Søk

Test for Anisomeli (Benlengdeforskjell)

Fysiobasen
8. feb.
3 min lesing

Oppdatert: 21. mars

Leg Length Test brukes for å vurdere ulikheter i benlengde (Leg Length Discrepancy – LLD). LLD kan deles inn i to hovedkategorier:

True LLD → Faktisk bony asymmetri mellom caput femoris og talocrural-leddet (ankelledd).
Functional LLD → Forskjell i benlengde som skyldes endringer i bevegelseskjeden, f.eks. skjevheter i bekken, rygg eller underekstremitet[1].

Metoder for måling av benlengde

1. Direkte metode (Tape Measure Test)

Måler fysisk benlengde ved hjelp av målebånd fra:
- SIAS (Spina Iliaca Anterior Superior) → Mediale malleolus.
- SIAI (Spina Iliaca Anterior Inferior) → Laterale malleolus.
Feilkilder:
- Asymmetrisk bekkenstilling kan skjule eller forsterke LLD.
- Feiljustering av underekstremiteten (f.eks. genu varum/valgum).
- Variasjon mellom målere → Gjenta målingen flere ganger og sammenlign resultater[2][3].

2. Indirekte metode (Visuell inspeksjon og palpasjon)

Bekkenets høyde vurderes ved palpasjon av:
- Crista iliaca
- SIAS (Spina Iliaca Anterior Superior)
Korrigering med blokker eller bøker:
- Pasienten står med føttene 10 cm fra hverandre.
- Blokker legges under det kortere benet til bekkenet er horisontalt.
- Tykkelsen på blokken tilsvarer benlengdeforskjellen.
Feilkilder:
- Bekkenrotasjoner kan påvirke målingen.
- Feil fotstilling kan gi feilaktig høydeforskjell[4].

3. PALM-måling (Palpation Meter – pålitelig og valid alternativ)

Måler bekkenhøydeforskjell på en standardisert måte.
Prosedyre:
1. Pasienten går 10 skritt og stiller seg med føttene parallelt på gulvmarkører.
2. PALM-plasseres på crista iliaca og måler høydeforskjellen.
3. Vinkelen og høydeforskjellen noteres[5].
Fordeler:
Mindre subjektiv enn palpasjon alene.
God alternativ til røntgenbasert måling.

4. Standing on Blocks Test

Pasienten står med føttene 10 cm fra hverandre, vekten likt fordelt.
Klinikeren vurderer bekkenhøyde ved å palpere:
- SIAS (Spina Iliaca Anterior Superior)
- SIPS (Spina Iliaca Posterior Superior)
Blokker legges under kortere ben til bekkenet er horisontalt.
Resultater:
- Høy presisjon blant erfarne klinikere.
- Feilkilder inkluderer bekkenrotasjon, leddkontrakturer, skoliose[6].

5. Bildediagnostikk (Gold Standard)

For mer presis måling av benlengdeforskjell, brukes bildediagnostiske metoder:

Røntgen (Orthoroentgenogram, Scanogram, Teleoroentgenogram).
Mikrodose digital røntgen (mindre stråling enn vanlig røntgen).
Ultralyd (for måling av hofte, kne og ankel).
CT Scanogram (skoutvisning av femur og tibia).
MRI (T1-vektede bilder for å evaluere femurlengde og bony landmarks)[6].

Tolkning av resultater

Test	Fordeler	Ulemper
Tape Measure Test	Enkel, rask, ingen spesialutstyr	Lav presisjon, feilkilder fra bekkenposisjon og feilstilling
Palpasjon av SIAS/crista iliaca	Kan utføres stående, rask vurdering	Avhengig av klinikerens erfaring, påvirkes av bekkenrotasjon
Standing on Blocks Test	Høy inter-rater pålitelighet	Krever nøyaktig justering
PALM (Palpation Meter)	Kostnadseffektiv, god nøyaktighet	Krever spesialutstyr
Røntgen/CT/MRI	Mest presis, vurderer også andre patologier	Stråling (unntatt MRI), dyrt, ikke alltid tilgjengelig

Klinisk relevans

True LLD → Kan forårsake hofte-, kne- og ryggsmerter, samt funksjonell skoliose.
Functional LLD → Kan være sekundært til muskelstramhet, bekkenrotasjon eller posturale endringer.
Liten LLD (<10 mm) er vanlig og krever sjelden behandling, mens større forskjeller kan påvirke biomekanikk og kreve korrigering[1].

Konklusjon

Leg Length Test er en viktig klinisk vurdering for å avdekke forskjeller i benlengde. De mest presise metodene er PALM og bildediagnostikk, mens Standing on Blocks Test er mest pålitelig klinisk. Differensiering mellom true og functional LLD er avgjørende for riktig behandling.