Semitendinosus

The semitendinosus muscle is a long, spindle-shaped muscle located in the posteromedial aspect of the thigh and is part of the hamstring group together with the biceps femoris (long head) and semimembranosus. These three muscles share several key characteristics: they cross both the hip and knee joints, originate from the ischial tuberosity, and are innervated by the tibial component of the sciatic nerve. Among them, semitendinosus is easily recognized by its long, prominent tendon, which gives the muscle its name.

This muscle plays an important role in hip extension, knee flexion, and internal rotation, and it also contributes significantly to pelvic stabilization during standing and gait. In addition, it forms part of the characteristic structure pes anserinus, together with sartorius and gracilis.

Origin

• Tuber ischiadicum

Musculus semitendinosus har sitt utspring fra den posteriore og mediale delen av tuber ischiadicum og deler dette utspringet med det lange hodet av biceps femoris. Utspringet skjer via en felles sene, hvor semitendinosus vanligvis ligger medialt og noe dypere enn biceps femoris.

Den proksimale tredelen består av en fusiform muskelbuk som gradvis går over i en lang sene omtrent ved midten av låret. Senen løper deretter distalt og medialt, bak den mediale femurkondylen, og passerer bak det mediale kollateralligamentet i kneleddet.

Feste

• Mediale overflate av den proximale tibia (via pes anserinus)

Distalt fester senen seg på den øvre mediale flaten av tibia, like inferiort for condylus medialis tibiae. Her inngår den i et felles senekompleks med gracilis og sartorius, kalt pes anserinus. Navnet betyr «gåsefot» og beskriver det karakteristiske vifteformede senemønsteret.

Plasseringen gjør senen til en viktig medialisator og internrotator av leggen i kneleddet, særlig i semiflektert stilling. Senen er adskilt fra ligamentum collaterale mediale via bursa anserina, som ofte er involvert ved bursitt i området.

Topografiske relasjoner

I låret ligger semitendinosus medialt for biceps femoris og mer overflatisk enn semimembranosus. Sammen danner disse musklene den superomediale begrensningen av fossa poplitea.

Ved knefleksjon kan semitendinosus palperes tydelig som den mest mediale og bakre senen av de tre strukturene medialt for knehasen.

Proksimalt er utspringet delvis dekket av gluteus maximus. Distalt ligger senen relativt overflatisk, noe som gjør den lett tilgjengelig for palpasjon, kliniske tester og kirurgisk senehøsting.

Relasjon til pes anserinus

Innenfor pes anserinus har semitendinosus følgende anatomiske plassering:

• Ligger dypere og mer posteriort enn sartorius

• Ligger inferoposteriort for gracilis

• Er adskilt fra de øvrige senene via individuelle bursae

Disse relasjonene er klinisk relevante ved pes anserinus bursitt, hvor inflammasjon i bursa under senekomplekset gir smerter medialt i kneet.

Innervering

Musculus semitendinosus innerveres av nervus ischiadicus, spesifikt den tibiale komponenten (L5–S2). Nerven har sitt utspring fra plexus sacralis og følger lårets bakre kompartment.

Innerveringen er motorisk og skjer via dype grener direkte inn i muskelbuken. Samme nerve forsyner også biceps femoris (caput longum) og semimembranosus, noe som gir funksjonell koordinering mellom hamstringsmusklene.

Ved affeksjon av nervus ischiadicus kan semitendinosus miste både styrke og koordinasjon, med redusert knefleksjon og svekket hofteekstensjon som klinisk konsekvens.

Blodforsyning

Semitendinosus har en sammensatt blodforsyning:

• Arteria profunda femoris

• Arteria circumflexa femoris medialis

• Arteria glutea inferior

• Arteria genus medialis inferior

Redusert sirkulasjon kan føre til nedsatt utholdenhet og forlenget restitusjon.

Funksjonell betydning i hofte og kne

Ved fiksert tibia:

• Ekstensjon i hofteleddet

• Oppretting av overkroppen ved fremoverbøyd stilling

• Internrotasjon av femur ved lett hoftefleksjon

Ved fiksert bekken:

• Fleksjon i kneleddet

• Internrotasjon av tibia i semiflektert kne

Postural og dynamisk stabilisering

Semitendinosus bidrar til bekkenstabilitet i frontalplanet ved ettbensstående.

Ved løping og raske retningsendringer fungerer muskelen som en dynamisk brems mot fremoverrotasjon av bekkenet og overekstensjon i hofteleddet.

Kliniske tilstander og risikofaktorer

Vanlige tilstander inkluderer:

• Hamstringsstrekk

• Tendinopati ved pes anserinus

• Bursa anserina bursitt

• Nevrogen svekkelse

Palpasjon og klinisk lokalisering

Semitendinosus palperes tydelig ved aktiv knefleksjon mot motstand.

Den palperes best:

• Proksimalt i bakre lår

• Medialt for biceps femoris

• Distalt som en stram sene medialt i knehasen

• Ved innsetting på pes anserinus på tibia

• Posteriort for sartorius

• Inferoposteriort for gracilis

Vurdering av muskelstyrke og funksjon

Manuell styrketesting av semitendinosus utføres vanligvis i mageleie med kneet flektert til omtrent 90 grader. Pasienten bes om å holde motstand mens terapeuten påfører kraft i retning kneekstensjon. Ved redusert styrke vil man ofte observere tidlig utmattelse eller tydelig nedsatt motstandskraft sammenlignet med frisk side.

