Sigdcelleanemi

Sigdcelleanemi er en arvelig blodsykdom preget av unormalt formede røde blodceller (RBC) som skyldes en defekt i hemoglobinmolekylet¹. Under normale forhold transporterer hemoglobin oksygen effektivt, men hos pasienter med sigdcelleanemi vil hemoglobinmolekylene klumpe seg sammen etter at oksygenet er avgitt, noe som gjør at erytrocyttene får en sigdformet struktur². Disse deformerte cellene blir stive og har vansker med å passere gjennom små blodkar, noe som fører til okklusjon, iskemi og vevsskade².

Sykdommen ble først beskrevet i 1919 av Dr. James Herrick, som beskrev en pasient fra Vestindia med anemi forårsaket av sigdformede røde blodceller³. Genfeilen i hemoglobinproteinet ble identifisert i 1956³.

Genetikk og årsak

Sigdcelleanemi er en autosomal recessiv sykdom, noe som betyr at en person må arve to kopier av det defekte genet for å utvikle sykdommen⁷. Genmutasjonen fører til at aminosyren valin erstatter glutaminsyre i hemoglobin, noe som endrer de røde blodcellers egenskaper og gir økt risiko for polymerisering og sigdform ved lavt oksygentrykk⁵. Dersom begge foreldrene er bærere, er det 25 % sjanse for at barnet arver sykdommen, 50 % sjanse for å være bærer og 25 % sjanse for å være genetisk frisk⁹.

Forekomst

Sigdcelleanemi forekommer hyppigst hos personer med afrikansk opprinnelse¹. I USA er det estimert at 50 000–70 000 personer har sykdommen, med omtrent 1 000 nye tilfeller årlig¹. I Afrika har omtrent 25 % av befolkningen i Vest- og Sentral-Afrika sigdcelletrekk, noe som gjør sykdommen svært vanlig⁵.

Klinisk presentasjon

Symptomer varierer fra person til person, men skyldes hovedsakelig okklusjon av små blodkar som gir akutt og kronisk vevsskade⁷. Pasienter opplever ofte såkalte smertefulle kriser, som kan vare i 5–6 dager⁷. Typiske symptomer er anemi med tretthet, blekhet og irritabilitet. Anfall kan utløses av fysisk anstrengelse, infeksjoner eller temperaturendringer.

Lungene: Sigdcellede celler kan binde seg til lungeendotelet og gi inflammasjon og akutt lungesyndrom, som manifesterer seg med brystsmerter, feber, hoste og tungpustethet⁵. Pulmonal hypertensjon kan også oppstå. Hjerneslag kan ramme unge pasienter og gi varig funksjonstap eller død⁵.

Komorbiditeter

Sigdcelleanemi medfører ofte flere tilleggskomplikasjoner⁵:

• Ikterus (gulsott): Oppstår fordi leveren ikke klarer å bryte ned de ødelagte blodcellene raskt nok, noe som gir opphopning av bilirubin.

• Hånd- og fotsyndrom: Oppstår når blodpropp danner seg i karene som forsyner metakarpale og metatarsale ben, noe som gir smerte, rødhet og nummenhet.

• Nekrose av milten: Milten er spesielt utsatt for blodpropp. Hos de fleste barn ødelegges milten tidlig i sykdomsforløpet, noe som gir økt infeksjonsrisiko⁸.

Systemisk affeksjon

Sigdcelleanemi kan forårsake utbredt skade i mange organsystemer⁵:

System	Vanlige komplikasjoner
Nevrologisk	Kramper, slag, meningitt.
Pulmonalt	Akutt lungeinfarkt, pneumoni, atelektase, akutt lungesyndrom.
Muskel/skjelett	Aseptisk nekrose, osteomyelitt, hånd- og fotsyndrom.
Øye	Blindhet, retinopati.
Urogenitalt	Eklampsi, nokturi, hematuri.
Dermatologisk	Staseulcerasjoner på hender, ankler og føtter.
Andre organer	Splenomegali, akutt hepatomegali, gallestein.

Behandling

Behandlingen av sigdcelleanemi er hovedsakelig symptomatisk og støttende, da det ikke finnes en kur for sykdommen⁵. Viktige tiltak inkluderer:

• Smertelindring under kriser.

