis M. Walker. Anterolateral rotatory instability of the knee joint: an early analysis of the elisson procedure, The journal of bone and joint surgery. 1978; Vol 60-A, No 8; 1031-1039.