top of page

SLUMP Test

Oppdatert: 21. mars

Slump-testen er en nevrodynamisk test som brukes for å vurdere endret nervebevegelse eller økt sensitivitet i nevralvev[1].


ree

Utførelse

Merk:Det finnes ulike beskrivelser av slump-testen i litteraturen. Fellesnevneren er imidlertid at testen skal reprodusere smerte ved økt dural spenning. Fremgangsmåten beskrevet her er basert på Mark Dutton.


Testprosedyre

  1. Pasientposisjon

    • Pasienten sitter på en benk med hendene plassert bak ryggen for å opprettholde en nøytral ryggstilling.

  2. Slumping av ryggsøylen

    • Pasienten instrueres til å bøye seg fremover, slik at både thorakal- og lumbalkolumna flekteres.

    • Hvis denne stillingen ikke fremkaller smerte, går man videre til neste steg.

  3. Cervikal fleksjon

    • Pasienten bøyer nakken fremover, slik at haken føres mot brystet.

  4. Kneekstensjon

    • Pasienten strekker ut ett kne så langt som mulig.

  5. Tolking av resultat

    • Hvis kneekstensjon gir smerte, instrueres pasienten til å ekstendere nakken tilbake til nøytral posisjon.

    • Dersom smertene reduseres, regnes testen som positiv.

  6. Ankel dorsalfleksjon

    • Hvis kneekstensjon ikke gir smerte, instrueres pasienten til å dorsalflektere ankelen.

    • Dersom dorsalfleksjon fremprovoserer smerte, kan pasienten bøye kneet lett mens ankel dorsalflekteres.

    • Hvis dette reproduserer smertene, anses testen som positiv.

  7. Gjenta på motsatt ben.

Tilleggsfaktor

  • Overtrykk kan påføres i alle posisjoner for å forsterke testen.




Evidens

Slump-testens diagnostiske nøyaktighet er omdiskutert, og flere studier viser varierende resultater.

  • Testen setter nevralstrukturene i ryggmargskanalen og foramina under gradvis økende strekk.

  • En Cochrane-gjennomgang som evaluerte fysiske tester for lumbal radikulopati (sekundært til skiveprolaps) fant begrenset støtte for slump-testens pålitelighet[3][4].


Sensitivitet og spesifisitet

  • Stankovic et al. (1999) undersøkte slump-testen ved forskjellige terskelverdier (vinkler) for smertedebut:

    • Streng definisjon (smerte under kneet):

      • Sensitivitet: 0,44 (95 % CI: 0,34–0,55).

      • Spesifisitet: 0,58 (95 % CI: 0,28–0,85).

    • Mildere definisjon (smerte hvor som helst i beinet):

      • Økt sensitivitet, men redusert spesifisitet[6].

  • Majlesi et al. (2008) fant en sensitivitet på 0,84 og en spesifisitet på 0,83, men terskelen for et positivt funn var ikke klart definert[5].

  • En case-control-studie inkluderte pasienter med MR-verifisert normal rygg, noe som kan ha påvirket spesifisitetsresultatene.


Klinisk relevans

  • Slump-testen bør ikke brukes alene for å diagnostisere lumbal radikulopati.

  • Kombinasjon med andre nevrodynamiske tester, som Straight Leg Raise (SLR) eller Femoral Nerve Stretch Test (FNST), kan gi bedre diagnostisk verdi.

  • Tolking av testen bør alltid ses i sammenheng med pasientens symptomer og kliniske bilde.


Kilder

  1. Flynn TW, Cleland JA, Whitman JM. Users' Guide to the Musculoskeletal Examination: Fundamentals for the Evidence-Based Clinician. Buckner: Evidence in Motion; 2008.

  2. Dutton M. Orthopaedic Examination, Evaluation and Intervention. 2nd ed. New York: McGraw-Hill Companies, Inc.; 2008.

  3. Maitland GD. The slump test: Examination and treatment. Austr J Physiother, 1985; 31: 215-219.

  4. van der Windt DA, Simons E, Riphagen II, Ammendolia C, Verhagen AP, Laslett M, Devillé W, Deyo RA, Bouter LM, de Vet HC, Aertgeerts B. Physical examination for lumbar radiculopathy due to disc herniation in patients with low-back pain. Cochrane Database Syst Rev, 2010; 17(2): CD007431.

  5. Majlesi J, Togay H, Unalan H, Toprak S. The sensitivity and specificity of the Slump and the Straight Leg Raising tests in patients with lumbar disc herniation. J Clin Rheumatol, 2008; 14: 87–91.

  6. Stankovic R, Johnell O, Maly P, Willner S. Use of lumbar extension, slump test, physical and neurological examination in the evaluation of patients with suspected herniated nucleus pulposus. A prospective clinical study. Man Ther, 1999; 4: 25–32.

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page