Undersøkelse Hjertesykdommer

En grundig fysioterapeutisk undersøkelse er avgjørende for å kartlegge pasientens helsetilstand ved hjertesykdommer. Målet med undersøkelsen er å identifisere og definere pasientens problemer nøyaktig, samt å vurdere pasientens funksjonsnivå og eventuelle begrensninger. Vurderingen baseres både på en grundig subjektiv vurdering av pasientens egenopplevde plager, og en objektiv vurdering av kliniske funn. Uten en systematisk og nøyaktig vurdering vil det være vanskelig å utarbeide en målrettet og effektiv behandlingsplan. Når behandlingen er startet, er det også viktig å kontinuerlig vurdere effekten av tiltakene i forhold til pasientens problemer og målsettinger.

Datainnsamling

Første del av undersøkelsen inneholder innsamling av pasientens personopplysninger. Dette inkluderer:– Navn– Alder– Adresse– Telefonnummer– Sykehusnummer eller annen identifikasjon– Henvisende lege– Diagnose og årsak til henvisning (hvis tilgjengelig).

Andre del av databaseseksjonen omfatter pasientens sykehistorie:– Nåværende symptomer og plager (f.eks. brystsmerter, tungpustethet, tretthet)– Tidligere sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer eller andre relevante tilstander– Medisiner pasienten bruker– Familiehistorie med fokus på hjertesykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og lignende– Sosialhistorie: boforhold, arbeid, fysisk aktivitetsnivå og livsstil.

Denne grundige innhentingen av bakgrunnsinformasjon gir et viktig utgangspunkt for den videre fysioterapeutiske vurderingen og planleggingen av behandlingen.

Subjektiv vurdering

En grundig subjektiv vurdering er avgjørende for å kartlegge pasientens symptombilde, samt å avdekke risikofaktorer og årsakssammenhenger knyttet til hjertesykdommer. Denne delen av undersøkelsen danner grunnlaget for videre klinisk resonnering og prioritering av tiltak.

Hovedsymptomer og kliniske tegn

Ved fysioterapeutisk vurdering av pasienter med hjertesykdommer bør man spesielt fokusere på følgende symptomer:

1. Brystsmerter

   Brystsmerter er et vanlig symptom som kan indikere hjerteproblemer. Det er viktig å kartlegge:– Lokalisasjon: hvor smerten sitter (for eksempel retrosternalt, venstre side eller utstråling til nakke/arm)– Når den oppstår: for eksempel under aktivitet, i hvile eller om natten– Intensitet: mild, moderat eller alvorlig smerte– Type: trykkende, stikkende, brennende eller klemmende– Varighet: sekunder, minutter eller timer– Utløsende og lindrende faktorer: forverres ved fysisk anstrengelse, bedres ved hvile eller nitroglyserin– Stråling: ut i venstre arm, kjeve eller rygg– Andre ledsagende symptomer: kortpustethet, kaldsvetting, kvalme, hjertebank, angst eller uro.

2. Hjertebank (palpitasjoner)

   Palpitasjoner beskrives ofte som en følelse av at hjertet «hopper over et slag», slår raskt, uregelmessig eller hardt. Det er viktig å vurdere:– Når oppstår det? Under hvile, aktivitet eller ved stress?– Varighet: sekunder eller minutter– Samtidige symptomer: svimmelhet, besvimelse eller brystsmerter.

3. Dyspné (tungpustethet)

   Vurder om pasienten opplever dyspné i hvile eller ved aktivitet. Undersøk:– Ortoptisk dyspné: tungpustethet når man ligger flatt, som lindres ved å sitte opp– Paroksysmal nattlig dyspné: oppvåkning med tungpustethet etter noen timers søvn– Anstrengelsesdyspné: ved gange, trapper eller lett aktivitet– Tilstedeværelse av hoste eller pipelyder.

4. Hevelse eller ødem

   Vurder om pasienten har hevelse i ben, ankler eller føtter. Spør:– Når på dagen er hevelsen mest uttalt (morgen/kveld)?– Forbedres eller forverres den med hvile eller aktivitet?

Risikofaktorer og sykehistorie

For å danne et helhetlig bilde av pasientens risiko for hjertesykdommer, bør følgende faktorer kartlegges:

– Familiehistorie: forekomst av hjerte- og karsykdommer, hypertensjon, diabetes eller hyperlipidemi.– Livsstilsfaktorer: røyking, fysisk aktivitet, kosthold, alkohol- og rusbruk.– Medikamentbruk: blodfortynnende, antihypertensiva, kolesterolsenkende medisiner.– Tidligere sykdommer: hjerteinfarkt, hjertesvikt, klaffefeil eller andre relevante diagnoser.– Sosialt: boforhold, støtteapparat og daglige aktiviteter.

Andre kliniske spørsmål– Om pasienten opplever smerter i beina ved gange (claudicatio), nummenhet, prikking, eller hevelse.– Om det er endringer i huden på bena, for eksempel kald hud, blekhet, rødhet eller synlige vener.– Om det er sår eller hudforandringer som ikke gror.

En systematisk kartlegging av disse aspektene gir et solid grunnlag for å planlegge videre fysioterapi og prioritere tiltak som fremmer pasientens helse, funksjon og livskvalitet.

