SLUMP Test
- Fysiobasen
- 5. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Slump-testen er en nevrodynamisk test som brukes for å vurdere endret nervebevegelse eller økt sensitivitet i nevralvev[1].
Utførelse
Merk:Det finnes ulike beskrivelser av slump-testen i litteraturen. Fellesnevneren er imidlertid at testen skal reprodusere smerte ved økt dural spenning. Fremgangsmåten beskrevet her er basert på Mark Dutton.
Testprosedyre
Pasientposisjon
Pasienten sitter på en benk med hendene plassert bak ryggen for å opprettholde en nøytral ryggstilling.
Slumping av ryggsøylen
Pasienten instrueres til å bøye seg fremover, slik at både thorakal- og lumbalkolumna flekteres.
Hvis denne stillingen ikke fremkaller smerte, går man videre til neste steg.
Cervikal fleksjon
Pasienten bøyer nakken fremover, slik at haken føres mot brystet.
Kneekstensjon
Pasienten strekker ut ett kne så langt som mulig.
Tolking av resultat
Hvis kneekstensjon gir smerte, instrueres pasienten til å ekstendere nakken tilbake til nøytral posisjon.
Dersom smertene reduseres, regnes testen som positiv.
Ankel dorsalfleksjon
Hvis kneekstensjon ikke gir smerte, instrueres pasienten til å dorsalflektere ankelen.
Dersom dorsalfleksjon fremprovoserer smerte, kan pasienten bøye kneet lett mens ankel dorsalflekteres.
Hvis dette reproduserer smertene, anses testen som positiv.
Gjenta på motsatt ben.
Tilleggsfaktor
Overtrykk kan påføres i alle posisjoner for å forsterke testen.
Evidens
Slump-testens diagnostiske nøyaktighet er omdiskutert, og flere studier viser varierende resultater.
Testen setter nevralstrukturene i ryggmargskanalen og foramina under gradvis økende strekk.
En Cochrane-gjennomgang som evaluerte fysiske tester for lumbal radikulopati (sekundært til skiveprolaps) fant begrenset støtte for slump-testens pålitelighet[3][4].
Sensitivitet og spesifisitet
Stankovic et al. (1999) undersøkte slump-testen ved forskjellige terskelverdier (vinkler) for smertedebut:
Streng definisjon (smerte under kneet):
Sensitivitet: 0,44 (95 % CI: 0,34–0,55).
Spesifisitet: 0,58 (95 % CI: 0,28–0,85).
Mildere definisjon (smerte hvor som helst i beinet):
Økt sensitivitet, men redusert spesifisitet[6].
Majlesi et al. (2008) fant en sensitivitet på 0,84 og en spesifisitet på 0,83, men terskelen for et positivt funn var ikke klart definert[5].
En case-control-studie inkluderte pasienter med MR-verifisert normal rygg, noe som kan ha påvirket spesifisitetsresultatene.
Klinisk relevans
Slump-testen bør ikke brukes alene for å diagnostisere lumbal radikulopati.
Kombinasjon med andre nevrodynamiske tester, som Straight Leg Raise (SLR) eller Femoral Nerve Stretch Test (FNST), kan gi bedre diagnostisk verdi.
Tolking av testen bør alltid ses i sammenheng med pasientens symptomer og kliniske bilde.
Kilder
Flynn TW, Cleland JA, Whitman JM. Users' Guide to the Musculoskeletal Examination: Fundamentals for the Evidence-Based Clinician. Buckner: Evidence in Motion; 2008.
Dutton M. Orthopaedic Examination, Evaluation and Intervention. 2nd ed. New York: McGraw-Hill Companies, Inc.; 2008.
Maitland GD. The slump test: Examination and treatment. Austr J Physiother, 1985; 31: 215-219.
van der Windt DA, Simons E, Riphagen II, Ammendolia C, Verhagen AP, Laslett M, Devillé W, Deyo RA, Bouter LM, de Vet HC, Aertgeerts B. Physical examination for lumbar radiculopathy due to disc herniation in patients with low-back pain. Cochrane Database Syst Rev, 2010; 17(2): CD007431.
Majlesi J, Togay H, Unalan H, Toprak S. The sensitivity and specificity of the Slump and the Straight Leg Raising tests in patients with lumbar disc herniation. J Clin Rheumatol, 2008; 14: 87–91.
Stankovic R, Johnell O, Maly P, Willner S. Use of lumbar extension, slump test, physical and neurological examination in the evaluation of patients with suspected herniated nucleus pulposus. A prospective clinical study. Man Ther, 1999; 4: 25–32.
