Er det farlig å drikke for mye vann?

Vi får stadig høre at vi må drikke mer vann. Rådene er overalt: "Hold deg hydrert!", "Vann er nøkkelen til god helse!", og "Drikk før du blir tørst!" Men kan dette budskapet tas for langt? Finnes det faktisk en grense for hvor mye vann som er trygt å drikke i løpet av en dag? Svaret på dette spørsmålet er viktigere enn mange tror, for ja — det er faktisk mulig å drikke for mye vann, og konsekvensene kan i verste fall være alvorlige.

La oss gå grundig gjennom hva som skjer i kroppen når vi drikker vann, hvor grensene går, og hva forskningen sier om risikoen ved overhydrering.

Vannets rolle i kroppen

Før vi ser på farene ved for mye vann, er det viktig å forstå hvilken avgjørende rolle vann spiller for helsen vår. Vann utgjør omtrent 50–70 % av kroppsvekten vår¹, og er nødvendig for nesten alle kroppens funksjoner:

• Transport av næringsstoffer og oksygen

• Temperaturregulering gjennom svette

• Smøring av ledd

• Opprettholdelse av blodvolum og blodtrykk

• Utskillelse av avfallsstoffer gjennom urin og svette²

Kort sagt, uten tilstrekkelig væske kan vi ikke overleve. Men like viktig som å unngå dehydrering, er det å forstå at balansen også kan tippe motsatt vei.

Hva skjer når man drikker for mye vann?

Når vi drikker store mengder vann på kort tid, kan kroppen få problemer med å kvitte seg med overskuddet raskt nok. Nyrene våre, som er ansvarlige for å regulere væskebalansen, kan normalt skille ut omtrent 0,8 til 1 liter vann per time³.

Dersom vi overstiger denne kapasiteten, risikerer vi at vannet akkumuleres i kroppen. Dette kan føre til en tilstand som kalles hyponatremi, også kjent som "vannforgiftning".

Hyponatremi oppstår når natriumkonsentrasjonen i blodet blir unormalt lav fordi overskuddet av vann "fortynner" elektrolyttene. Dette forstyrrer cellenes funksjon, og spesielt hjernen er sårbar fordi cellene kan begynne å svelle opp⁴.

Symptomer på hyponatremi

Symptomene på hyponatremi varierer fra milde til alvorlige, og kan inkludere⁵:

• Hodepine

• Kvalme og oppkast

• Forvirring

• Muskelkramper eller svakhet

• Kramper

• I alvorlige tilfeller: koma eller død

Det er verdt å merke seg at dette sjelden skjer i dagliglivet for friske mennesker som drikker normalt i løpet av dagen. Men risikoen øker ved ekstreme væskeinntak over kort tid, særlig i kombinasjon med fysisk aktivitet hvor elektrolyttap via svette allerede er høyt.

Hvem er mest utsatt?

Det er noen grupper som er mer utsatt for å drikke for mye vann:

• Idrettsutøvere: Spesielt maratonløpere og triatleter, som drikker store mengder vann over kort tid uten tilstrekkelig elektrolyttinntak⁶.

• Personer med visse sykdommer: For eksempel nyresykdom, hjertesvikt eller leverproblemer, som allerede har nedsatt evne til å håndtere væskebalanse⁷.

• Psykogen polydipsi: En psykiatrisk tilstand hvor personen føler et ukontrollerbart behov for å drikke vann, selv når kroppen ikke trenger det⁸.

Hva sier anbefalingene?

Helsedirektoratet anbefaler at friske voksne får i seg omtrent 2–2,5 liter væske om dagen fra alle kilder, inkludert mat⁹. Dette tilsvarer cirka 6–8 glass vann per dag. Under trening eller varmt vær kan behovet øke, men det anbefales å drikke etter tørste og ikke presse i seg store mengder væske over kort tid¹⁰.

Amerikanske Institute of Medicine (IOM) oppgir at det generelle væskebehovet for menn er omtrent 3,7 liter per dag, og for kvinner 2,7 liter per dag, men understreker at disse tallene inkluderer væske fra all mat og drikke¹¹.

Hvor går grensen for for mye?

En tommelfingerregel fra forskning antyder at inntak over 1 liter vann per time over flere timer kan være risikabelt, spesielt uten elektrolytter¹².

Det finnes eksempler på at inntak på 3–4 liter på kort tid kan utløse hyponatremi, men dette avhenger sterkt av individuelle faktorer som fysisk aktivitet, svette, nyrefunksjon og kroppsstørrelse.

Er sportsdrikke løsningen?

Sportsdrikker som inneholder elektrolytter kan redusere risikoen for hyponatremi under langvarig fysisk aktivitet, men også her gjelder det å bruke sunn fornuft. De er ikke nødvendige for vanlige daglige aktiviteter, men kan være nyttige ved intens trening i varme omgivelser¹³.

Konklusjon

Ja, det er faktisk mulig å drikke for mye vann, men for de aller fleste som følger kroppens tørstefølelse og holder seg innenfor normale inntak, er risikoen svært lav. De alvorlige tilfellene av vannforgiftning er sjeldne og oppstår vanligvis i situasjoner med ekstrem væskebelastning over kort tid, eller ved spesielle medisinske tilstander.

Det beste rådet er enkelt: Lytt til kroppen. Drikk når du er tørst, tilpass væskeinntaket ved fysisk aktivitet og varmt vær, men unngå å drikke overdrevne mengder vann raskt uten behov.

Kilder:

1. Popkin, B. M., D'Anci, K. E., & Rosenberg, I. H. (2010). Water, hydration, and health. Nutrition Reviews.

2. Jequier, E., & Constant, F. (2010). Water as an essential nutrient: The physiological basis of hydration. European Journal of Clinical Nutrition.

3. Institute of Medicine. (2004). Dietary reference intakes for water, potassium, sodium, chloride, and sulfate. National Academies Press.

4. Rosner, M. H. (2018). Hyponatremia and hypernatremia: Disorders of water balance. Critical Care Clinics.

5. Sterns, R. H. (2015). Disorders of plasma sodium — Causes, consequences, and correction. New England Journal of Medicine.

6. Hew-Butler, T., Loi, V., Pani, A., & Rosner, M. H. (2017). Exercise-associated hyponatremia: 2017 update. Frontiers in Medicine.

7. Clark, B. A., & Shannon, R. P. (2011). Body fluid homeostasis and the role of the kidneys. Current Opinion in Nephrology and Hypertension.

8. Illowsky, B. P., & Kirch, D. G. (1988). Polydipsia and hyponatremia in psychiatric patients. American Journal of Psychiatry.

9. Helsedirektoratet. (2023). Anbefalinger om væskeinntak. Helsedirektoratet.no.

10. Sawka, M. N., & Montain, S. J. (2000). Fluid and electrolyte supplementation for exercise heat stress. American Journal of Clinical Nutrition.

11. Institute of Medicine. (2005). Dietary Reference Intakes for Water. National Academies Press.

12. Noakes, T. D., & Speedy, D. B. (2006). Case proven: Exercise associated hyponatremia is due to overdrinking. British Journal of Sports Medicine.

13. Maughan, R. J., & Shirreffs, S. M. (2010). Dehydration and rehydration in competitive sport. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.