Nevromuskulær kontroll vurderes best gjennom funksjonelle bevegelser som stiller krav til samspill mellom hofte, kne og bekken. Gange kan avsløre asymmetrisk hofte- og knebevegelse eller redusert kontroll i svingfasen. Ettbens stand brukes for å vurdere bekkenstabilitet og postural kontroll, mens trappegang tester samtidig hofteekstensjon og knefleksjon under belastning.

Ved mistanke om ruptur, overstrekking eller nevrologisk affeksjon er grundig side-til-side-sammenligning avgjørende.

Spesialtester

Modified Thomas Test

Modified Thomas Test brukes primært for å vurdere fleksibilitet i hoftebøyere, men kan også gi informasjon om stramhet i hamstrings. Pasienten ligger på rygg med ett ben trukket opp mot brystet, mens det motsatte benet får henge fritt uten støtte. Dersom semitendinosus eller øvrige hamstrings er stramme, vil testbenet ikke falle ned i nøytral hofteekstensjon, og kneet vil ofte forbli delvis strakt.

Puranen–Orava test

Puranen–Orava-testen benyttes for å provosere smerte ved tendinopati eller arrvev i bakre lår. Pasienten står med hoftefleksjon og plasserer foten på en forhøyning. Aktiv foroverbøyning med strakt kne kan reprodusere smerte lokalisert til bakre lår.

Nordic Hamstring Test

Nordic Hamstring Test vurderer eksentrisk styrke og kontroll i hamstrings. Pasienten kneler med anklene fiksert av en partner og senker overkroppen kontrollert fremover. Testen stiller høye krav til eksentrisk muskelarbeid og er sensitiv for både svakhet og restplager etter tidligere hamstringskader.

Kliniske observasjoner og feilstillinger

Ved ganganalyse kan svekket funksjon i semitendinosus gi redusert knefleksjon i svingfasen, økt kompensatorisk hoftefleksjon og bekkenhelling mot motsatt side i standfasen. Slike funn indikerer ofte nedsatt kraftutvikling eller dårlig nevromuskulær kontroll.

Ved overkompensasjon, for eksempel som følge av svekket gluteus maximus, kan semitendinosus bidra til et asymmetrisk bevegelsesmønster. Dette øker belastningen på mediale strukturer i kne og hofte og kan predisponere for overbelastningsplager.

Ved forkortet muskulatur kan pasienten vise redusert fleksibilitet i både aktive og passive tester, tydelig stramhet i bakre lår og økt drag på tibia. Dette kan gi økt belastning på mediale kneleddstrukturer, særlig ligamentum collaterale mediale og pes anserinus.

Postoperativ oppfølging og senetransplantat

Semitendinosus benyttes ofte som senetransplantat ved rekonstruksjon av fremre korsbånd. Selv om dette sjelden gir varig funksjonstap, krever postoperativ rehabilitering målrettet oppfølging. Viktige fokusområder inkluderer gradvis progresjon av eksentrisk styrke, nevromuskulær retrening av postural kontroll og tilpasning av fleksibilitet og senetoleranse.

I tidlig fase, vanligvis de første seks ukene, rettes oppmerksomheten mot smertelindring, hevelseskontroll og aktivering av omkringliggende muskulatur som gluteus og quadriceps. Mellomfasen innebærer gradvis styrkeøkning, mer vektbærende øvelser og økt fokus på balanse og kontroll. I sen fase inkluderes idrettsspesifikk retrening med progresjon mot løp, sprint og retningsendringer.

Ved korrekt progresjon og individuell tilpasning vil de fleste pasienter kunne gjenoppta full aktivitet med tilfredsstillende funksjon i både hofte og kne.

Øvelser for semitendinosus

Semitendinosus aktiveres mest effektivt i øvelser som kombinerer hofteekstensjon og knefleksjon, særlig under eksentrisk belastning og i posisjoner der muskelen arbeider i forlenget lengde. Dette reflekterer muskelens toleddede funksjon og rolle i både dynamisk bevegelse og postural kontroll.

Forskning viser at eksentriske øvelser, hofteekstensjonsøvelser og arbeid i lang muskellengde gir høyere EMG-aktivitet i semitendinosus sammenlignet med øvrige hamstringsmuskler.

Nordic hamstring curl gir svært høy eksentrisk aktivering og har dokumentert effekt i skadeforebygging. Glute-ham raise kombinerer konsentrisk og eksentrisk arbeid og stiller høye krav til kontroll i posterior kjede. Romanian deadlift belaster semitendinosus i forlenget posisjon og gir effektiv lengdebelastning. Ettbens hoftehev utfordrer både styrke og postural kontroll, mens øvelser som Swiss ball hamstring curl egner seg godt i tidlig og mellomfase rehabilitering.

Oppsummering og progresjon

Effektiv trening og rehabilitering av semitendinosus bør inkludere eksentrisk belastning, hofteekstensjonsarbeid, funksjonelle bevegelser og postural kontroll. En balansert kombinasjon av disse elementene gir optimal styrkeutvikling, funksjon og skadeforebygging. Øvelser må alltid tilpasses individuelt basert på pasientens funksjonsnivå, mål og belastningstoleranse.

Sources:

1. Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

2. Netter, F. (2019). Atlas of Human Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

3. Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

4. Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.