Ultralyd

Ultralyd er en diagnostisk bildebehandlingsteknikk som benytter høyfrekvente lydbølger i megahertzområdet for å lage bilder av kroppens indre strukturer. Denne teknologien, som ofte assosieres med å undersøke fosteret under svangerskap, skiller seg fra terapeutisk ultralyd ved at den primært brukes til diagnostiske formål. Lydbølgene reflekteres i varierende grad avhengig av vevstypen, og dette danner bilder som kan være todimensjonale, tredimensjonale eller mer avanserte. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver diagnostisk ultralydsom følger:

"Diagnostisk ultralyd er anerkjent som en sikker, effektiv og svært fleksibel bildebehandlingsteknikk som raskt og kostnadseffektivt kan gi klinisk relevante data om de fleste deler av kroppen."[1]

Sammendrag

Ultralyd er en diagnostisk bildebehandlingsteknikk som bruker høyfrekvente lydbølger for å visualisere kroppens strukturer i sanntid. Teknologien er mye brukt innen kardiovaskulær, abdominal og muskelskjelettdiagnostikk. Fordelene inkluderer sanntidsbilder, kostnadseffektivitet og fravær av ioniserende stråling, mens ulempene kan være operatøravhengighet og begrenset dybdeoppløsning. Muskelskjelett-ultralyd er spesielt verdifullt for fysioterapeuter, da det muliggjør sanntidsdiagnostikk og oppfølging uten behov for henvisning. Teknologien forbedrer pasientkommunikasjon og behandlingsresultater, særlig ved idrettsskader.

Ulike typer ultralyd

Ultralyd brukes innen flere medisinske fagområder, inkludert kardiovaskulær ultralyd, abdominal ultralyd og muskelskjelett-ultralyd.

Kardiovaskulær Ultralyd

Kardiovaskulær ultralyd fokuserer på å visualisere hjertemuskulaturen samt arterier og vener i kroppen. Denne metoden brukes til å diagnostisere og overvåke hjerte- og karsykdommer og kan gi detaljert innsikt i hjertets funksjon og blodstrøm.[2]

Abdominal Ultralyd

Abdominal ultralyd brukes til å undersøke innvoller og organer i bukhulen, inkludert lever, nyre, milt og galleblære. Teknologien er også avgjørende for å overvåke fosterutvikling under graviditet.[2]

Muskelskjelett-Ultralyd

Muskelskjelett-ultralyd er en diagnostisk modalitet rettet mot å undersøke strukturer i muskelskjelettsystemet, som muskler, sener, leddbånd, nerver og ledd. Denne typen ultralyd er spesielt nyttig for å diagnostisere og evaluere en rekke muskelskjelett-patologier, inkludert:

• Tendinopatier: Inflammatoriske eller degenerative tilstander i sener.

• Strekkskader og forstuvninger: Skader på muskler og leddbånd.

• Rifter og avrivninger: Delvis eller fullstendig brudd i muskler eller sener.

• Artrittiske forandringer: Endringer i leddrommet som følge av artrose eller inflammatorisk leddsykdom.

Muskel- og skjelett-ultralyd gir detaljerte bilder i sanntid, noe som er nyttig for å vurdere dynamiske bevegelser, som for eksempel glidning av sener og muskler under bevegelse. Det gir også mulighet for nøyaktig lokalisering av patologier som væskeansamling, betennelse eller strukturelle endringer.

Fordeler med Ultralyd

• Ikke-ioniserende stråling: Ingen risiko for stråleskader.

• Sanntidsavbildning: Dynamiske prosesser kan vurderes mens de skjer.

• Kostnadseffektivt: Billigere enn mange andre bildebehandlingsteknikker som MR eller CT.

• Tilgjengelighet: En bærbar og fleksibel modalitet som kan brukes på klinikker og sykehus.

Ulemper med Ultralyd

• Begrenset dybdeoppløsning: Kan være mindre effektiv for dype strukturer eller svært overvektige pasienter.

• Operatøravhengig: Kvaliteten på bildene avhenger sterkt av opplæring og erfaring til den som utfører undersøkelsen.

Ultralyd, og spesielt muskelskjelett-ultralyd, er en verdifull teknologi innen diagnostikk. Den gir en trygg, effektiv og fleksibel metode for å vurdere et bredt spekter av tilstander og forbedrer dermed kvaliteten på klinisk beslutningstaking og pasientbehandling.