Objektiv vurdering

Målet med den objektive vurderingen er å kartlegge pasientens kliniske tilstand så nøyaktig som mulig. En grundig objektiv vurdering gjør det mulig å sette en presis diagnose og gir et godt utgangspunkt for å planlegge videre behandling og oppfølging. Den objektive vurderingen baseres på et strukturert rammeverk som omfatter både generelle observasjoner, spesifikke målinger og funksjonelle tester. Målet er å skaffe informasjon om pasientens sirkulasjonsstatus, respirasjonsfunksjon, væskebalanse og eventuelle tegn på overbelastning, samt å identifisere risikofaktorer som kan påvirke sykdomsforløpet. En nøye utført objektiv vurdering legger grunnlaget for en målrettet behandlingsstrategi og gjør det mulig å overvåke effekten av igangsatte tiltak.

Målinger

I objektiv vurdering av pasienter med hjertesykdommer er det avgjørende å samle inn relevante fysiologiske parametre. Dette inkluderer måling av høyde og vekt, kroppstemperatur, elektrokardiografi (EKG), blodtrykk, sentralt venetrykk, væskebalanse, samt parametre som hjertets minuttvolum, slagvolum, hjertefrekvens, ejeksjonsfraksjon og lungearterietrykk (PAOP). I tillegg bør det gjennomføres en vurdering av kardiopulmonal funksjon ved hjelp av tester som CPET (cardiopulmonary exercise testing), Bruce-protokoll, Balke-protokoll, og Naughton-protokoll.

Klinisk undersøkelse

Inspeksjon er en sentral del av den objektive vurderingen, der man observerer pasientens allmenntilstand, kroppsholdning og bevissthetsnivå. Viktige observasjoner inkluderer hudfarge, hudtekstur, hudtemperatur, diaphorese (svette) og eventuelle tegn på cyanose eller perifere ødemer. Hudens turgor vurderes for å avdekke dehydrering eller væskeoverskudd. Videre undersøkes de store blodkarene på halsen, inkludert vurdering av carotispuls og jugularvenetrykk, som gir viktig informasjon om intravaskulært trykk og hjertets fylningstilstand.

Palpasjon

Palpasjon er avgjørende for å vurdere pulskvalitet og rytme, samt for å identifisere patologiske pulsasjoner. Den apikale pulsasjonen vurderes nøye med hensyn til lokalisasjon, intensitet, amplitude og varighet, og skal samsvare med carotispulsen. Palpasjon av ekstremitetene omfatter vurdering av hudtemperatur, tekstur og eventuelt ødem, samt vurdering av kapillærfyllingstid og perifer pulsstatus (radialis, femoralis, poplitea, dorsalis pedis og tibialis posterior).

Måleinstrumenter

For å gjennomføre en grundig og presis vurdering av pasienter med hjertesykdommer er det viktig å benytte standardiserte måleinstrumenter. Disse instrumentene bidrar til å kvantifisere funn, vurdere behandlingsrespons og sammenligne resultater over tid. Noen sentrale måleinstrumenter inkluderer:

• Borgs skala for anstrengelse: Brukes til å vurdere pasientens subjektive opplevelse av pustebesvær eller anstrengelse under fysisk aktivitet. Gir verdifull informasjon om treningstoleranse og brukes som styringsverktøy for treningsintensitet.

• 6-minutters gangtest (6MWT): En submaksimal test som vurderer pasientens funksjonelle kapasitet og utholdenhet. Testen er enkel å gjennomføre og godt validert for pasienter med hjertesykdommer.

• Shuttle walk test: En progressiv test med stigende tempo, nyttig for å vurdere treningskapasitet og responser på rehabilitering.

• CPET (Cardiopulmonary Exercise Testing): Gullstandarden for vurdering av hjerte-lungefunksjon under belastning. Gir detaljert informasjon om VO₂max, ventilasjon, anaerob terskel og hjerterespons.

• Pulsmåling (hvilepuls og under belastning): Måles manuelt eller med elektroniske pulsmålere for å vurdere hjerterytme, frekvens og eventuelle uregelmessigheter.

• Blodtrykksmåling: Utføres i hvile og eventuelt under aktivitet for å avdekke hypertensjon eller hypotensjon under belastning.

• Sentralt venetrykk (CVP): Målt ved behov i samarbeid med medisinsk personell. Indikerer fyllingstrykk og væskestatus hos pasienter med hjertesvikt.

En systematisk og grundig objektiv vurdering av pasienter med hjertesykdommer er avgjørende for å kunne identifisere patologiske funn og iverksette riktige tiltak. Det er viktig å dokumentere alle observasjoner og målinger nøye for å sikre kontinuitet i oppfølgingen og for å kunne evaluere effekten av behandlingen.

Kilder:

1. Pryor, J. A. (Ed.). (2010). Physiotherapy for respiratory and cardiac problems. Royal Brompton Hospital, London, UK.

2. Fritz, D. PhD, APRN, FNP-BC, & McKenzie, P. MSN, APRN, ANP-BC. (2008). Cardiopulmonary Physiotherapy.