Thompson test:

Thompson-testen brukes til å vurdere integriteten til akillessenen ved å klemme på leggen. Den er en enkel klinisk test som brukes til å identifisere en komplett ruptur av akillessenen.

Klinisk Relevant Anatomi

Triceps surae-muskelgruppen består av tre muskler:

1. Gastrocnemius: Har to hoder som stammer fra baksiden av lårbenet, rett over kondylene.

2. Soleus: Har et U-formet opphav fra baksiden av tibia, interosseous membran og fibula.

3. Plantaris (egentlig ikke del av triceps): Kommer fra den laterale delen av linea aspera og regnes som en tilleggsstruktur (fraværende i 7–20 % av tilfellene)[1].

Gastrocnemius og soleus smelter sammen i leggens distale del for å danne akillessenen. Plantaris, når tilstede, ligger langs eller i nærheten av akillessenen.

Sener består av sterke, uelastiske bindevevsfibre som kobler muskler til bein, og deres struktur gjør dem i stand til å tåle stor belastning uten å deformeres.

Formål

Testens mål er å vurdere om det foreligger en komplett ruptur av akillessenen.

Teknikk

1. Pasienten ligger på magen med foten hengende utenfor bordkanten, eller knærne kan være bøyd i 90°.

2. Undersøkeren klemmer på leggen, spesielt gastrocnemius-soleus-komplekset.

3. Normal respons: Klem på leggen fører til plantar fleksjon av ankelen.

4. Positiv test: Ingen plantar fleksjon indikerer en komplett ruptur av akillessenen.

Merk: Plantaris- og tåfleksormuskler kan bidra til plantar fleksjon, selv ved akillesskader. Derfor kan observasjon av bevegelse ikke utelukke ruptur[3][4].

Tilleggsfunn som styrker diagnosen komplett ruptur:

• Foten henger rett ned når pasienten er avslappet.

• Palpabelt gap i senen, 3–6 cm over calcaneus-innfestningen.

• Signifikant redusert styrke i plantar fleksjon[4].

Evidens

Thompson-testen ble først beskrevet av Simmonds i 1957, men Thompson nevnte den allerede i 1955. Den er spesielt nyttig i primær- og akuttmottak der avansert bildediagnostikk ikke er umiddelbart tilgjengelig[5].

Sensitivitet og Spesifisitet

• Sensitivitet: Over 90 %, noe som gjør den svært pålitelig for å identifisere rupturer[6][7].

• Systematisk gjennomgang: En meta-analyse (Wang et al., 2013) viste en samlet sensitivitet på 96 % og spesifisitet på 93 %. Dette gjør testen meget nøyaktig for både å identifisere og utelukke rupturer[6].

Begrensninger

• Ikke like effektiv ved delvise rupturer eller eldre skader, da noe plantar fleksjon kan observeres, noe som kan gi falske negative resultater[7].

• Supplerende diagnostiske verktøy, som ultralyd og MR, er essensielle for å bekrefte diagnosen og planlegge behandling[7][8].

Mekanismen bak Thompson Test

Forskning av Scott og kollegaer viste at klem på leggen får senevevet til å "bue seg", noe som forårsaker plantar fleksjon. Dette understøttes av ultralydfunn. Resultatene viser også at soleus-spenning er avgjørende for responsen[2].

Douglas et al. fant at pasienter med gastrocnemius-ruptur, men intakt soleus, kunne opprettholde plantar fleksjon. Dette viser at testen alene ikke kan bekrefte en komplett ruptur[9].

Konklusjon

Thompson-testen er et enkelt, sensitivt og ikke-invasivt verktøy for å diagnostisere akillesseneruptur. Selv om den har sine begrensninger ved delvise rupturer og eldre skader, forblir den et verdifullt klinisk verktøy i akuttsettinger. Kombinasjon med bildediagnostikk gir en mer presis vurdering og planlegging av behandling.

Kilder:

1. Simpson, S. L., Hertzog, M. S., & Barja, R. H. (1991). The plantaris tendon graft: An ultrasound study. The Journal of Hand Surgery, 16(4), 708–711. Last Assessed 31/10/2024

2.  Thompson, T. Campbell M.D., & Doherty, John H. M.D. (1962). Spontaneous Rupture of Tendon of Achilles: A New Clinical Diagnostic Test. The Journal of Trauma: Injury, Infection, and Critical Care, 2(2), 126-129. Last assessed 31/10/2024

3. Verhaar JAN, van der Linden AJ. Orthopedie. Bohn Stafleu van Loghum, 2008, p. 165-166.

4. Brukner P, Khan K. Clinical Sports Medicine. 3rd ed. McGraw-Hill Book Company, 2010.

5. Davis, S., Lott, A., & Besada, E. (2017). GP-confirmed complete Achilles tendon rupture using pocket-sized ultrasound: a case report. BJGP Open, 1(3), bjgpopen17X100893. Last assessed; 31/10/2024

6. Wang, C., Chen, P., Yang, K., Wang, C., & Chen, I. (2024). Current treatment concepts for Achilles tendon rupture. Tzu Chi Medical Journal, 36(1), 46–52. Last assessed: 31/10/2024

7. Achilles tendon rupture: a challenging diagnosis. (2000, October 1). PubMed. Last assessed: 31/10/2024

8. Neill, E., & Shyy, W. (2023). SONO case series: point-of-care ultrasound for Achilles tendon injury. Emergency Medicine Journal, 40(5), 385–387. Last Assessed; 31/10/2024

9. Douglas J, Kelly M, Blachut P. Clarification of the Simmonds-Thompson test for rupture of an Achilles tendon. Can J Surg. 2009 Jun;52(3):E40-1.