Utstyr Brukt i Muskelskjelett-Ultralyd

Effektiv bruk av muskelskjelett-ultralyd (MSK-ultralyd) avhenger av riktig utstyr og tilbehør. Hvert element spiller en viktig rolle i å sikre nøyaktige, klare bilder og en effektiv diagnostisk prosess.

Ultralydtårn

Ultralydtårnet er kjernen i utstyret og fungerer som kontrollsenteret for bildebehandlingen. Design og funksjoner på tårnet varierer avhengig av produsenten, men det inkluderer vanligvis:

• Skjerm: Høyoppløselig skjerm for visning av sanntidsbilder.

• Kontrollpanel: For justering av frekvens, bildeoppløsning og andre parametere.

• Datamaskin: Behandler og lagrer ultralydbildene for videre analyse.

Transdusere

Transdusere er de håndholdte enhetene som sender og mottar lydbølger for å generere bilder. Ulike typer transdusere brukes avhengig av kroppsstrukturen som undersøkes:

1. Phased Array Transduser:

   • Lavfrekvent teknologi som penetrerer dypere strukturer, som hjertet.

   • Den mindre hodestørrelsen gjør det lettere å navigere rundt ribbeina for å visualisere innhold i brysthulen.[2]

2. Lineær Transduser:

   • Høyfrekvent teknologi med høy oppløsning opp til 5 cm dypt.

   • Vanligvis brukt i muskelskjelett-ultralyd for å undersøke overfladiske strukturer som sener, muskler og ledd.[2]

3. Kurvet Transduser:

   • Lavfrekvent teknologi designet for dypere vev som abdominale organer, viscerale strukturer og gynekologiske undersøkelser.[2]

Ultralydmedium

For å sikre effektiv overføring av lydbølger mellom transduseren og huden brukes en spesifikk ultralydgel:

• Formål: Eliminerer luftlommer som kan forstyrre lydbølgenes overføring.

• Påføring: Påføres rikelig mellom transduseren og huden for å oppnå klare og konsise bilder.

Slik Utfører du en Muskelskjelett-Ultralyd (MSK-Ultralyd)

Utførelse av en MSK-ultralyd er relativt enkel, noe som gjør den til et foretrukket diagnostisk verktøy i mange situasjoner. Prosedyren krever nøye forberedelse og teknisk kunnskap for å oppnå nøyaktige resultater. Følgende gir en detaljert veiledning for hvordan en MSK-ultralyd utføres:

Forberedelse

1. Samle Utstyr:

   • Ultralydtårn.

   • Riktig transducer (vanligvis lineær for MSK-skanning).

   • Ultralydgel for overføring av lydbølger.

2. Posisjonering av Pasienten:

   • Sørg for at pasienten er komfortabel og at det ønskede skanningsområdet er lett tilgjengelig.

   • Juster pasientens stilling basert på det anatomiske området som skal undersøkes.

3. Påføring av Gel:

   • Påfør et generøst lag med ultralydgel på området som skal undersøkes for å eliminere luftlommer mellom transduceren og huden.

Utførelse av Ultralyd

1. Plassering av Transduceren:

   • Plasser transduceren direkte på gelbelagt hud over det aktuelle området.

   • Juster vinkelen og trykket for å optimalisere bildekvaliteten.

2. Manipulering av Transduceren:

   • Bruk ulike bevegelser som glidning, vipping, rotering og kompresjon for å få et komplett bilde av strukturen.

   • Videoressurser kan gi visuelle instruksjoner om disse teknikkene.

3. Fullføring:

   • Når skanningen er fullført, fjern ultralydgelen fra transduceren og pasientens hud med en myk klut.

   • Slå av utstyret og rengjør transduceren i henhold til infeksjonskontrollprotokoller.

Fordeler med MSK-Ultralyd

• Realtidsvisualisering:

  • Lar klinikeren observere bevegelige strukturer som muskler og sener for å identifisere skader eller impingement under forskjellige bevegelsesområder.[6]

• Ingen Stråling:

  • Ultralyd benytter ikke ioniserende stråling, noe som gjør det til en tryggere metode for pasienten.[7]

• Elastografi:

  • Kan vurdere vevets elastisitet ved å måle forskyvning før og etter kompresjonskraft.[6]

• Bærbarhet og Effektivitet:

  • Ultralydmaskiner kan tas med til intensivavdelinger og andre avdelinger, noe som reduserer risikoen ved å flytte kritisk syke pasienter.

