Er is eller varme best ved skader?

Det er et spørsmål som dukker opp hos både idrettsutøvere, mosjonister og folk flest i hverdagen. Svaret er ikke alltid så enkelt som man skulle tro, fordi det kommer an på flere faktorer – blant annet hvilken type skade det er snakk om, når skaden har oppstått, og hvilket mål man har med behandlingen. For å forstå dette bedre, er det nyttig å først forklare hva som faktisk skjer i kroppen ved en skade.

Hva skjer i kroppen når du blir skadet?

Når du pådrar deg en akutt skade, som for eksempel en overtråkk, et slag eller en strekk i muskulaturen, reagerer kroppen med en umiddelbar betennelsesprosess. Dette er kroppens naturlige måte å starte reparasjonsprosessen på. Det som kjennetegner denne prosessen, er hevelse, varme, rødhet og smerte i området. Kroppen sender ekstra blod til området for å frakte med seg næringsstoffer og immunceller som skal rydde opp i skaden. Selv om dette er en nødvendig del av helingsprosessen, fører det også til ubehag og funksjonstap, og det er her vi ofte tyr til is eller varme for å lindre symptomene.

Når er is det beste valget?

Is brukes primært ved akutte skader. I de første timene og dagene etter at skaden har oppstått, kan nedkjøling bidra til å redusere blodsirkulasjonen i det skadede området, og dermed dempe hevelse og inflammasjon. Is har også en lokal smertelindrende effekt, ved at den reduserer nerveledningshastigheten, noe som gjør at smerteopplevelsen dempes midlertidig¹.

Et typisk eksempel der is er nyttig, er en akutt ankelforstuing. Ved å legge is på det skadede området i 15–20 minutter av gangen, med minst én times pause mellom hver nedkjøling, kan man lindre smerten og redusere den verste hevelsen i den akutte fasen. Likevel er det viktig å understreke at isbehandling ikke nødvendigvis fremskynder selve tilhelingen – effekten handler først og fremst om symptomlindring².

Det er også viktig å bruke is med forsiktighet. For mye nedkjøling kan potensielt forsinke kroppens naturlige betennelsesrespons, som faktisk er nødvendig for at helingsprosessen skal gå sin gang. Derfor bør is kun brukes i den tidlige fasen, og helst de første 48–72 timene etter skaden³.

Gjenbrukbare isposer

Kjøp nå

Når bør man velge varme?

Varmebehandling brukes som regel ved mer langvarige eller kroniske plager, som stivhet, muskelspenninger eller gamle skader som ikke lenger er i en aktiv betennelsesfase. Varmebehandling øker blodsirkulasjonen i det aktuelle området, noe som bidrar til å myke opp vevet, øke bevegeligheten og gi en behagelig smertelindring.

Ved kroniske muskelspenninger, som for eksempel stiv nakke eller korsryggsmerter, kan varme være svært effektivt. Det bidrar til å redusere muskelspenningene, fremme avspenning og øke elastisiteten i bindevev og muskler. Varmen kan påføres på ulike måter, for eksempel ved hjelp av varmeputer, varmeflasker eller varme omslag. Dette kan gi god lindring og bedre forutsetninger for å gjennomføre bevegelser og øvelser⁴.

I tillegg kan varme brukes som en del av oppvarmingen før fysisk aktivitet, særlig ved stivhet eller gamle skader som trenger ekstra gjennomblødning før belastning. Varmen gir dermed en dobbel effekt: både umiddelbar lindring og forberedelse til bevegelse.

Hva sier forskningen?

Forskning viser at isbehandling har best dokumentert effekt i den umiddelbare fasen etter akutte skader, spesielt for å lindre smerte og redusere hevelse på kort sikt⁵. På den annen side er varmebehandling godt dokumentert for å redusere muskelstivhet og lette kroniske smerter, som ved artrose eller ryggsmerter⁶. Begge metodene har altså sin plass, men de brukes til forskjellige formål og på forskjellige tidspunkter i skadenes forløp.

Derfor er det viktig å forstå at is og varme ikke er direkte konkurrerende metoder, men heller to verktøy som brukes på forskjellige tidspunkt i skadeforløpet for å støtte kroppens naturlige prosesser.

Det er et spørsmål som dukker opp hos både idrettsutøvere, mosjonister og folk flest i hverdagen. Svaret er ikke alltid så enkelt som man skulle tro, fordi det kommer an på flere faktorer – blant annet hvilken type skade det er snakk om, når skaden har oppstått, og hvilket mål man har med behandlingen. For å forstå dette bedre, er det nyttig å først forklare hva som faktisk skjer i kroppen ved en skade.

Gjenbrukbar ispose

Kjøp nå

Hva skjer i kroppen når du blir skadet?

Når du pådrar deg en akutt skade, som for eksempel en overtråkk, et slag eller en strekk i muskulaturen, reagerer kroppen med en umiddelbar betennelsesprosess. Dette er kroppens naturlige måte å starte reparasjonsprosessen på. Det som kjennetegner denne prosessen, er hevelse, varme, rødhet og smerte i området. Kroppen sender ekstra blod til området for å frakte med seg næringsstoffer og immunceller som skal rydde opp i skaden. Selv om dette er en nødvendig del av helingsprosessen, fører det også til ubehag og funksjonstap, og det er her vi ofte tyr til is eller varme for å lindre symptomene.

Referanseliste

1. Bleakley, C. M., McDonough, S. M., & MacAuley, D. C. (2012). The use of ice in the treatment of acute soft-tissue injury: a systematic review of randomized controlled trials. The American Journal of Sports Medicine, 32(1), 251–261.

2. Van den Bekerom, M. P. J., Struijs, P. A. A., Blankevoort, L., Welling, L., van Dijk, C. N., & Kerkhoffs, G. M. M. J. (2012). What is the evidence for rest, ice, compression, and elevation therapy in the treatment of ankle sprains in adults? Journal of Athletic Training, 47(4), 435–443.

3. Nadler, S. F., Weingand, K., & Kruse, R. J. (2004). The physiologic basis and clinical applications of cryotherapy and thermotherapy for the pain practitioner. Pain Physician, 7(3), 395–399.

4. Brosseau, L., Yonge, K. A., Welch, V., Marchand, S., Judd, M., Wells, G. A., ... & Tugwell, P. (2003). Thermotherapy for treatment of osteoarthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4).

5. Hocutt, J. E. (1981). The cold facts: The role of cryotherapy in the treatment of sports injuries. Sports Medicine, 8(6), 36–45.