• God hydrering for å redusere risikoen for okklusjon.

• Forebygging av infeksjoner med vaksinasjoner og eventuelt profylaktiske antibiotika.

• Regelmessig kontroll for organsvikt.

• Hydroksyurea, et medikament som kan øke produksjonen av føtalt hemoglobin og dermed redusere hyppigheten av kriser.

• Blodtransfusjoner ved alvorlig anemi eller ved forebygging av slag.

Differensialdiagnoser

Andre tilstander kan gi lignende symptomer og bør vurderes ved diagnostikk:

• Thalassemi.

• Jernmangelanemi.

• Autoimmune hemolytiske anemier.

• Hemoglobinopatier.

Diagnostiske tester og laboratorieprøver

I USA blir alle nyfødte screenet for sigdcelleanemi. Dette gjøres ved analyse av blod fra navlestrengen ved bruk av en sigdcelle-turbiditetstest for å påvise unormalt hemoglobin⁸. Elektroforese kan også benyttes for å separere hemoglobintypene og identifisere tilstedeværelse av sigdcelleanemi⁸. Prenatal diagnostikk er mulig allerede fra uke 10 ved bruk av fostervannsprøve (amniocentese) eller chorion villus sampling i uke 16⁵.

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan gi lignende symptomer og bør utelukkes ved diagnostikk⁵:

• Kronisk anemi: Lavt antall røde blodceller som gir tretthet, svimmelhet, hodepine og tungpustethet.

• Pneumoni: Betennelse i lungene med hoste, feber, hodepine, frysninger og tungpustethet.

• Galleblæresykdom: Gallestein eller kolecystitt med magesmerter, kvalme, nedre thoraxsmerter og feber.

• Revmatisk feber: Bakteriell infeksjon med polyartritt, feber, magesmerter og tungpustethet som kan skade hjerteklaffer¹¹.

Medisinsk behandling

Behandlingen fokuserer på symptomlindring, behandling av anemi og forebygging av komplikasjoner⁵. Viktige tiltak inkluderer hvile, intravenøs væsketilførsel og smertelindring ved akutte anfall⁵.

Medikamenter

• Hydroksyurea: Øker produksjonen av føtalt hemoglobin og reduserer antall anfall, sykehusinnleggelser og behov for blodtransfusjoner¹². Legemiddelet øker også vanninnholdet i røde blodceller og forbedrer cellenes fleksibilitet, noe som reduserer risikoen for kapillærokkklusjon.

• Smertelindring: Brukes etter alvorlighetsgrad:

  • Mild smerte: Ikke-opioid analgetika ± tilleggsmedikamenter.

  • Moderat smerte: Svak opioid (eller lav dose av sterk opioid) ± ikke-opioid ± tilleggsmedikamenter.

  • Sterk smerte: Sterk opioid ± ikke-opioid ± tilleggsmedikamenter¹³.

• Blodtransfusjon: Brukes ved akutt slag eller akutt lungesyndrom.

• Vasodilatatorer og antikoagulasjonsbehandling: For pulmonal hypertensjon.

• Føtalt hemoglobin-induksjon: Pågående forskning viser at induksjon av føtalt hemoglobin kan forebygge kriser.

Genetisk veiledning

Tilbyr rådgivning til par som bærer sigdcelletrekk og planlegger barn⁵. Rådgiveren forklarer sannsynligheten for å få et barn med sigdcelleanemi eller sigdcelletrekk, samt tilgjengelige alternativer.

Benmargstransplantasjon

Benmargstransplantasjon kan kurere sigdcelleanemi, og gir normal produksjon av røde blodceller. Behandlingen har vist bedring i både nevrologisk og pulmonal funksjon hos pasientene⁵. Siden den første transplantasjonen i 1984, har kliniske studier vist at 78 % av 116 pasienter var sykdomsfrie fire år etter behandlingen¹⁴. Risikoen for transplantasjonsavstøtning eller graft-versus-host disease er fortsatt en utfordring, men ny forskning med bruk av «facilitating cells» viser lovende resultater¹⁵.