  • Kostnadseffektivt og raskt å utføre sammenlignet med CT eller MR.

• Veiledning for Intervensjoner:

  • Realtidsbilder kan brukes til å guide prosedyrer som drenering og biopsier.

• Doppler-Funksjoner:

  • Moderne maskiner kan vurdere blodstrøm i arterier og vener.[6]

Begrensninger ved MSK-Ultralyd

• Kostnader:

  • Utstyr kan koste mellom 10 000 og 700 000 kroner, avhengig av spesifikasjoner og funksjoner.[8]

• Kompleksitet:

  • Krever omfattende kunnskap om anatomi og opplæring for å tolke bilder nøyaktig.[7][9]

• Begrenset Penetrasjon:

  • Tett vev kan blokkere ultralydsbølger, noe som reduserer bildeoppløsningen for dypere strukturer.[9]

• Refleksjon fra Bein:

  • Lydbølger reflekteres tilbake fra bein, noe som gjør det vanskelig å vurdere beinstrukturer.[9]

• Anisotropi:

  • Strukturene kan bli dårlig synlige dersom lydbølgene ikke er vinkelrette på målet.[7]

Hvem Kan Utføre MSK-Ultralyd?

• Radiologer og Ikke-Radiologer:

  • Mange helsepersonell, inkludert fysioterapeuter, kan bruke MSK-ultralyd etter nødvendig opplæring.

• Sertifisering:

  • Sertifiseringer som Registered in Musculoskeletal Sonography (RMSK) er tilgjengelige gjennom organisasjoner som Alliance for Physician Certification and Advancement (APCA).

• Krav til Sertifisering:

  • Gyldig lisens som fysioterapeut.

  • Attestasjon om å ha utført minst 150 ultralydundersøkelser de siste tre årene.

  • Dokumentasjon av en pasientlogg som viser 150 ultralydundersøkelser.[11]

Denne omfattende tilnærmingen til MSK-ultralyd sikrer nøyaktige vurderinger og forbedrer pasientbehandlingen ved å kombinere teknisk kompetanse og moderne teknologi.

Klinisk Relevans for Fysioterapeuter

Muskelskjelett-ultralyd (MSK-ultralyd) er et verdifullt diagnostisk verktøy som fysioterapeuter kan benytte for å støtte behandlingsprosessen. Selv om det ofte brukes som et supplement til MR-undersøkelser, har MSK-ultralyd den fordelen at terapeuter kan unngå å henvise pasienter videre for bildeundersøkelser. Det gir også mulighet for å observere vev og leddstrukturer i sanntid gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Dette kan være avgjørende for å overvåke endringer i vevets struktur og arkitektur under behandling og for å vurdere om subjektive og objektive funn stemmer overens med terapeutens diagnostiske hypotese.

Eksempel: Klinisk Kasus

• Pasient: 52 år gammel kvinne med ensidig skuldersmerte.

• Symptomer: Begrenset abduksjon, fleksjon og utadrotasjon, kombinert med nattlige smerter.

• Bakgrunn: Symptomene startet etter et fall hvor pasienten tok seg for med utstrakt arm (FOOSH – Fall On Outstretched Hand).

• Mistenkt Diagnose: Rotatorcuff-patologi.

Ved bruk av MSK-ultralyd kan terapeuten undersøke skulderens vev og strukturer for å bekrefte diagnosen og overvåke eventuelle strukturelle endringer gjennom behandlingsforløpet.

Pasientperspektiv

Diagnostisk ultralyd gir terapeuter mulighet til å forklare pasientens tilstand på en mer visuell og forståelig måte. Mange pasienter sliter med å forstå sin diagnose når den formidles gjennom tradisjonelle metoder. Ved å bruke ultralyd kan fysioterapeuten visuelt demonstrere skaden eller tilstanden, noe som kan:

• Øke pasientens tillit til diagnosens nøyaktighet.

• Redusere bekymring og usikkerhet rundt tilstanden.

• Forbedre pasientens behandlingsutfall gjennom økt engasjement og forståelse.

