Wilsons test (kne)
- Fysiobasen
- 11. juli
- 2 min lesing
Wilson’s test er en klinisk test som benyttes ved mistanke om osteochondritis dissecans (OCD) i kneet – en tilstand der et område av leddbrusken og underliggende benvev løsner fra femurkondylen. Testen brukes primært til å identifisere smerte forårsaket av benkontakt ved spesifikke bevegelsesbaner i kneleddet¹.
Klinisk relevant anatomi
Osteochondritis dissecans rammer oftest mediale femurkondyl, spesielt den vektbærende delen som utsettes for gjentatt belastning. Dette området ligger i kontakt med tibia når kneet er bøyd og tibia er rotert innover (internrotasjon). Ved OCD oppstår det ofte et avgrenset område med nekrose og mulig løsrivelse av en bruskskive eller benbruskfragment².
Strukturen som primært er involvert:
Subkondralt ben i mediale femurkondyl
Bruskoverflaten
Synovialkapsel og intraartikulær posisjonering
OCD forekommer hyppigst hos unge og aktive individer, og kliniske tester må derfor være skånsomme, men målrettede.
Utførelse av Wilson’s test
Testen er enkel å gjennomføre og krever ingen spesialutstyr.
Posisjonering:
Pasienten sitter på benken med kneet bøyd i 90° og bena hengende fritt.
Terapeuten holder pasientens fot og ankel og fører tibia i internrotasjon.
Utførelse:
Pasienten blir bedt om å gradvis strekke (ekstendere) kneet mens tibia holdes i internrotasjon.
Når kneet nærmer seg 30° fra full ekstensjon, spør man pasienten om smerte oppstår.
Hvis smerte oppstår, roteres tibia tilbake til nøytral (eksternrotasjon).
Tolkning:
Testen er positiv dersom pasienten opplever lokalisert knesmerte rundt 30° ekstensjon i internrotasjon, og at smerten forsvinner straks tibia eksternroteres igjen¹⁻³.
Praktisk tolkning
Smerten skyldes at en løs benfragment eller ustabil brusksone presses mot motsatt leddflate under internrotasjon og ekstensjon.
Når tibia eksternroteres, avlastes det affiserte området, og smerten avtar momentant.
Testen gjenspeiler dermed mekanisk impingement av det osteokondrale lesjonen.
Kliniske betraktninger
Wilson’s test er:
Mest sensitiv ved OCD i mediale femurkondyl
Lite nyttig ved laterale lesjoner eller ved fravær av mekanisk impingement
En test som krever pasientens samarbeid, og som ikke egner seg for pasienter med sterk smerte eller akutt hevelse
Testen må utføres langsomt og med god verbal veiledning. Pasientens egne opplevelser og presis lokalisering av smerte er avgjørende for tolkningen.
Evidens og begrensninger
Per i dag finnes det ingen validerte studier som systematisk har undersøkt sensitivitet, spesifisitet eller inter-rater reliabilitet for Wilson’s test⁴. Dette gjør den til en hypotese-genererende test, snarere enn en diagnostisk gullstandard.
Klinikere bør derfor:
Bruke testen som en indikasjon på mulig OCD
Kombinere funnet med klinisk bilde og MR
Ikke basere endelig vurdering kun på testen alene
Klinisk sammenheng
Wilson’s test benyttes oftest ved:
Tenåringer og unge voksne med uforklarlig knesmerte
Belastningsrelaterte smerter uten akutt traume
Mistanke om mekaniske symptomer som låsning eller klikking
Ved positiv test, bør pasienten henvises til bildediagnostikk, helst MR, for å vurdere lesjonens størrelse, stabilitet og behov for kirurgisk vurdering.
Oppsummering
Wilson’s test er en enkel, men lite validert klinisk test for osteochondritis dissecans i kneet. Ved korrekt utførelse og tolking kan den gi verdifulle kliniske indikasjoner, men bør aldri stå alene som diagnostisk grunnlag. Testens verdi øker i kombinasjon med bildediagnostikk og grundig anamnese.
Kilder:
Conrad JM, Stanitski CL. Osteochondritis dissecans: Wilson’s sign revisited. Am J Sports Med. 2003;31(5):777–778. https://doi.org/10.1177/03635465030310052301
Gjennomgått - trukket
Wilson JN. A diagnostic sign in osteochondritis dissecans of the knee. J Bone Joint Surg Am. 1967;49(3):477–480. https://doi.org/10.2106/00004623-196749030-00006
Wilson test