Fysioterapi

Fysioterapeutens rolle har tradisjonelt vært beskjeden ved sigdcelleanemi, men kan være viktig for å bedre funksjon og livskvalitet¹⁶. Viktige tiltak inkluderer:

• Pasientopplæring: Om betydningen av fysisk aktivitet for å forebygge pulmonale og systemiske komplikasjoner.

• Respirasjonstrening: Pusteteknikker og bruk av inspirasjonstrener (spirometri) kan forebygge akutt lungesyndrom og atelektase og opprettholde lungekapasitet¹³.

• Sårbehandling: For staseulcera på hender, ben og føtter.

• Rehabilitering etter hjerneslag: For barn og unge med slag sekundært til sigdcelleanemi. Fysioterapi bør fokusere på styrke, funksjon og nevromuskulær rehabilitering.

• Vannterapi: Kan redusere smertefrekvens og øke respirasjonsmuskelstyrke, noe som igjen reduserer risiko for lungesykdom¹⁸.

• Gradert trening: Viktig å begynne forsiktig og øke intensiteten gradvis, med hyppige pauser for å unngå utmattelse. Anemi kan gi rask utmattelse, og kalde omgivelser bør unngås.

• Modaliteter: Kan brukes under akutte anfall, men dokumentasjonen for effekt er begrenset¹³.

Kilder:

1. Campbell NA, Reece JB. Biology: Seventh Edition. San Francisco; Pearson Education: 2005.

2. U.S. Department of Health; Human Services. Sickle Cell Anemia. National Institutes of Health. 2008. http://www.nhlbi.nih.gov/health/dci/Diseases/Sca/SCA_WhatIs.html

3. Brigham and Women’s Hospital. Brief History of Sickle Cell Disease. Harvard Medical School Research. 2002. http://sickle.bwh.harvard.edu/scd_history.html

4. Nemours. Kid’s Health Sickle Cell Disease. http://kidshealth.org/parent/medical/heart/sickle_cell_anemia.html

5. Goodman CC, Fuller KS. Pathology: Implications for the Physical Therapist. St. Louis; Saunders Elsevier: 2009.

6. Blackwell publishing. Evolution. 2010. http://www.blackwellpublishing.com/ridley/tutorials/The_theory_of_natural_selection__part_2_8.asp

7. Goodman CC, Snyder TK. Differential Diagnosis in Physical Therapy. China; Saunders Elsevier: 2000.

8. Sickle Cell Disease of America. What is Sickle Cell Disease. Sickle Cell Disease of America Website. 2005. http://www.sicklecelldisease.org (Accessed on February 28, 2010)

9. Dynamic. What Causes Sickle Cell Anemia? Corporate Wellness Development. 2007. http://www.oxyclinics.com/SickleCell2.html (accessed March 30, 2010).

10. Pathology Student. Sickle Cell Anemia. 2009. http://www.pathologystudent.com/?p=310

11. Web MD. Rheumatic Fever. eMedicine. 2010. http://emedicine.medscape.com/article/808945-overview (Accessed on April 6, 2010)

12. Rx List. Droxia. 2010. http://www.rxlist.com/droxia-drug.htm (accessed April 6, 2010)

13. Rees DC, Olujohungde AD, Parker NE et al. Guidelines for the Management of the Acute Painful Crisis in Sickle Cell Disease. British J of Haematology. 2003; 120: 744-752.

14. BMT for Sickle Cell Disease. Blood & Marrow Transplant Newsletter. 1998; 43(9). http://www.bmtinfonet.org/newsletters/issue43/sicklecell.html.

15. Ungar L. University of Louisville researcher may hold key to a cure for sickle cell disease. The Courier Journal 2010 Feb 21.: http://www.courier-journal.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/201002210300/FEATURES03/2210306.

16. Stewart M. Sickle Cell Disorder and Physiotherapy. Physiotherapy. 1997; 83: 333-339.

17. Bernard TJ, Goldenberg NA, Armstrong WA et al. Treatment of Childhood Arterial Stroke. Annals of Neurology. 2008; 63: 679-696.

18. Tinti G, Somera R, Valente FM, Domingo CR. Benefits of kinesiotherapy and aquatic rehabilitation on sickle cell anemia: a case report. Genetics and Molecular Research. 2010; 9: 360-364.