Anvendelse av Ultralyd i Idrettsskader

Den diagnostiske presisjonen i ultralyd ved idrettsskader forbedres stadig takket være teknologiske fremskritt som gir høyoppløselige bilder. MSK-ultralyd kan raskt og nøyaktig illustrere vevsskader ved bruk av todimensjonale gråtonebilder og blodstrøm gjennom fargedoppler- og power-doppler-teknikker. Dette gjør ultralyd til et foretrukket verktøy for å vurdere bløtvevsskader dynamisk.

Diagnostisering av Idrettsskader med MSK-Ultralyd

Ultralyd kan påvise skader i:

• Muskler

• Sener

• Ligamenter

• Bursa

• Beinstruktur

• Brusk

• Subkutant vev

Med kompakte og bærbare ultralydmaskiner har diagnostikken blitt mer tilgjengelig, noe som muliggjør rask vurdering av skader direkte på idrettsbanen.

Oppsummering

MSK-ultralyd gir fysioterapeuter et kraftig verktøy for å forbedre både diagnostikk og pasientopplæring. Ved å integrere ultralyd i klinisk praksis kan terapeuter ikke bare forbedre diagnostisk nøyaktighet, men også styrke pasientens forståelse og engasjement, noe som fører til bedre resultater og mer effektive behandlingsprosesser.

Kilder

1.   WHO Study Group. Training in Diagnostic Ultrasound: Essentials, Principles and Standards. Spain; 1998. Available from: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/42093/WHO_TRS_875.pdf?sequence=1 (last accessed 22.9.2019).

2.   Varela T. Week twelve: Diagnostic imaging [unpublished lecture notes]. DPT551: Principles of Clinical Medicine, Arkansas Colleges of Health Education; lecture given 2022 Nov 02.

3.   NIBIB gov. How Ultrasound Works. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=I1Bdp2tMFsY (last accessed 22.9.2019).

4.   Students of Musculoskeletal PT. Performance of MSK US. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=nmwymSMe20U (last accessed 4.4.2023).

5.   Students of Musculoskeletal PT. Transducer Movements. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=kXyOqMi30Uk (last accessed 4.4.2023).

6.   Beggs I. Musculoskeletal Ultrasound. 1st edition. Philadelphia: LWW; 2014 [cited 2023 Apr 4]. Available from: https://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&AuthType=ip,shib&db=e000xna&AN=1484402&site=eds-live.

7.   Roberts S. Ultrasound - Pros and Cons. [Internet]. [Place unknown]: ESPA; c2023. Available from: https://www.euroespa.com/science-education/specialized-sections/espa-pain-committee/us-regional-anaesthesia/ultrasound-pros-and-cons/ (last accessed 4.4.2023).

8.   Ultrasound Machines and Medical Imaging Equipment [Internet]. [Place unknown]: Ultrasound Solutions Corp.; c2022. How much does an ultrasound machine cost – 11 factors to consider. 2022 May 20 [cited 2023 Apr 4]. Available from: https://www.uscultrasound.com/ultrasound-machine-cost/.

9.   Baloch N, Hasan OH, Jessar MM, Hattori S, Yamada S. “Sports Ultrasound,” advantages, indications and limitations in upper and lower limbs musculoskeletal disorders. International Journal of Surgery. 2018 Jun 1;54:333-40.

10.   Smith J, Finnoff JT. Diagnostic and interventional musculoskeletal ultrasound: part 1. Fundamentals. PM&R. 2009 Jan 1;1(1):64-75.

11.   Alliance for Physician Certification and Advancement. RMSK for Physical Therapists [Internet]. Rockville, MD: Inteleos Inc.; 2023 [cited 2023 Apr 6]. Available from: https://www.apca.org/msk-physical-therapists/.

12.   Faltus J, Boggess B, Bruzga R. The use of diagnostic musculoskeletal ultrasound to document soft tissue treatment mobilization of a quadriceps femoris muscle tear: a case report. International Journal of Sports Physical Therapy. 2012 Jun;7(3):342.

13.   Wheeler P. What do patients think about diagnostic ultrasound? A pilot study to investigate patient-perceived benefits with the use of musculoskeletal diagnostic ultrasound in an outpatient clinic setting. International Musculoskeletal Medicine. 2010 Jun 1;32(2):68-71.

14.   Chiang YP, Wang TG, Hsieh SF. Application of ultrasound in sports injury. Journal of Medical Ultrasound. 2013 Mar 1;21(1):1-8. Available from: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S092964411300009X (last accessed 22.9.2019).